Plassering

KF-bok. begrenset

Estland, republikk i Europa ved det østlige Østersjøen. Grenser til Finskebukta i nord, Latvia i sør, Russland i øst og Østersjøen i vest. Hovedstad er Tallinn (tidligere kalt Reval).

Estland er den minste og nordligste av de tre baltiske stater. Landet er litt mindre enn Finnmark fylke. Etter å ha blitt annektert av Sovjetunionen i 1940, fikk landet tilbake sin selvstendighet i 1991. Myndighetenes forhold til Russland og den store russiske minoriteten i landet er dårlig.

Estland (navnet) kan være etter folkeslaget estere, nevnt i skriftlige kilder fra det 1. århundre e. Kr., eller det gamle norrøne navnet Eistland, av folkenavnet eistr (‘esternes land’).

Estlands nasjonalsang er ‘Mu isamaa, mũ onn ja room’ (‘Mitt fedreland, min stolthet og glede’).

Estland er hovedsakelig et lavt platå med sletteland; det er et morenelandskap med en gjennomsnittshøyde på 50 meter. Høyeste punkt er Suur Munamägi i sørøst, 318 meter over havet. Nærmere halvparten av arealet er skogdekt, mens myrer dekker 5,6 prosent.

Grunne innsjøer omfatter 4,7 prosent av arealet; Peipsi (Peipussjøen) i Estland og Russland er Europas 4. største innsjø. Ved kysten er det cirka 1500 øyer; de største er Hiiumaa (Dagö), Saarema (Ösel), Vormsi (Worms) og Muhu (Moon). 

Klimaet er temperert og i overgangssonen mellom maritimt og kontinentalt. Årstidene er omtrent like lange. Snø ligger normalt fra midten av desember til utgangen av mars.

Vegetasjonen består hovedsakelig av barskog med et betydelig innslag av løvtrær. På øyene Hiiumaa og Saarema er det en steppelignende vegetasjon.

I skogene streifer bjørn, gaupe og ulv. I tillegg finnes bever, villsvin, hjort, rådyr og hare, og flygeekorn i nordøst. I Rigabukta lever ringsel. Det er påvist mer enn 225 hekkende fuglearter, blant annet stork og svartstork. Av rovfugler finnes blant annet de tre ørneartene kongeørn, havørn og storskrikørn. Det finnes 5 arter av frosker, 4 arter av padder og 75 fiskearter.

68,7 prosent av befolkningen er estere, 24,8 prosent er russere, 1,7 prosent er ukrainere, 1,0 prosent er hviterussere og 0,6 prosent er finner (2011). Innvandring er lovbegrenset. Mer enn 70 prosent av befolkningen bor i byer og tettsteder.

Offisielt språk er estisk mens russiskspråklige utgjør en stor minoritet. Estisk er et østersjøfinsk språk som er nært beslektet med finsk og nylig utdød livisk.

Estland er et av verdens minst religiøse land; 75,7 prosent av befolkningen er uten religion. Av de øvrige er 14,8 prosent medlem av den evangelisk lutherske kirke og nesten like mange er medlemmer av den østlige ortodokse kirke.

Forventet levealder ved fødsel er 79,4 år for kvinner og 68,6 år for menn (2013).

Befolkningstilveksten er negativ blant annet på grunn av aldersstrukturen (en høy andel eldre) og utvandring.

Nasjonalforsamlingen ‘Riigikogu’ har 101 medlemmer som velges i allmenne valg for 4 år. Presidenten velges for 5 år og kan gjenvelges én gang. Han er landets statsoverhode og nominerer statsministerkandidaten; denne må godkjennes av nasjonalforsamlingen. Estland har et kombinert parlamentarisk og presidentielt styresett, og et flerpartisystem.

Estland er inndelt i 15 fylker (‘Maakonnad’). Fylkene er inndelt i 227 kommuner til sammen.

Forsvaret består av hær, marine og flyvåpen. Det er alminnelig verneplikt med ett års førstegangstjeneste. Det finnes et halvmilitært hjemmevern, ‘Kaitseliit’.

Estland er medlem av blant annet FN, Verdens handelsorganisasjon, OECD, NATO og EU, og et baltisk råd.

Estland var opprinnelig bebodd av finsk-ugriske stammer. Fra 800-tallet reiste vikinger gjennom Estland. På 1000-tallet drev estere plyndrings- og handelstokter til Sverige og Danmark. Russere angrep særlig den sørøstre del av Estland flere ganger i middelalderen.

Tyskere og dansker angrep Estland og andre baltiske områder med korstog siden esterne ikke var kristnet. I slaget ved Viljandi i 1217 ble esterne slått av tyske riddere, latviere og livere. Den sørlige delen av landet ble lagt under Sverdridderordenen og biskopen av Riga.

I nord lot tyskerne danskekongen Valdemar Seier erobre blant annet Tallinn (‘den danske byen’). Dansk kolonisering fulgte ikke erobringen; derimot kom det til flere estiske opprør. I 1346 solgte kong Valdemar Atterdag Nord-Estland til Den tyske orden som Sverdridderordenen var blitt en del av.

Tyskere hersket over Estland i flere hundre år og flere av byene var medlem av Hansaforbundet. De fikk velstand gjennom handel med Russland. På 1500- og 1600-tallet ble de estiske bøndene livegne. På 1500-tallet forsøkte russerne å erobre Estland, men landet ble delt mellom Polen, Sverige og Danmark. I 1648 avsto Danmark sin del til Sverige og i 1721 (freden i Nystad) ble hele Estland russisk.

I februar 1918 erklærte Estland selvstendighet etter at finnene og baltiske tyske styrker hadde hjulpet til med å få ut bolsjevikene. Estland fikk et liberaldemokratisk styre med autoritære innslag. Ved freden i Tartu i 1920 anerkjente Sovjetunionen Estlands uavhengighet “til evig tid”. I 1920-årene var den politiske situasjonen ustabil og i 1937 fikk landet en forfatning med delvis korporativt preg. 

I 1940 ble Estland erobret av sovjetiske tropper og innlemmet i Sovjetunionen som en sovjetrepublikk. Landet ble okkupert av Tyskland i 1941 og reokkupert av Sovjetunionen i 1944.

Etter den andre verdenskrig foregikk en betydelig innvandring av russere og deportasjon av estere til Sovjetunionen. I 1980-årene foregikk en nasjonal oppvåkning med krav om økonomisk og politisk uavhengighet. Under statskuppet i Sovjetunionen og landets sammenbrudd i 1991 erklærte Estland uavhengighet. I 1992 ble myntenheten kroon innført.

Estland ble medlem av NATO og EU i 2004 og innførte euro som valuta i 2011. Siden 1990-årene har esternes forhold til den russiske minoriteten, som krever statsborgerskap og stemmerett, samt grensetvister med Russland, vært de største politiske problemene.

Næringslivet fra perioden under Sovjetunionen ble omstrukturert fra slutten av 1980-årene. Jordbruket, som var kollektivisert, er blitt privatisert. Det har vært en del omstruktureringsproblemer. Etter 1995 har den estiske økonomien vært en av de raskest voksende i regionen og Estland blir betegnet som ‘den baltiske tiger’.

Jordbruket er preget av høyproduksjon og dyrking av bygg, rug og poteter. Husdyrholdet er betydelig med storfe, griser, sauer og geiter samt fjørfe. Det er stor produksjon av melk og ost.

Et betydelig skogbruk danner grunnlaget for en stor sagbruksproduksjon. Tømmer- og treprodukter utgjør mer enn 10 prosent av Estlands eksport.

Det drives havfiske i Østersjøen og Atlanterhavet, og ferskvannsfiske i innsjøene og elvene.

De viktigste mineralforekomstene er den oljeholdige skiferen i nordøst; denne inneholder cirka 20 prosent petroleum.  Estland har Europas største forekomster av fosforitt. Torv og ved er viktige energikilder.

Industrien ligger nord i landet; det er blant annet tekstil-, næringsmiddel- og maskinindustri, I tillegg kommer elektrisk og elektronisk industri og papir- og celluloseindustri. IT-sektoren er sterk.

De viktigste handelspartnere er Finland, Russland, Sverige og Tyskland.

Turisme, særlig til Tallinn, er økende.

Estland er blant de europeiske land som har størst vekst i BNP.

Det er obligatorisk 9-årig skole fra 7 år og 3-årig videregående skole og yrkesskoler. Mer enn 80 prosent av elevene tar videregående utdannelse. De fleste skoler har estisk som hovedspråk. Estland har en rekke offentlige og private universiteter.

Estland har en godt utbygd internett-dekning. I 2007 avholdt Estland verdens første elektroniske parlamentsvalg.

Landet har 11 nasjonale aviser og en rekke regions- og lokalaviser. Estland anerkjennes for en høy grad av pressefrihet.

Estlands har 9 hjemlige fjernsynskanaler. ETV24 er en virksomhet eid av Eesti Rahvusringhääling som er en offentlig finansiert radio- og fjernsynsorganisasjon som i 2007 overtok funksjonene til Eesti Radio og Eesti Televisioon. Russisk, finsk, svensk og latvisk fjernsyn tas inn.

Estisk folkediktning går tilbake til lenge før 1100-tallet. En nyere folkediktning blomstret på 1700- og 1800-tallet, og landet har en av verdens største samlinger av folkediktning. Nasjonaleposet ‘Kalevipoeg’ innledet nasjonalromantikken.

Anton Hansen Tamsaare (1878-1940) og Oskar Luts (1897-1953) er fremstående navn i eldre estisk prosalitteratur mens Jaan Kross (1920-2007) og Jaan Koplinski (1941-) er landets best kjente og mest oversatte forfattere. Andrus Kivirähk (1970-) er en samtidsforfatter som bruker elementer fra estisk folklore og mytologi. Av lyrikere kan nevnes Marie Under (1883-1980), Uku Masing (1909-1985) og Aimée Behman (1933-).

Runesang er den eldste kjente musikkformen; den har en minst 2000 år gammel tradisjon. Folkesangen er delvis preget av flerstemmighet. På 1900-tallet utviklet det seg et offentlig musikkliv i byene. Ledende nyere komponister er Eino Tamberg (1930-), Arvo Pärt (1935-) og Veljo Tormis (1930-). Det arrangeres flere sangfestivaler og en årlig jazzfestival i Tallinn siden 1949.

Estland har en gammel og rik folkedanstradisjon.

Grafikk har alltid hatt en sterk posisjon i estisk billedkunst, med grafikeren Eduard Wiiralt (1898-1954) som Estlands internasjonalt mest kjente kunstner. Raoul Kurvits (1961-) har markert seg internasjonalt med sin performance-kunst.

Diplomatiske forbindelser mellom Estland og Norge ble opprettet i 1991. Norge har ambassade i Tallinn og Estland har ambassade i Oslo.

I dag er det virka 450 selskaper med norsk kapital i Estland. Norsk turisme til Estland er økende; det primære reisemålet er den hanseatiske gamlebyen i Tallinn. Flere norske fylker og kommuner samarbeider regionalt og kommunalt med Estland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.