Erkehertug Franz Ferdinand og hans kone Sophie, hertuginnen av Hohenberg, på trappen til rådhuset i Sarajevo fem minutter før de ble myrdet.

Franz Ferdinand og Sophie av Bettmann/Corbis/The Guardian. Falt i det fri (Public domain)

Skuddene i Sarajevo: Tegningen viser Gavrilo Princip skyte mot Franz Ferdinand 28. juni 1914. Tegnet av Achille Beltrame, og publisert på førstesiden av den italienske avisen Domenica del Corriere 12. juli 1914.

Attentatet i Sarajevo av Achille Beltrame/Domenica del Corriere. Falt i det fri (Public domain)

Skuddene i Sarajevo er navnet på attentatet på den østerriksk-ungarske tronarvingen, erkehertug Franz Ferdinand, og hans kone Sophie, hertuginnen av Hohenberg, 28. juni 1914. Attentatet ble utført av den bosnisk-serbiske Gavrilo Princip i Sarajevo.

Drapet resulterte i en konfrontasjon mellom Østerrike-Ungarn og Serbia som igjen skapte en krise mellom de europeiske stormakter, den såkalte Julikrisen. I ettertid er attentatet i Sarajevo ansett som den utløsende årsaken til første verdenskrig (1914-1918).

Franz Ferdinand hadde allerede overlevd et attentatforsøk om formiddagen 28. juni i Sarajevo, da en av Princips medsammensvorne hadde kastet en bombe mot erkehertugens bilkortesje. Bomben traff bilen han og hans kone satt i før den eksploderte foran neste bil i kolonnen. Flere tilskuere ble såret, men Franz Ferdinand og hans kone unnslapp uskadet.

Etter et besøk på byens rådhus var bilkortesjen på vei for å besøke de sårede fra det første attentatforsøket, da sjåføren ved en feil fulgte den opprinnelige ruteplanen for statsbesøket. Dette førte til at en av de gjenværende attentatmennene, Gavrilo Princip, ved en tilfeldighet befant seg ved siden av erkehertugens bil.

På nært hold løftet Princip en pistol og skjøt ekteparet med to skudd. Franz Ferdinand ble truffet i nakken og Sophie i magen. Begge var døde innen en halv time. Etter å ha utført angrepet forsøkte Princip å ta sitt eget liv, men ble arrestert før han kom så langt.

Gavrilo Princip skjøt ekteparet Franz Ferdinand og Sophie.  Han ble dømt til 20 års fengsel, og døde i fangenskap.

Gavrilo Princip av Ukjent. Falt i det fri (Public domain)

I den påfølgende etterforskningen ble det hevdet at Princip var medlem av den serbiske nasjonalistiske terrororganisasjonen Den sorte hånd, som det senere skulle vise seg hadde forgreninger til den serbiske etterretningsorganisasjonen.

I årene før 1914 hadde Serbia ekspandert sitt territorium gjennom de to første Balkankrigene i 1912-1913, og mange serbiske nasjonalister drømte om å danne et fremtidig Stor-Serbia som også ville inkludere områder som var kontrollert av Østerrike-Ungarn. Attentatet i Sarajevo var dermed med på å forsterke en allerede pågående konflikt mellom de to landene.

I Østerrike-Ungarn la man skylden på Serbia og mange ønsket nå å ta et endelig oppgjør med det som ble oppfattet som en trussel. Etter å ha sikret seg støtte fra sin alliansepartner, Tyskland, ble et ultimatum overlevert til Serbia 23. juli 1914. Konsekvensen av dette og den stadig mer anspente situasjonen som utviklet seg mellom de europeiske stormaktene i etterkant av attentatet har blitt omtalt som Julikrisen.

Første verdenskrig brøt ut i begynnelsen av august 1914, omlag en måned etter attentatet på Franz Ferdinand.

  • Clark, Christopher. The Sleepwalkers: How Europe Went to War in 1914. New York: Harper, 2013.
  • Fabijancic, Tony. Bosnia: In the Footsteps of Gavrilo Princip. Edmonton: University of Alberta Press, 2010.
  • McMeekin, Sean. July 1914: Countdown to War. New York: Basic Books 2013.
  • Smith, David James. One Morning In Sarajevo: 28 June 1914, London: Weidenfeld & Nicolson, 2009.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.