krøkle

Krøkle er en fiskeart i loddefamilien. Som familienavnet sier er den nært i slekt med lodda. I Norge finnes den i innsjøer og større elver på Østlandet.

Faktaboks

Også kjent som
nors
slom
blågjel
kot
Osmerus eperlanus

Biologi

Krøkla har en slank og halvt gjennomsiktig kropp. Munnen er stor og med kraftige tenner. Krøkla er en ferskvannsfisk, men den forekommer ofte i brakkvann. Enkelte bestander vandrer også mellom gyteplasser i ferskvann og oppvekstområder i sjøen; de er det vi kaller anadrome. Anadrome krøkler kan bli opptil 35 cm mens krøkle som lever i ferskvann sjelden blir større 20 cm. I Mjøsa, der den er tallrik, blir den vanligvis 9–13 cm lang. Inne i de store stimene med småvokst krøkle opptrer innimellom en liten prosent dobbelt så store, «kongekrøkler» eller «krøklekuer». Disse store krøklene er ofte kannibaler.

Krøkla er viktig næring for ørret, røye, abbor, gjedde og lake. Der krøkla er vanlig finner man ofte også storvokst ørret.

Krøkla lever mest dypt, men går om våren inn på grunt vann for å gyte. Da kan krøkla bli fisket opp i store mengder, gjerne med bruk av not. Krøkla har en karakteristisk lukt av agurk, men lukten forsvinner ved steking. Lokalt i Europa (Russland og Baltikum) er den en viktig matfisk.

Utbredelse

Krøkla finnes i Nord-Russland, Finland og store deler av Nord- og Mellom-Europa. I Norge finnes den i innsjøer og større elver på Østlandet, til og med til Vegårvassdraget. Krøkla har også blitt flyttet av mennesker for å fungere som fôrfisk for ørret.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg