Deportasjon, tvungen forvisning til et bestemt, oftest fjernt oppholdssted. Brukt som straff alt av romerne med det ene formål å uskadeliggjøre de forviste. Især på 1700- og 1800-tallet utnyttet dessuten de store kolonimakter deportasjon som ledd i kolonipolitikken. Storbritannia deporterte forbrytere, bl.a. til de nordamerikanske kolonier og til Australia, Frankrike til Fransk Guyana med Djevleøya og Ny Caledonia, og Russland til Sibir og Sakhalin. I Norge forekom en slags deportasjon som straff i form av arbeid på fiskerleiene nordpå. Den var lite brukt og ble opphevet i 1842. I nyeste tid har deportasjon i stor målestokk vært brukt av okkupanter og diktaturstyrer for å eliminere motstand og politisk uenighet, dels også for å skaffe tvungen arbeidskraft.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

29. januar skrev Tobias haugen

kunne treng å få vite litt mere om hva det betydde og ikke bare om hvordan det oppstod

27. februar svarte Stig Arild Pettersen

Hei, Tobias - det er jeg helt enig i! For tiden har vi dessverre ikke noen fagansvarlig for straffemetoder i Store norske leksikon som kan ta tak i dette.
Alt godt, redaktør Stig Arild

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.