digitalisering

Digitalisering er det å legge til rette for generering av digital informasjon samt håndtering og utnyttelse av informasjonen ved hjelp av informasjonsteknologi.

Faktaboks

etymologi:

via engelsk digit som kommer fra latin for ‘finger, tå’

Digital informasjon er informasjon som blir lagret, behandlet og transportert som tallverdier. Termen stammer fra ordet digit og er sannsynligvis knyttet til det å få oversikt over noe ved å telle på fingrene. Det å strukturere omgivelsene på denne måten har en lang og mangfoldig historie og har vært en viktig kilde til makt og samfunnsutvikling i tusenvis av år.

Det vi i dag kaller for «digitalisering» handler også om tallbehandling. Den store forskjellen er at dette nå utføres av maskiner og ikke av mennesker. Ordet oppsto på midten av 1900-tallet og var relatert til utviklingen av de første elektroniske datamaskinene. Opprinnelig refererte det kun til tallgenerering, det vil si omforming av analog informasjon til diskrete tallstørrelser som var fysisk representert på en slik måte at de kunne bli behandlet av de nye maskinene.

Siden da har teknologien og evnen til å utnytte informasjonen utviklet seg voldsomt og i dag har termen en fått en litt videre betydning. I tillegg til tallgenerering handler «digitalisering» nå også om det å benytte informasjonsteknologi til å endre måten vi gjør ting på og til å skape helt nye fenomener. Tilsvarende brukes adjektivet «digital» ikke bare om digitalteknikk, men også

  • om fenomener hvor informasjonsteknologi er et bærende element, for eksempel digital valuta
  • som en tematisk avgrensing som indikerer spesielt fokus på teknologiens betydning, for eksempel digital barneoppdragelse

Adjektivet «elektronisk» har ofte en tilsvarende betydning, for eksempel i ord som e-sport og e-helse.

Konsekvenser av digitalisering

Det finnes ingen oppskrift på hvordan man skal lykkes med digitalisering. Det er også vanskelig å få overblikk over konsekvensene, blant annet fordi teknologien tas i bruk i stadig nye sammenhenger, og fordi effektene gjerne oppstår i samspill med andre faktorer. Det er imidlertid noen grunnleggende effekter som går igjen i mange sammenhenger:

Økt uttrykkskraft

Tallstørrelser i en datamaskin er løsrevet fra virkeligheten. De er ikke bundet til et bestemt fysisk medium og kan brukes til å generere mange forskjellige fysiske uttrykk. En artikkel på Wikipedia kan for eksempel vises med forskjellige typer layout, omdannes til et bokkapittel eller brukes til å generere en quiz.

Dette gjelder også for store komplekse datamengder. Historiske værdata, samlet inn ved hjelp av måleinstrumenter over hele jordkloden, kan for eksempel brukes både til å generere avansert værstatistikk og til å utforme værvarsler med enkle figurer og symboler som de fleste kan forstå.

Løsere tid- og stedbindinger

Tallstørrelser er også tilnærmet uavhengige av tid og sted. Informasjonen som tallmaterialet representerer vil fremdeles ha slike bindinger, men den kan nå håndteres på kortere tid og med færre ressurser enn tidligere.

Datamaskiner kan brukes til å samle inn store tallmengder og lagre dem i lang tid. Dette kan ha stor nytteverdi, blant annet fordi det blir mulig å «reise i tid» og finne tilbake til gammel informasjon. Samtidig er det vanskelig å overskue hvilken betydning informasjonen kan få i fremtiden. I dag finnes det for eksempel flere aktører som tilbyr genealogitesting. Disse samler inn DNA-prøver fra hele verden, lagrer dem og leter etter sammenhenger i datamengden. Disse dataene kan etterhvert bli svært betydningsfulle, blant annet fordi de kan fastslå slektskap og arvelige egenskaper hos enkeltmennesker.

Tallmengdene kan også kopieres og transporteres hurtig over store avstander. For eksempel: Når man har vært igjennom en fysisk undersøkelse, har fått en diagnose og tilgang på medisin, er det ikke lenger nødvendig å gå innom legekontoret på nytt for å få resepter. Denne informasjonen genereres av legen og blir umiddelbart tilgjengelig for alle relevante parter.

Stabilitet og forutsigbarhet

Datamaskiner styres av algoritmer og tallmaterialet de opererer på er alltid et forenklet utsnitt av virkeligheten. Alt vil derfor foregå innenfor et matematisk definert rammeverk, både med hensyn til hva som hva som skjer og hvilken sammenheng det skjer i.

Dette rammeverket kan være tydelig og påtrengende. Det er for eksempel stort sett bare én måte å fylle ut og levere en selvangivelse på. Informasjonen man oppgir er tydelig definert og de enkelte stegene må foregå i en bestemt rekkefølge.

I andre tilfeller er rammeverket mindre synlig. Et bilde som vises på en skjerm vil for eksempel alltid være begrenset til et bestemt antall bildepunkter, hvor hvert punkt kan ha et begrenset antall farger. Men siden punktene er små og fargeutvalget stort, er disse begrensningene som oftest usynlige for folk flest.

Les mer i Store Norske Leksikon

Digitale ferdigheter og sosial samhandling

Juridiske og etiske problemstillinger knyttet til digitalisering

Teknologi som kan gi nye muligheter med digitalisering

Eksterne lenker

Offentlige institusjoner i Norge som arbeider med digitalisering

  • Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Samfunnsoppdrag: modernisering og omstilling av offentlig sektor.
  • Nasjonal sikkerhetsnyndighet. Ekspertorgan for informasjons- og objektsikkerhet
  • Nasjonal digital lærinsarena. interfylkeskommunalt samarbeid som tilbyr fritt tilgjengelige åpne digitale læringsressurser for videregående opplæring.
  • Direktoratet for e-helse. Samfunnsoppdrag: Bidra til å utvikle én helhetlig og kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste som utnytter de teknologiske mulighetene og involverer innbyggere.
  • Datatilsynet. Hovedoppgave: å føre kontroll med personvernregelverket og medvirke til at enkeltpersoner ikke blir krenket gjennom bruk av opplysninger som kan knyttes til dem

Offentlige, digitale tjenester i Norge

  • Altinn.no. Portal for digital dialog mellom næringslivet, privatpersoner og offentlige etater
  • Helsenorge.no. Helseportal som tilbyr informasjonsider og selvbetjeningsløsninger for innbyggere i norge.
  • Lovdata.no. Gir tilgang til rettskilder som regulerer norske borgeres rettigheter og plikter.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg