Liechtenstein

Faktaboks

uttale:

l'ikjtensjtain

offisielt navn:
Fürstentum Liechtenstein
norsk navn:
Fyrstedømmet Liechtenstein
statsform:
Fyrstedømme i Europa
hovedstad:
Vaduz
innbyggertall:
38 547
landareal:
160 km²
totalareal:
160 km²
innbyggere per km²:
240,09
offisielt/offisielle språk:
Tysk
religion:
Katolsk kristendom
nasjonaldag:
15. august
statsoverhode:
Hans Adam 2 (prins)
statsminister:
Adrian Hasler
mynt:
Sveitserfranc à 100 centimes
Valutakode:
CHF
Flagg
Riksvåpen

Liechtenstein

Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

En del av Liechtensteins hovedstad Vaduz. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Liechtenstein er et fyrstedømme i Alpene i Sentral-Europa, mellom Sveits i vest og sør og Østerrike i øst og nord. Landet består av en del av Rhinsletta og vestkanten av Rätiske alper.

Landet er Europas fjerde minste stat, med et areal på litt under tredjeparten av Oslos areal. De fleste innbyggerne bor i den vestlige delen av landet, langs Rhinen. Liechtenstein er verdens minste tyskspråklige land. Vaduz er hovedstad.

Landet omfatter de to tidligere grevskapene Vaduz og Schellenberg, som var len under det tysk-romerske keiserriket og formelt ble anerkjent som fyrstedømme av keiser Karl 6 i 1719.

Liechtenstein (navnet) er etter fyrstefamilien Liechtenstein.

Nasjonalsang er ‘Oben am Jungen Rhein’ (‘Høyt over det unge Rhinen’).

Geografi og miljø

Etter areal er Liechtenstein det sjette minste uavhengige landet i verden og det eneste (sammen med Usbekistan) som er «dobbelt kystløst», det vil si at det grenser bare til land som heller ikke grenser til noe hav. Den nordlige delen av Liechtenstein heter Unterland og den sørlige delen Oberland.

Liechtenstein er 25 kilometer fra nord til sør og opptil ti kilometer bredt fra øst til vest. Landet består av en flat, opptil seks kilometer bred, slette om lag 450 meter over havet mellom østsiden av Rhinens øvre løp og den vestlige delen av De rätiske alper. Det er mange dype og små daler. Rhinen er det lengste vassdraget og danner landets vestlige grense.

Fjellene er oppbygd av kalkstein. Den høyeste toppen er Grauspitz, 2599 meter over havet.

Dominerende sørlige vinder gjør at landet, til tross for at det er et fjelland, har et relativt mildt klima. Fønvinder gir tidlig vår og sen høst. Sommertemperaturene ligger på 20–28 grader, og vintertemperaturene faller sjelden under 15 grader. Dalene i nord er kaldest og sørvendte fjellsider har mer sol om vinteren. Årsnedbøren er 900–1900 millimeter.

Plante- og dyrelivet er variert og typisk for Alpene. Det er registrert 40 pattedyrarter, blant annet pinnsvin, røyskatt, villsvin, mår, rådyr og gemse. 140 fuglearter hekker og 247 fuglearter er observert i Liechtenstein. Det er registrert 24 fiskearter.

6875 hektar av landet er dekket av skog, det vil si 43 prosent av det samlede arealet. 1600 arter av karplanter er registrert.

Folk og samfunn

66 prosent av befolkningen er liechtensteinere. Den industrielle utbyggingen har trukket til seg mange utlendinger, som utgjør 34 prosent av befolkningen. Utenlandske statsborgere fra mer enn 90 land har permanent opphold i landet. De største utenlandske gruppene er sveitsere med 9,6 prosent, østerrikere med 5,8 prosent, tyrkere med 4,3 prosent og italienere med 3,1 prosent.

Offisielt språk er tysk, som er morsmål for 91,5 prosent av befolkningen (2015). Det tales en alemannisk dialekt.

Gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 84,8 år for kvinner og 79,8 år for menn (2018).

73,4 prosent av innbyggerne er romersk-katolikker. Det katolske bispedømmet Liechtenstein, som utgjør hele landet, ble opprettet i 1997. 8,2 prosent av befolkningen er protestanter, 5,9 prosent er muslimer og 1,3 prosent ortodokse kristne (2015). De resterende tilhører andre religioner eller er ikke-religiøse.

Største by er industrisenteret Schaan med 5748 innbyggere. Nest største by er Vaduz med 5197 innbyggere (2017).

Stat og politikk

Liechtenstein er et konstitusjonelt monarki som styres av en fyrste. Landets nasjonalforsamling, Landdagen («Landtag»), har 25 representanter (15 fra Oberland og 10 fra Unterland) valgt av folket for fire år. Regjeringen har fem medlemmer.

En folkeavstemning i 2003 ga grønt lys for en forfatningsreform som gjorde Liechtenstein til Europas eneste absolutte monarki. Grunnlovsendringene innebar at makt ble forskjøvet fra nasjonalforsamlingen til fyrsten. I henhold til grunnloven fra 2003 kan fyrsten utpeke og oppløse regjeringen og dommerne, nedlegge veto mot lover vedtatt av nasjonalforsamlingen, samt oppløse nasjonalforsamlingen. Endringene av grunnloven ble kritisert av Europarådet. Et forslag om å fjerne fyrstens vetomakt ble avvist med 76 prosent av stemmene ved en folkeavstemning om dette i 2012.

Liechtenstein er inndelt i elleve kommuner («Gemeinden»), seks i Oberland og fem i Unterland.

Forsvaret ble avskaffet i 1878. Siden 1923 har Liechtenstein vært i tollunion med Sveits og har felles valuta (CHF) og toll- og postforvaltning med dette landet. Liechtenstein preger egne mynter ved spesielle anledninger.

Landet ble medlem av FN i 1990. Sammen med Sveits, Island og Norge er Liechtenstein det ene av de fire EFTA-medlemmene. Landet ble medlem av EØS i 1995 og deltar i Schengensamarbeidet. Liechtenstein er medlem av Verdens handelsorganisasjon, OSSE og Europarådet.

Historie

Liechtenstein. Det røde hus i Vaduz. Huset ble bygd i 1338 og fikk navnet etter den mørkerøde fargen som bygningen har hatt siden midten av det 19. århundre. Slottet Vaduz sees i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Schloss Vaduz (Vaduz Slott) ble bygget i middelalderen og har gitt navn til Liechtensteins hovedstad Vaduz. Slottet er prinsen av Liechtensteins offisielle residens.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

I oldtiden utgjorde Liechtenstein en del av den romerske republikken Rhaetia. En vei krysset det senere Liechtenstein fra sør til nord. Romerske villaer er utgravd i Nendeln og Schaanwald, og i Schaan finnes rester av et romersk fort, der romere forsvarte seg mot den germanske folkestammen alemanni. På 400-tallet evt. bosatte alemannere seg i området, som etter hvert ble en del av det tysk-romerske riket.

Fyrstedømmet går tilbake til 1342, da den sørlige delen av landet ble det selvstendige grevskapet Vaduz. Den nordlige landsdelen, Schellenberg, kom under samme hersker i 1434. Schellenberg ble kjøpt av fyrst Johann Adam Andreas av Liechtenstein i 1699, og han kjøpte også Vaduz i 1712. Disse landområdene ble opphøyet til et fyrstedømme av keiser Karl 6 i 1719 og fikk navn etter fyrsteslekten.

Etter at det tysk-romerske rike ble oppløst i 1806, gikk fyrstedømmet Liechtenstein inn som en suveren stat i Rhinforbundet og i Det tyske forbund fra 1815. Liechtenstein var en av få tyske stater som ikke ble en del av Det tyske rike i 1871. Landet var i tollunion med Østerrike fra 1852 til 1919. Liechtenstein var nøytralt under begge verdenskrigene.

Fyrsten begynte å residere i Liechtenstein i 1918. I 1938 ble Franz Joseph 2 fyrste. Han overlot makten til sønnen Hans Adam i 1984, og han ble fyrste da faren døde i 1989. I 1997 ble landets nærmere 60 år lange regjeringskoalisjon mellom Liechtensteins progressive borgerparti (FBP) og Fedrelandsunionen (VU) oppløst. I perioden 1997–2001 dannet VU regjering, mens FBP hadde reggjeringsmakten fra 2001 til 2005. Etter 2005 har det på nytt vært regjeringskoalisjon mellom FBP og VU. Hadrian Hasler fra FBP har vært statsminister siden 2013. I Hasler-regjeringen er det tre medlemmer fra FBP og to medlemmer fra VU.

Fyrst Hans Adam 2 overlot styringen til sønnen Alois i 2004, men har beholdt posisjonen som statsoverhode.

Landet er blitt kritisert internasjonalt for manglende vilje til å motarbeide hvitvasking av penger. Etter en sanksjonstrussel fra OECD ble lovverket på dette området skjerpet. Dette førte til at Liechtenstein i 2009 ble fjernet fra svartelisten over ikke samarbeidsvillige land.

Økonomi og næringsliv

Liechtenstein er det landet i verden som har det høyeste bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger. Utenlandske firmaer som av skattemessige grunner er registrert i Liechtenstein, utgjør en viktig inntektskilde. 51 prosent av den utenlandske arbeidskraften i Liechtenstein er dagpendlere fra Østerrike, Tyskland og Sveits.

0,8 prosent av befolkningen er sysselsatt i jordbruket, som bidrar med sju prosent til landets bruttonasjonalprodukt (BNP). Kveghold er viktigst. I dalsidene dyrkes frukt og vindruer, og på jorder hvete, bygg, poteter og mais.

90 prosent av landets samlede energibehov må importeres. Industrien bidrar med 41,0 prosent av landets BNP og sysselsetter 36,9 prosent av den yrkesaktive befolkningen. Det produseres blant annet elektronikk, optiske instrumenter, maskiner, keramikk, tekstiler, farmasøytiske produkter, kunstige tenner og annet tannmateriell.

I Liechtenstein er det registrert nesten 4000 selskaper i kategorien tjenesteytende næringer, herunder mange holdingselskaper. Turismen har stor betydning.

Den viktigste handelspartneren er Sveits, men samhandelen med dette landet blir ikke registrert i de statistiske oversiktene over Liechtensteins utenrikshandel på grunn av tollunionen mellom de to landene. Mesteparten av den registrerte utenrikshandelen er med EU-land.

Kunnskap og kultur

Det er femårig barneskole fra barna er syv år. Deretter velges enten fireårig realskole eller åtteårig videregående skole. Det offentlige universitetet i Vaduz, som tilbyr bachelor- og mastergrader i arkitektur og bedriftsøkonomi, har 1200 studenter fra 40 land. Liechtenstein har avtaler om universitetsplasser i Sveits, Tyskland og Østerrike. Et privat universitet i Triesen underviser i rettsvitenskap og medisin. Det internasjonale filosofiakademiet i Mauren er et privat universitet for filosofistudier.

Det er to dagsaviser, «Liechtensteiner Vaterland» og «Liechtensteiner Volksblatt» som er organer for de to store politiske partiene.

Radio L i Triesen er landets radiostasjon. Den ble etablert i 2004. Stasjonen begynte som Luft-Radio Liechtenstein i 1938. Landets ene fjernsynsselskap, 1 FLTV (1 Fürstentum Liechtenstein Television) begynte sendinger i 2008 og er privateid.

Landet har en lang tradisjon med legender og fabler som ble skrevet ned på midten av 1800-tallet.

Den største komponisten er Josef Rheinberger (1839–1901). Nasjonalsangen ble skrevet av Jakob Josef Jauch i 1850. Det arrangeres en rekke musikkfestivaler i Liechtenstein, blant annet den årlige rock- og metalfestivalen Openair Wavejam i Balzers. Liechtenstein-festivalen i Schaan arrangeres over to døgn årlig.

Liechtensteins nasjonale museum er viet landets historie og kultur. Kunstmuseum Liechtenstein, som er fra 2000, er et senter for moderne kunst. Muséet Schatzkammer Liechtenstein, som ble åpnet i 2015, viser blant annet gjenstander tilhørende fyrsten. Det er et eget post- og frimerkemuseum, samt et skimuseum. Av moderne bygninger kan nevnes Hans Holleins Centrum Bank-bygningen, som ble oppført i 1997–2002, og Casa Büchel, begge i Vaduz. Flatz-huset i Schaan ble bygd i 2002.

Filmfestivalen i Vaduz har vært arrangert årlig siden 1996.

Utøvere fra Liechtenstein gjort seg internasjonalt bemerket i alpine skigrener. Kjente navn er Hanni og Andreas Wentzel, Marco Büchel, Willi og Paul Frommelt, Ursula Konzett og Tina Weirather.

Liechtenstein og Norge

Liechtenstein er representert diplomatisk og konsulært i Norge av Sveits’ ambassade i Oslo. Norges ambassade i Bern er sideakkreditert i Vaduz. Embetsdistriktet for det norske honorære generalkonsulatet i Zürich omfatter blant annet Liechtenstein.

Liechtenstein og Norge har som EFTA- og EØS-partnere gode bilaterale forbindelser.

Norges samhandel med Liechtenstein er meget begrenset. I 2018 utgjorde den samlede eksporten én million norske kroner og importen 60 millioner kroner.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg