statsborgerskap

Seremoni for nye norske statsborgere i Oslo rådhus, 18. november 2018. Seremonien er en frivillig markering av statsborgerskapet. Foran fra høyre sitter Oslos ordfører Marianne Borgen, statsminister Erna Solberg, fylkesmann (statsforvalter) Valgerd Svarstad Haugland, og ordførere fra kommuner som får nye statsborgere.
Statsborgerseremoni
Av /NTB.

Artikkelstart

Å være statsborger i et land innebærer at man har visse rettigheter og plikter som følger av lovgivningen i det enkelte land. For eksempel kan man som statsborger i Norge stemme ved stortingsvalg, og man kan ikke bli utvist fra Norge.

Hvert land har egne regler for hvem som kan bli statsborger. I Norge blir alle barn som som har en norsk forelder når de blir født, automatisk norsk statsborger. Det samme gjelder for barn som blir adoptert.

Utlendinger kan søke Utlendingsdirektoratet om norsk statsborgerskap dersom de oppfyller visse vilkår. De må ha oppholdt seg til sammen syv år i Norge de siste ti årene, ha fylt tolv år og oppfylle vilkår om oppholdstillatelse. De må også fylle krav til norskopplæring og være bosatt i Norge. Kravene er noe annerledes for nordiske statsborgere og statsløse.

Norske statsborgere har fra 1. januar 2020 rett til dobbelt statsborgerskap. Det innebærer at det ikke lenger kreves at man løses fra sitt opprinnelige statsborgerskap for å oppnå norsk statsborgerskap. De som har mistet sitt norske statsborgerskap på grunn av den tidligere regelen om ett statsborgerskap, kan derfor søke om å få det tilbake.

I Norge står reglene om rett til statsborgerskap i statsborgerloven. Her står også reglene om hvordan man kan tape statsborgerskap. Rettighetene og pliktene som følger av statsborgerskap, står blant annet i Grunnloven, valgloven og passloven.

Rettigheter og plikter

I Norge, og i de fleste andre land, innebærer statsborgerskapet at man har en rekke rettigheter:

I enkelte land innebærer også statsborgerskapet at man forplikter seg til verneplikt i militære styrker i et kortere eller lengre tidsrom. I noen land har man også en plikt til å stemme ved valg til nasjonalforsamlingen.

Nedstamningsprinsippet

Retten til statsborgerskap bygger på nedstamningsprinsippet. Dette innebærer at man blir norsk statsborger ved fødselen dersom moren eller faren er norsk. Dør faren før barnet blir født, er det tilstrekkelig at faren var norsk statsborger da han døde. Adopsjon er likestilt med fødsel.

Enkelte andre land, som eksempelvis USA, bygger på territorialprinsippet. Det innebærer at et barn får statsborgerskap i landet der det blir født. Et barn som blir født i USA, blir automatisk amerikansk statsborger.

Tidligere praksis – ett statsborgerskap

Frem til 1. januar 2020 bygget norsk lovgivning på regelen om ett statsborgerskap. Det innebar at dersom man søkte om norsk statsborgerskap eller ønsket å beholde det norske statsborgerskapet når man i utgangspunktet var statsborger i flere land, måtte man løses fra det andre statsborgerskapet. Dersom man ervervet et annet statsborgerskap, tapte man automatisk det norske.

Dobbelt statsborgerskap

Stortinget vedtok 6. desember 2018 at det i fremtiden skal bli tillatt med dobbelt statsborgerskap for nordmenn. Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2020.

Dette innebærer at man ikke lenger trenger å løses fra sitt tidligere statsborgerskap når man får innvilget norsk statsborgerskap. Det innebærer også at nordmenn som eksempelvis var født i USA av norske foreldre og som derved hadde dobbelt statsborgerskap, og som tidligere måtte velge mellom norsk og amerikansk statsborgerskap når de ble myndige, kan beholde sitt amerikanske statsborgerskap og fortsatt være norsk. Det vil også være adgang for de som tidligere har mistet sitt norske statsborgerskap på grunn av regelen om ett statsborgerskap, til å søke om gjenerverv av sitt norske statsborgerskap.

Et spørsmål som ikke klart fremgår av vedtaket fra Stortinget, er om lovendringen også åpner opp for å kunne ha tre eller flere statsborgerskap samtidig. Det finnes tilfeller der personer har doble statsborgerskap fra før når de søker om norsk statsborgerskap. For eksempel har en del personer fra det tidligere Jugoslavia statsborgerskap både i Kosovo og Serbia. Når den nye loven trer i kraft, er det ingenting i veien for å være norsk statsborger samtidig som man har to eller flere statsborgerskap fra før.

Andre lands praksis

At det er åpnet for dobbelt statsborgerskap, bringer norsk lovverk i harmoni med regelverket i de nordiske landene og med andre europeiske land som Storbritannia, Tyskland, Belgia, Italia, Sveits, og med blant annet Canada, USA og Australia. I disse landene har man ingen regler om løsning av opprinnelig statsborgerskap ved søknad om statsborgerskap. De har heller ingen regler om tap av statsborgerskap ved erverv av statsborgerskap i annet land.

Nederland, Ukraina, Estland og Østerrike er eksempler på land som praktiserer ordningen med ett statsborgerskap. Etter Den europeiske konvensjon om statsborgerskap som Europarådet vedtok 14. mai 1997, kan medlemslandene selv velge hvilken ordning de vil praktisere.

Statsløse

Mange personer har ikke noe statsborgerskap. Den mest kjente statsløse folkegruppen er palestinerne, som historisk sett ikke har kunnet søke statsborgerskap i Israel der det er etablert et visst palestinsk selvstyre på Vestbredden og på Gazastripen. Det ble vedtatt en internasjonal konvensjon av FN den 30. august 1961 for å redusere antallet statsløse. Vilkåret om syv års oppholdstid for å erverve norsk statsborgerskap for statsløse er redusert til tre år etter lovens § 16.

Erverv av norsk statsborgerskap

Det er tre måter å erverve norsk statsborgerskap på:

  • ved fødsel
  • ved melding
  • ved søknad

Et barn som har norsk mor eller far ved fødselen, erverver norsk statsborgerskap automatisk etter lovens § 4.

Etter lovens § 7 har man etter søknad rett til norsk statsborgerskap dersom man har:

  • hatt til sammen syv års opphold i riket de siste ti årene
  • har fylt tolv år
  • fyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse
  • fyller krav om lovbestemt norskopplæring
  • er og vil forbli bosatt i riket

Det er enkelte andre tilleggsvilkår som også må være oppfylt, og det er også enkelte mulige unntak fra vilkårene. Disse følger av lovens øvrige bestemmelser i kapittel 3.

Øvrige nordiske statsborgere har etter melding rett til norsk statsborgerskap når vedkommende har bodd i Norge de siste syv årene, er over 18 år og ikke er straffedømt til frihetsstraff mens han har bodd i Norge. Et annet vilkår etter § 20 er at vedkommende løses fra sitt opprinnelige statsborgerskap.

Unntak fra kravet om syv års botid

Personer som har ankommet riket før de fylte 18 år, har etter lovens § 11 rett til statsborgerskap selv om de ikke har bodd i riket i minst syv år. De må imidlertid ha bodd her i minst fem av de siste syv årene og ha hatt oppholdstillatelse i minst ett år. Kravet om syv års forutgående botid er også redusert for EØS-borgere, tidligere norske borgere, nordiske borgere og personer som er gift, registrert partner eller samboer med norsk statsborger.

Barn kan også etter § 17 erverve statsborgerskap som biperson til sin mor eller far som erverver norsk statsborgerskap etter søknad eller etter melding. Det må da inngis separat søknad for barnet, men det gjelder ikke noe krav om botid såfremt barnet er under to år gammelt. Dersom barnet er over to år på søknadstidspunktet, må barnet ha oppholdt seg i Norge i minst to år med oppholdstillatelser av minst ett års varighet.

Tap av statsborgerskap

Den som erverver annet statsborgerskap, tapte etter de tidligere reglene sitt norske automatisk. Etter 1. januar 2020 er denne regelen opphevet.

Etter statsborgerloven § 24 taper man sitt norske statsborgerskap når man fyller 22 år og ikke har vært bosatt i Norge i minst to år til sammen etter at man ble norsk statsborger ved fødselen. Det er unntak etter § 24 for de som derved ville ha blitt statsløse og dersom man godtgjør å ha tilknytning til Norge på annen måte selv om man ikke har bodd her i minst to år.

Etter lovens § 25 kan man også søke om å bli løst fra det norske statsborgerskapet dersom man godtgjør at man har et annet statsborgerskap. Dersom man blir statsløs, kan man ikke bli løst fra det norske statsborgerskapet ved søknad. Det er også adgang til å tilbakekalle vedtak om norsk statsborgerskap etter § 26 dersom man ikke godtgjør å ha blitt løst fra sitt opprinnelige statsborgerskap innen den fastsatte fristen.

Tilbakekall av statsborgerskap

Dersom det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger mot bedre vitende da man fikk innvilget statsborgerskapet, kan statsborgerskapet tilbakekalles. Videre kan statsborgerskapet tilbakekalles etter lovens § 26 andre ledd dersom man har fortiet opplysninger av vesentlig betydning. Eksempelvis kan man ha oppgitt at man kommer fra Eritrea mens man egentlig er fra Etiopia. Hovedregelen i slike tilfeller er at man tilbakekaller statsborgerskapet dersom vedkommende selv er å bebreide.

Dersom man får tilbakekalt statsborgerskapet sitt, vil situasjonen være at man heller ikke har den permanente oppholdstillatelsen å falle tilbake på siden vilkårene for fortsatt oppholdstillatelse ikke lenger er til stede etter utlendingsloven § 62. I en slik situasjon må det vurderes om det er grunnlag for å gi midlertidig oppholdstillatelse på alternativt grunnlag til tross for at den opprinnelige oppholdstillatelsen ble gitt på uriktig grunnlag. Det vil da kunne gå lang tid før vedkommende igjen eventuelt opparbeider seg rett til permanent oppholdstillatelse.

Det må alltid vurderes om tilbakekall av statsborgerskap vil kunne utgjøre et uforholdsmessig inngrep overfor personen og vedkommendes familie. Adgangen til tilbakekall er skjønnsmessig og ingen plikt for utlendingsmyndighetene. Parallelt med den forvaltningsmessige siden av saken kan det også foretas politianmeldelse av personen dersom vedkommende har gitt uriktige opplysninger i strid med utlendingsloven § 108 andre ledd bokstav c.

Dersom man blir statsløs ved et tilbakekall av statsborgerskap, vil det ikke være adgang til å tilbakekalle det norske statsborgerskapet. Dette er noe av bakgrunnen for lovendringen om innføring av dobbelt statsborgerskap av 6. desember 2018. Ved å tillate at personer fortsatt beholder sitt opprinnelige statsborgerskap, unngår man at mange blir statsløse dersom man vedtar å tilbakekalle det norske eksempelvis på grunn av terrorhandlinger. De som dermed får tilbakekalt sitt norske statsborgerskap, kan lettere utvises fra Norge siden de har beholdt sitt opprinnelige statsborgerskap.

Vedtaksmyndighet

Utlendingsdirektoratet (UDI) avgjør søknader og meldinger om norsk statsborgerskap. Det avgjør også saker om tilbakekall av statsborgerskap. Søknad og melding inngis til politiet eller norsk utenriksstasjon som forbereder saken. Utlendingsnemnda er klageinstans.

I 2020 ble 19 469 søknader om norsk statsborgerskap innvilget.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Identitetsarbeid i utlendingsforvaltningen (Nasjonalt ID-senter med flere), Forlaget Vett & Viten, 2016.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg