Tamgjess Shutterstock. Begrenset gjenbruk

fjørfe

Eggeproduksjon: Bonde Hans-Arne Breivik med noen av sine verpehøns i Øygarden, desember 2011.
fjørfe - verpehøns
Av /NTB scanpix.

Fjørfe, eller fjærfe, er fugler som holdes som husdyr for å produsere egg, kjøtt eller fjær. De artene av fjørfe som er av økonomisk betydning er høns, gås, and og kalkun. Hønseproduksjonen er klart størst.

Faktaboks

også kjent som:

fjærfe, fjærkre

Fjørfeproduksjon omfatter avl, oppdrett og omsetning av produktene.

Arter av fjørfe

Kalkuner innendørs på en gård.
Kalkuner
Av /Shutterstock.

Tamhøns nedstammer fra bankivahøns, Gallus gallus, som ennå lever vill i India og Sørøst-Asia, men også andre arter av slekten Gallus har antagelig deltatt i dens dannelse.

Gåshold og andehold er også meget gammelt, men man har ikke funnet tegn på at disse dyrearter har vært temmet i prehistorisk tid. Våre alminnelige tamgjess nedstammer fra grågåsa, Anser anser, og hadde allerede i oldtiden stor utbredelse både i middelhavslandene og Mellom-Europa. Våre tamme anderaser nedstammer fra stokkanda, Anas platyrhynchos, som er utbredt over Europa, Asia, Nord-Afrika og Nord-Amerika. Endene holdes mest for kjøttets skyld, men enkelte raser er også flinke verpere.

Den tamme kalkunen ble innført til Europa fra Amerika omkring 1520. Den viltlevende stamformen, Meleagris gallopavo, lever fremdeles i Nord- og Mellom-Amerika.

Produksjon

Ett døgn gamle hønsekyllinger har ankommet Brandstorp Gård i Østfold der de skal fôres opp til slakt. 2003.
Kyllinger
Av /NTB scanpix.
Produkt fra fjørfe: Kyllingfileter.
kyllingfilet
Shutterstock.

Det produseres mer enn 90 millioner tonn fjørfekjøtt i verden, de største produksjonslandene er USA, Brasil og Kina. Det største forbruk pr innbygger har Israel (58kg), USA (50kg) og Australia (44kg). I Norge er forbruket fjørfekjøtt ca. 10 kg per innbygger årlig (2018-tall). Verdens kalkunkjøttproduksjon er på 5,2 millioner tonn, andekjøttproduksjonen på 3,5 millioner og gåsekjøttproduksjonen på ca. 2,3 millioner tonn. Verdensproduksjonen av egg er ca. 60 millioner tonn, der USA, China og Australia er de største produsentlandene. I Norge spiser vi 13,3 kilo egg/innbygger, det tilsvarer 211 egg årlig.

Det klekkes ca. 68 mill. slaktekyllingegg i Norge pr år (2017). Tilsvarende tall for klekking av verpekylling er ca. 7 mill. og kalkuner ca. 1 mill. Totalt var det i Norge ca. 49,3 mill. slaktekyllinger og 4,3 mill. verpehøns i 2017. En eggleggende høne produserer ca. 325 egg fra 20 uker. En slaktekylling veier ca. 1400 g ved 20 ukers alder (slaktealder). I kalkunproduksjonen skilles det mellom industriproduksjon (store kalkunslakt på ca 13,5 kg ved 128 dagers alder) og posjonskalkun på 6 kg ved 84 dagers alder.

Produksjonene, som er svært spesialiserte, er konsesjonsbelagt. Det settes en øvre grense for eggproduksjonen på 7500 verpehøns på et gitt tidspunkt, konsesjonsgrensen for slaktekyllingproduksjonen er 280 000 slaktekyllinger per år og i kalkunproduksjonen 60 000 kalkuner per år.

Ca. 6,5 prosent av eggproduksjonen i Norge er godkjent som økologisk (2017), men under 1 prosent av slaktekyllingproduksjonen. Slaktekyllingen holdes i frittgående store enheter, mens eggleggere er 70 prosent frittgående (i tillegg kommer økologisk hold) og 24 prosent innredde bur.

Fjørfeavl

Produkt fra fjørfe: Egg i eggekartong.

Egg
Av /NTB scanpix.

På 1920-tallet startet en systematisk nasjonal avl i Norge i regi av Staten, basert på teststasjoner og gårdsenheter med fjørfe. Egenskaper i avlen var tidlig kjønnsmodning (lav oppverpingsalder), antall egg, eggvekter, eggkvalitet og dødelighet. Fra 1960-tallet dukket internasjonale avlsfirma opp, og fra 1980-tallet ble flere nasjonale avlsselskap lagt ned, fram til at det nasjonale avlsarbeidet helt ble lagt ned i 1995. Det betyr at det er de store industrialiserte internasjonale firmaene som forsyner Norge med avlsmateriale. Dette avlsmaterialet blir oppformert i Norge og solgt videre til bruksbesetningene. Det importeres besteforeldregenerasjon (fire linjer) som krysses til 2 foreldrelinjer (oppformeringsbesetninger) i Norge, disse igjen produserer kyllingene som sendes til de bøndene som er selve eggprodusentene (bruksbesetningene). Over 70 prosent av alle verpehøns i Norge stammer fra ett tysk avlsselskap. Ett avlsselskap dekker ca. 80 prosent av det globale markedet for bruneggverpere, ett annet dekker ca. 70 prosent av markedet for hviteggverpere.

Avlsarbeidet i de rene linjene hos avlsselskapene omfatter egenskaper som høy produksjon, lavt fôrforbruk, lav oppverpingsalder, god produktkvalitet og lav dødelighet. Genomisk seleksjon er tatt i bruk i fjørfeavlen, det drives såkalt markørbasert seleksjon mot enkelte genetiske defekter og det avles hos noen blant annet for at produksjonstida for hønene skal utvides fra tradisjonelt ca. 75 uker til ca. 90 uker.

Slaktekyllingavlen er noe enklere, men med samme pyramidestruktur som i eggproduksjonen. Fra 1995 er det stort sett to internasjonale firma som leverer genetisk materiale til den norske produksjonen. De siste årene har det vært økt oppmerksomhet rettet mot dyrevelferd i produksjonen, blant annet problemet med at brystmuskulaturen blir for stor i forhold til benbygningen med den følgen at bena svikter. Blant annet derfor har en stor norsk matkjede begynt å annonsere at deres kyllinger tilhører en mer saktevoksende linje. Forbrukersynspunkter har generelt økt innflytelse på produksjonsformene i hele fjørfesektoren. Alternative markeder for økologisk, kortreist eggproduksjon på høns som lever lenger, samt kombinasjonshøns (kjøtt og egg fra samme produksjon) er økende i hobbymarked og urbant fjørfehold.

Organisasjoner

Jærhøns. Høne og hane av jærhøns, Norges eneste nasjonale fjærferase.

Jærhøns
Av /※.

Norsk Fjørfelag organiserer produsentene innen slaktekylling-, egg- , kalkun- og andeproduksjon. Det omfatter ca. 1350 kommersielle produsenter, inkludert oppalere og rugeeggprodusenter. Laget arbeider for bedre økonomi, er fjørfebøndenes politiske talerør og er høringsinstans i saker som angår fjørfeproduksjonen i Norge.

Hobbyfjørfeholdet har økende oppslutning i Norge, mange er organisert i Norsk Rasefjærfeforbund, etablert i 1978. De utgir blant annet eget tidsskrift, arrangerer utstillinger og fastsetter standarder for eksteriør og farger hos de mange ulike rasene av ulike størrelser og typer.

Genbanken for fjørfe ble opprettet i 1973 og har siden 1974 vært lokalisert på Hvam videregående skole, Årnes. Det norske Genressurssenteret har det faglige ansvaret, og Landbruks- og matdepartementet gir tilskudd til driften. Formålet er å ta vare på de gamle norske avlslinjene og rasene som ikke lenger bukes i kommersiell produksjon, levere dyremateriell til forsknings- og andre avlsformål samt selge kontrollert dyremateriale til hobbyformål. Genbanken inneholder levende dyr av fem gamle produksjonslinjer, der de eldste har vært i norsk avl siden 1920-tallet. Den inneholder også seks eggleggerraser med en norsk avlshistorie, inkludert den eneste norske hønserasen, jærhøns.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg