Estland

Estland er en republikk i Europa ved det østlige Østersjøen. Landet grenser til Finskebukta i nord, Latvia i sør, Russland i øst og Østersjøen i vest, med en total kystlinje på 3794 km og i alt 2222 estiske øyer. Hovedstad er Tallinn (tidligere kalt Reval).

Estland er den minste og nordligste av de tre baltiske stater. Landet er litt mindre enn Finnmark fylke. Etter å ha blitt annektert av Sovjetunionen i 1940, fikk landet tilbake sin selvstendighet i 1991. Myndighetenes forhold til Russland og den store russiske minoriteten i landet er dårlig.

Navnet Estland kan være etter folkeslaget estere, nevnt i skriftlige kilder fra det 1. århundre etter vår tidsregning, eller det gamle norrøne navnet Eistland, av folkenavnet eistr (‘esternes land’).

Estlands nasjonalsang er «Mu isamaa, mu õnn ja rõõm» (Mitt fedreland, min stolthet og glede).

Estland er hovedsakelig et lavt platå med sletteland; det er et morenelandskap med en gjennomsnittshøyde på 61 moh. Høyeste punkt er Suur Munamägi i sørøst, 317 moh. Skog dekker 52,1 prosent av landets areal, mens jordbruksarealet utgjør 22,2 prosent.

Grunne innsjøer omfatter 4,7 prosent av arealet; Peipussjøen i Estland og Russland er Europas fjerde største innsjø. De tre største av de 2222 estiske øyene i Østersjøen er Hiiumaa, Saaremaa og Vormsi. 20 av øyene er bebodd med til sammen cirka 48 000 innbyggere. Av disse bor vel 41 000 på de tre største øyene.

Klimaet er temperert og i overgangssonen mellom maritimt og kontinentalt. Årstidene er omtrent like lange. Snø ligger normalt fra midten av desember til utgangen av mars.

Vegetasjonen består hovedsakelig av barskog med et betydelig innslag av løvtrær. På øyene Hiiumaa og Saarema er det en steppelignende vegetasjon.

I skogene streifer bjørn, gaupe og ulv. I tillegg finnes bever, villsvin, hjort, rådyr og hare, og flygeekorn i nordøst. I Rigabukta lever ringsel. Det er påvist mer enn 225 hekkende fuglearter, blant annet stork og svartstork. Av rovfugler finnes blant annet de tre ørneartene kongeørn, havørn og storskrikørn. Det finnes fem arter av frosker, fire arter av padder og 75 fiskearter.

Estland har 1 318 700 innbyggere (2018). 68,7 prosent av befolkningen er estere, 24,8 prosent er russere, 1,7 prosent er ukrainere, 1,0 prosent er hviterussere og 0,6 prosent er finner. Innvandring er lovbegrenset. 67,4 prosent av befolkningen bor i urbane strøk.

Offisielt språk er estisk mens russiskspråklige utgjør en stor minoritet. Estisk er et østersjøfinsk språk som er nært beslektet med finsk og nylig utdød livisk.

Estland regnes som et av verdens minst religiøse land; 39,9 prosent av befolkningen bekjenner offentlig en religiøs tilhørighet. 9,9 prosent av befolkningen er medlemmer av den evangelisk lutherske kirke og 14,2 prosent er medlemmer av den østlige ortodokse kirke.

Befolkningstilveksten er negativ, spesielt på grunn av aldersstrukturen (en høy andel eldre), lave fødselstall og utvandring. Forventet levealder ved fødsel er 82,3 år for kvinner og 73,7 år for menn (2018).

Nasjonalforsamlingen Riigikogu har 101 medlemmer som velges i allmenne valg for fire år. Presidenten velges for fem år og kan gjenvelges én gang. Vedkommende er landets statsoverhode og nominerer statsministerkandidaten; som må godkjennes av nasjonalforsamlingen. Estland har et kombinert parlamentarisk og presidentielt styresett, og et flerpartisystem.

Estland er inndelt i 15 fylker (maakond). Fylkene er inndelt i 79 kommuner, hvorav 14 bykommuner og 65 landkommuner.

Forsvaret består av hær, marine og flyvåpen. Det er alminnelig verneplikt med ett års førstegangstjeneste. Det finnes et halvmilitært hjemmevern, Kaitseliit.

Estland er medlem av blant annet FN, Verdens handelsorganisasjon, OECD, NATO, EU og Østersjøstatenes Råd.

Estland var opprinnelig bebodd av finsk-ugriske stammer. Fra 800-tallet reiste vikinger gjennom Estland. På 1000-tallet drev estere plyndrings- og handelstokter til Sverige og Danmark. Russere angrep særlig den sørøstre del av Estland flere ganger i middelalderen.

Tyskere og dansker angrep Estland og andre baltiske områder med korstog siden esterne ikke var kristnet. I slaget ved Viljandi i 1217 ble esterne slått av tyske riddere, latviere og livere. Den sørlige delen av landet ble lagt under Sverdridderordenen og biskopen av Riga.

I nord lot tyskerne danskekongen Valdemar Seier erobre blant annet Tallinn (‘den danske byen’). Dansk kolonisering fulgte ikke erobringen; derimot kom det til flere estiske opprør. I 1346 solgte kong Valdemar Atterdag Nord-Estland til Den tyske orden som Sverdridderordenen var blitt en del av.

Tyskere hersket over Estland i flere hundre år og flere av byene var medlem av Hansaforbundet, og de fikk velstand gjennom handel med Russland. På 1500- og 1600-tallet ble de estiske bøndene livegne. På 1500-tallet forsøkte russerne å erobre Estland, men landet ble delt mellom Polen, Sverige og Danmark. I 1648 avsto Danmark sin del til Sverige og i 1721 (freden i Nystad) ble hele Estland russisk.

I februar 1918 erklærte Estland selvstendighet etter at finnene og baltiske tyske styrker hadde hjulpet til med å få ut bolsjevikene. Estland fikk et liberaldemokratisk styre med autoritære innslag. Ved freden i Tartu i 1920 anerkjente Sovjetunionen Estlands uavhengighet «til evig tid». I 1920-årene var den politiske situasjonen ustabil, og i 1937 fikk landet en forfatning med delvis korporativt preg.

I 1940 ble Estland erobret av sovjetiske tropper og innlemmet i Sovjetunionen som en sovjetrepublikk. Landet ble okkupert av Tyskland i 1941 og reokkupert av Sovjetunionen i 1944.

Etter andre verdenskrig foregikk en betydelig innvandring av russere og deportasjon av estere til Sovjetunionen. I 1980-årene foregikk en nasjonal oppvåkning med krav om økonomisk og politisk uavhengighet. Under statskuppet i Sovjetunionen og landets sammenbrudd i 1991 erklærte Estland uavhengighet. I 1992 ble myntenheten kroon innført.

Estland ble medlem av NATO og EU i 2004 og sluttet seg til eurosonen i 2011. Siden 1990-årene har esternes forhold til den russiske minoriteten, som krever statsborgerskap og stemmerett, samt grensetvister med Russland, vært de største politiske utfordringene.

Næringslivet fra perioden under Sovjetunionen ble omstrukturert fra slutten av 1980-årene. Jordbruket, som var kollektivisert, er blitt privatisert. Etter 1991 har Estland hatt et meget liberalt økonomisk regime med lav inntektsskatt, lav bedriftsbeskatning og lavt avgiftsnivå. Etter medlemskapet i EU har den estiske økonomien vært en av de raskest voksende i regionen, og Estland har derfor blitt betegnet som 'den baltiske tiger'.

Jordbruket er preget av høyproduksjon og dyrking av bygg, rug og poteter og grønnsaker. Husdyrholdet er betydelig med storfe, svin, sauer og geiter samt fjørfe. Det er stor produksjon av melk og ost.

Et betydelig skogbruk danner grunnlaget for en stor sagbruksproduksjon. Det eksporteres tømmer, spesielt til Finland og Sverige. I de senere årene har møbelindustrien hatt sterk vekst.

Det drives havfiske i Østersjøen og Atlanterhavet, og ferskvannsfiske i innsjøene og elvene.

De viktigste mineralforekomstene er den oljeholdige skiferen i nordøst; som inneholder cirka 20 prosent petroleum. Estland har Europas største forekomster av fosforitt, som imidlertid ikke utvinnes. Torv og ved er viktige energikilder.

Industrien er konsentrert i nord og omfatter tekstilproduksjon, elektro- og mekanisk industri, elektronikk og informasjonsteknologi, treforedling, kjemisk industri og næringsmiddelindustri. Estland regnes som et av verdens mest digitaliserte samfunn. Landet er har en stor IT-sektor. Denne sektorens bidrag til BNP utgjør sju prosent og sysselsetter fire prosent av den yrkesaktive befolkningen.

De viktigste økonomiske samarbeidspartnerne er EU, Sverige og Finland. Turisme, særlig til Tallinn, er økende. I 2017 besøkte mer enn seks millioner turister Estland.

Det er obligatorisk 9-årig skole fra 7 år og 3-årig videregående skole og yrkesskoler. Mer enn 80 prosent av elevene tar videregående utdannelse. De fleste skoler har estisk som hovedspråk. Estland har en rekke offentlige og private universiteter.

Estland har en godt utbygd internettdekning. I 2007 avholdt Estland verdens første elektroniske parlamentsvalg.

Landet har ni nasjonale aviser og en rekke regions- og lokalaviser. Estland anerkjennes for en høy grad av pressefrihet.

Estlands har ni hjemlige TV-kanaler. ETV24 er en virksomhet eid av Eesti Rahvusringhääling som er en offentlig finansiert radio- og fjernsynsorganisasjon som i 2007 overtok funksjonene til Eesti Radio og Eesti Televisioon. I tillegg har esterne tilgang på russiske, finske, svenske og latviske TV-kanaler.

Estisk folkediktning går tilbake til lenge før 1100-tallet. En nyere folkediktning blomstret på 1700- og 1800-tallet, og landet har en av verdens største samlinger av folkediktning. Nasjonaleposet «Kalevipoeg» innledet nasjonalromantikken.

Anton Hansen Tamsaare (1878–1940) og Oskar Luts (1897–1953) er fremstående navn i eldre estisk prosalitteratur mens Jaan Kross (1920–2007) og Jaan Koplinski (1941–) er landets best kjente og mest oversatte forfattere. Andrus Kivirähk (1970–) er en samtidsforfatter som bruker elementer fra estisk folklore og mytologi. Av lyrikere kan nevnes Marie Under (1883–1980), Uku Masing (1909–1985) og Aimée Behman (1933–).

Runesang er den eldste kjente musikkformen; den har en minst 2000 år gammel tradisjon. Folkesangen er delvis preget av flerstemmighet. På 1900-tallet utviklet det seg et offentlig musikkliv i byene. Ledende nyere komponister er Eino Tamberg (1930–), Arvo Pärt (1935–) og Veljo Tormis (1930–). Det arrangeres flere sangfestivaler og en årlig jazzfestival i Tallinn siden 1949.

Estland har en gammel og rik folkedanstradisjon.

Grafikk har alltid hatt en sterk posisjon i estisk billedkunst, med grafikeren Eduard Wiiralt (1898–1954) som Estlands internasjonalt mest kjente kunstner. Raoul Kurvits (1961–) har markert seg internasjonalt med sin performancekunst.

Diplomatiske forbindelser mellom Estland og Norge ble opprettet i 1991. Norge har ambassade i Tallinn og Estland har ambassade i Oslo.

Det er omkring 200 aktive selskaper med norsk eierskap i Estland. Disse er virksomme innen industri (næringsmidler, husholdningsartikler, belysning, mekanisk industri, møbler, tekstil/klær) og tjenesteytende virksomhet (bank, skipsfart, eiendom, transport, energi, varehandel, regnskap, kundeservice).

Det primære reisemålet for norske turister til Estland er den hanseatiske gamlebyen i Tallinn. Flere norske fylker og kommuner samarbeider regionalt og kommunalt med Estland

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.