Franz Ferdinand og Sophie
Erkehertug Franz Ferdinand og hans kone Sophie, hertuginnen av Hohenberg, på trappen til rådhuset i Sarajevo fem minutter før de ble myrdet.
Av /The Guardian.
Attentatet i Sarajevo

Skuddene i Sarajevo: Tegningen viser Gavrilo Princip skyte mot Franz Ferdinand 28. juni 1914. Tegnet av Achille Beltrame, og publisert på førstesiden av den italienske avisen Domenica del Corriere 12. juli 1914.

Av /Domenica del Corriere.

Skuddene i Sarajevo er betegnelsen på attentatet mot den østerriksk-ungarske tronarvingen, erkehertug Franz Ferdinand og hans kone Sophie, hertuginnen av Hohenberg, 28. juni 1914. Attentatet ble utført av den bosnisk-serbiske Gavrilo Princip i Sarajevo.

Drapet resulterte i en konfrontasjon mellom Østerrike-Ungarn og Serbia som igjen skapte en krise mellom de europeiske stormaktene, den såkalte Julikrisen.

I ettertid er attentatet i Sarajevo ansett som den utløsende årsaken til første verdenskrig (1914–1918).

Attentatet

Franz Ferdinand hadde allerede overlevd et attentatforsøk om formiddagen 28. juni i Sarajevo, da en av Princips medsammensvorne hadde kastet en bombe mot erkehertugens bilkortesje. Bomben traff bilen han og hans kone satt i før den eksploderte foran neste bil i kolonnen. Flere tilskuere ble såret, men Franz Ferdinand og hans kone unnslapp uskadet.

Etter et besøk i byens rådhus var bilkortesjen på vei for å besøke de sårede fra det første attentatforsøket. Sjåføren fulgte ved en feiltagelse den opprinnelige ruteplanen for statsbesøket, noe som førte til at en av de gjenværende attentatmennene, Gavrilo Princip, ved en tilfeldighet befant seg ved siden av erkehertugens bil.

På nært hold løftet Princip en pistol og skjøt ekteparet med to skudd. Franz Ferdinand ble truffet i nakken og Sophie i magen. Begge døde i løpet av kort tid. Etter å ha utført angrepet forsøkte Princip å ta sitt eget liv, men han ble arrestert før han kom så langt.

Serbias rolle

Gavrilo Princip

Gavrilo Princip skjøt ekteparet Franz Ferdinand og Sophie. Han ble dømt til 20 års fengsel, og døde i fangenskap.

I den påfølgende etterforskningen ble det hevdet at Princip var medlem av den serbiske nasjonalistiske terrororganisasjonen Den sorte hånd, som det senere skulle vise seg hadde forgreninger til den serbiske etterretningsorganisasjonen.

I årene før 1914 hadde Serbia ekspandert sitt territorium gjennom de to første Balkankrigene i 1912–1913, og mange serbiske nasjonalister drømte om å danne et fremtidig Stor-Serbia som også ville inkludere områder kontrollert av Østerrike-Ungarn. Attentatet i Sarajevo var dermed med på å forsterke en allerede pågående konflikt mellom de to landene.

I Østerrike-Ungarn la man skylden på Serbia, og mange ønsket nå å ta et endelig oppgjør med det som ble oppfattet som en trussel. Etter å ha sikret seg støtte fra alliansepartneren Tyskland overleverte Østerrike-Ungarn et ultimatum til Serbia 23. juli 1914. Konsekvensen av dette, og den stadig mer anspente situasjonen som utviklet seg mellom de europeiske stormaktene i etterkant av attentatet, har blitt omtalt som Julikrisen.

Første verdenskrig brøt ut i begynnelsen av august 1914, om lag en måned etter attentatet på Franz Ferdinand.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Clark, Christopher. The Sleepwalkers: How Europe Went to War in 1914. New York: Harper, 2013.
  • Fabijancic, Tony. Bosnia: In the Footsteps of Gavrilo Princip. Edmonton: University of Alberta Press, 2010.
  • McMeekin, Sean. July 1914: Countdown to War. New York: Basic Books 2013.
  • Smith, David James. One Morning In Sarajevo: 28 June 1914, London: Weidenfeld & Nicolson, 2009.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg