Benito Mussolini.

av Ukjent. Falt i det fri (Public domain)

Benito Mussolini, italiensk politiker, grunnlegger av fascismen

Mussolini ble født i en liten landsby i Emilia-Romagna, og vokste opp i enkle kår. Faren var smed og moren var lærer. Han emigrerte til Sveits i 1902 for å slippe unna militærtjeneste, og kom tilbake til Italia i 1904. Livnærte seg en periode som lærer, deretter som journalist. Han ble tidlig påvirket av sosialistiske ideer, særlig av Georges Sorel. Han stod på venstre fløy av arbeiderbevegelsen og protesterte heftig mot den italiensk-tyrkiske krig. I 1912 ble han redaktør av sosialistavisen Avanti! 

Etter krigsutbruddet 1914 slo han om og ble ivrig talsmann for Italias deltagelse i krigen. Han ble ekskludert av sosialistpartiet Partito Socialista Italiano og ble avsatt som redaktør. Han grunnla sin egen avis, Il Popolo d'Italia samme år. Han deltok som soldat i krigen og ble såret. Mussolini kalte seg fremdeles sosialist, men hans nasjonalisme fikk ny næring i skuffelsen over hva Italia oppnådde ved fredsslutningen.

Han grunnla 1919 sitt eget parti, Fasci di combattimento, som forsøkte å forene sosialismen med voldsom nasjonalisme. Fra 1921 var han medlem av deputertkammeret.

I 1922 kunne han gjennom marsjen mot Roma styrte regjeringen og selv overta som statsminister. Han gikk så inn for å befeste sin maktstilling ved å skremme og splitte de andre politiske partiene. Fascistenes mord på sosialisten Giacomo Matteotti i 1924 truet hans stilling, men han overvant krisen og sikret seg diktatorisk makt. Diktaturet ble legalisert 1925–27 ved en rekke lover som tok sikte på å bygge opp en korporativ stat. Mussolini utbygde selv sin posisjon med særfullmakter som regjeringssjef og partileder («Il Duce»).

Lateranoverenskomsten i 1929, som gjorde slutt på konflikten mellom den katolske kirken og den italienske staten, bidro til å styrke Mussolinis posisjon både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg til å vinne støtte blant mange troende katolikker i hjemlandet, ga overenskomsten ham også prestisje utenfor Italia.

Mussolinis diktatur var i høy grad innrettet på utenrikspolitisk ekspansjon, og drømmen om et italiensk imperium rundt Middelhavet spilte en sentral rolle. Dette medførte et motsetningsforhold til Frankrike og Jugoslavia; med Storbritannia søkte han å stå på god fot. Da Hitler kom til makten, ble forbindelsen mellom Italia og Tyskland sterkere, men det mislykte nazi-kuppet i Østerrike 1934 gjorde forholdet noe anstrengt fordi Italia følte sin stilling på Balkan truet; Mussolini forsøkte å nærme seg Frankrike. Etiopia ble erobret 1935–36. Borgerkrigen i Spania forverret forholdet til vestmaktene og førte Mussolini og Hitler sammen. Mussolini holdt senere fast ved dette vennskapet til tross for advarsler fra flere medarbeidere, som fryktet det kunne lede til krig med Storbritannia.

I 1939 annekterte han Albania. Men Italia var ikke forberedt på storkrig, og Mussolini forsøkte å hindre en stormaktskrig. I 1940 gikk han allikevel med i krigen. Det mislykkede felttoget i Afrika og de alliertes landgang i Italia svekket Mussolinis stilling, og 25. juli 1943 vedtok det fascistiske storråd i realiteten å avsette ham. Pietro Badoglio dannet regjering, oppløste fascistpartiet og søkte fred med de allierte. Mussolini ble arrestert, men senere befridd av tyske tropper og proklamerte en fascistisk republikk i Nord-Italia. Kort før det tyske sammenbruddet forsøkte han å flykte til Sveits, men ble tatt til fange av italienske partisaner og skutt, sammen med sin elskerinne Clara Petacci.

Mussolini var en dynamisk personlighet; med sitt sterke agitatoriske talent fengslet han massene, ofte ved voldsomme retoriske overdrivelser. Han hadde en viss utenrikspolitisk innsikt, men ble etter hvert forblindet av sin uvilje mot demokratiene og av sine ønsker om territorial ekspansjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

14. oktober 2009 skrev Bernt Oftestad

I artikkelen om Mussiolini kunne det kanskje være på sin plass å ta med Konkordatet mellom den italienske staten og Den romerk-katolske kirke fra 1929. Det løste en konflikt mellom Vatikanstaten og Italia som hadde vært helt akutt siden 1870. Pavens styre av (en del av)Roma ble legalisert av den italienske nasjonalstaten. Konkordatet sikret utvilsom Mussolinis styre stablitet.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.