Liechtenstein, fyrstedømme i Alpene i Sentral-Europa, mellom Sveits i vest og sør og Østerrike i øst og nord. Består av en del av Rhinsletta og vestkanten av Rätiske alper. Landet er Europas fjerde minste stat, med et areal på litt under tredjeparten av Oslos areal.

Liechtenstein er lite urbanisert, er verdens minste tyskspråklige land og er mest kjent som skatteparadis. Vaduz er hovedstad.

Landet omfatter de to tidligere grevskapene Vaduz og Schellenberg, som var len under det tysk-romerske keiserriket og formelt ble anerkjent som fyrstedømme av keiser Karl 6 i 1719.

Liechtenstein (navnet) er etter fyrstefamilien Liechtenstein.

Nasjonalsang er ‘Oben am Jungen Rhein’ (‘Høyt over det unge Rhinen’).

Etter areal er Liechtenstein det sjette minste uavhengige land i verden og det eneste (sammen med Usbekistan) som er «dobbelt kystløst», det vil si at det grenser bare til land som heller ikke grenser til noe hav. Den nordlige delen av Liechtenstein heter Unterland og den sørlige delen Oberland.

Liechtenstein er 25 kilometer fra nord til sør og opptil 10 kilometer bredt fra øst til vest. Landet består av en flat, opptil 6 kilometer bred, slette om lag 450 meter over havet mellom østsiden av Rhinens øvre løp og den vestlige delen av De rätiske alper. Det er mange dype og små daler. Rhinen er det lengste vassdraget og danner landets vestlige grense.

Fjellene er oppbygd av kalkstein. Den høyeste toppen er Vorder Grauspitz, 2599 meter over havet.

Dominerende sørlige vinder gjør at landet, til tross for at det er et fjelland, har et relativt mildt klima. Fønvinder gir tidlig vår og sen høst. Sommertemperaturene ligger på 20-28 grader og vintertemperaturene faller sjelden under 15 grader. Dalene i nord er kaldest og sørvendte fjellsider har mer sol om vinteren. Årsnedbøren er 900-1900 millimeter.

Plante- og dyrelivet er variert og typisk for Alpene. Det er registrert 40 pattedyrarter, blant annet pinnsvin, røyskatt, villsvin, mår, rådyr og gemse. 149 fuglearter hekker; til sammen 247 arter er observert.

1600 arter av karplanter er registrert. Skog dekker ca. 7000 hektar.  

Nærmere to tredjedeler av befolkningen (65,8 prosent) er statsborgere i Liechtenstein (liechtensteinere). En tredjedel av de utenlandskfødte innbyggerne er tysktalende fra Tyskland, Østerrike og Sveits; andre folkegrupper hovedsakelig omfatter italienere, mennesker fra det tidligere Jugoslavia og tyrkere.

Gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 84,4 år for kvinner og 79,52 år for menn (2014).

Tysk er offisielt språk. Det tales en alemannisk dialekt. Ca. 1.1 prosent taler italiensk.

76,2 prosent av innbyggerne er romersk-katolikker; det katolske bispedømmet Liechtenstein, som utgjør hele landet, ble opprettet i 1997. 10,6 prosent har ukjent eller ingen religiøs tilknytning, 7 prosent er protestanter. 4,8 prosent er muslimer (2013).

Største by er Schaan med 5 800 innbyggere; nest største by er hovedstaden Vaduz (5195 innbyggere).

Liechtenstein er et konstitusjonelt monarki som styres av en fyrste. Landets nasjonalforsamling, Landdagen (‘Landtag’), har 25 representanter (15 fra Oberland og 10 fra Unterland) valgt av folket for fire år. Regjeringen har 5 medlemmer.

En folkeavstemning i 2003 forskjøv makt fra nasjonalforsamlingen til fyrsten. Han kan utpeke regjeringen og dommerne samt oppløse nasjonalforsamlingen. Fyrsten har større reell makt enn andre monarker i Europa.

Liechtenstein er inndelt i 11 kommuner (‘Gemeinden’).

Forsvaret ble avskaffet i 1878. Siden 1924 har Liechtenstein vært i tollunion med Sveits og har felles valuta og toll- og postforvaltning med dette landet. Liechtenstein preger egne mynter ved spesielle anledninger.

Landet ble medlem av FN i 1990. Sammen med Sveits, Island og Norge er Liechtenstein det ene av de fire EFTA-medlemmene. Landet ble medlem av EØS i 1995 og er medlem av Verdens handelsorganisasjon, OSSE og Europarådet.

I oldtiden utgjorde Liechtenstein en del av den romerske republikken Rhaetia. En vei krysset det senere Liechtenstein fra sør til nord. Romerske villaer er utgravd i Nendeln og Schaanwald, og i Schaan finnes rester av et romersk fort, der romere forsvarte seg mot den germanske folkestammen Alemanni. På 400-tallet e. Kr. bosatte alemannere seg i området som etter hvert ble en del av det tysk-romerske riket.

Fyrstedømmet går tilbake til 1342, da den sørlige del av landet ble det selvstendige grevskapet Vaduz. Den nordlige landsdelen, Schellenberg, kom under samme hersker i 1434. Schellenberg ble kjøpt av fyrst Johann Adam Andreas av Liechtenstein i 1699, og han kjøpte også Vaduz i 1712. Disse landområdene ble opphøyet til et fyrstedømme av keiser Karl 6. i 1719 og fikk navn etter fyrsteslekten.

Etter at det tysk-romerske rike ble oppløst i 1806, gikk fyrstedømmet Liechtenstein inn som en suveren stat i Rhinforbundet og i Det tyske forbund fra 1815. Liechtenstein var en av få tyske stater som ikke ble en del av Det tyske rike i 1871. Landet var i tollunion med Østerrike 1852-1919 og fra 1923 med Sveits. Liechtenstein var nøytralt under begge verdenskriger.

Fyrsten begynte å residere i Liechtenstein i 1918. I 1938 ble Franz Josef 2. fyrste. Han overlot makten til sønnen Hans Adam i 1984, og han ble fyrste da faren døde i 1984. I 1997 ble landets nærmere 60 år lange regjeringskoalisjon mellom Liechtensteins progressive borgerparti (FBFL) og Fedrelandsunionen (VU) oppløst. Fyrst Hans Adam 2. overlot styringen til sønnen Alois i 2004, men har beholdt posisjonen som statsoverhode.

Europarådet er bekymret over den demokratiske utviklingen i Liechtenstein. Landet er blitt kritisert internasjonalt for manglende vilje til å motarbeide hvitvasking av penger. Etter en sanksjonstrussel fra OECD ble lovverket på dette området skjerpet. I 2009 ble Liechtenstein fjernet fra svartelisten over ikke samarbeidsvillige land.

Et forslag om å fjerne fyrstens vetomakt ble avvist med 76 prosent av stemmene ved en folkeavstemning om dette i 2012.

Regnet etter bruttonasjonalprodukt per innbygger er Liechtenstein et av verdens rikeste land. Skattereglene er gunstige blant annet med 20 prosent som maksimal skattegrense. 73 700 utenlandske firmaer er av skattemessige grunner registrert i Liechtenstein. Utenlandske holdingselskaper bidrar med 30 prosent av statens inntekter. Mer enn halvparten av Liechtensteins yrkesaktive befolkning arbeider i tjenesteytende næringer.

Bare 1,3 prosent av befolkningen er sysselsatt i jordbruket, der kveghold er viktigst. I dalsidene dyrkes frukt og vindruer, og på jorder hvete, rug, poteter og mais.

Om lag 40 prosent er sysselsatt i industri. Det produseres blant annet elektronikk, optiske instrumenter, maskiner og legemidler. Liechtenstein er en stor produsent av keramikk og kunstige tenner. Salg av frimerker bidrar til omkring 3 prosent av statens inntekter.

Turisme har stor betydning.

Den viktigste handelspartner er Sveits. Mesteparten av utenrikshandelen er med EU-land.

Det er 5-årig barneskole fra barna er 7 år. Deretter velges enten 4-årig realskole eller 8-årig videregående skole. Universitetet i Liechtenstein tilbyr bachelor- og mastergrader i arkitektur og bedriftsøkonomi. Liechtenstein har avtaler om universitetsplasser i Sveits, Tyskland og Østerrike. Fyrstedømmet Liechtensteins private universitet underviser blant annet i jus og medisin. Det internasjonale filosofiakademi er et privat universitet for filosofistudium.

Det er 2 dagsaviser, ‘Liechtensteiner Vaterland’ og ‘Liechtensteiner Volksblatt’ som er organer for de to store politiske partiene.

L-Radio i Triesen er landets radiostasjon og ble etablert i 2004. Stasjonen begynte som Luft-Radio Liechtenstein i 1938. Landets ene fjernsynsselskap, 1 FLTV (1 Fürstentum Liechtenstein Television) begynte sendinger i 2008 og er privateid.

Landet har en lang tradisjon med legender og fabler som ble skrevet ned på midten av 1800-tallet.

Den største komponisten er Josef Reinsberger (1839-1901). Nasjonalsangen ble skrevet av Jakob Josef Jauch i 1850. Det arrangeres en rekke musikkfestivaler i Liechtenstein, blant annet den årlige rock- og metalfestivalen Openair Wavejam i Balzers. Liechtenstein-festivalen i Schaan arrangeres over to døgn årlig.

Av interessante moderne bygninger kan nevnes Hans Holleins Centrum Bank-bygning, oppført 1997-2002, Kunstmuseum Liechtenstein som åpnet i 2000 og Casa Büchel, alle i Vaduz. Flatz-huset i Schaan ble bygd i 2002.

Filmfestivalen i Vaduz har vært arrangert årlig siden 1996.

Utøvere fra Liechtenstein gjort seg internasjonalt bemerket i alpine skigrener. Kjente navn er Hanni og Andreas Wentzel, Marco Büchel, Willi og Paul Frommelt og Tina Weirather.

Liechtenstein er representert diplomatisk og konsulært i Norge av Sveits’ ambassade i Oslo. Norge er representert i Liechtenstein ved ambassaden i Bern i Sveits og generalkonsulatet i Zürich.

Liechtenstein og Norge har som EFTA- og EØS-partnere gode bilaterale forbindelser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.