Riga, hovedstad i Latvia, ved Daugava, 15 km sør for utløpet i Rigabukta; 703 600 innb. (2011). Latvias økonomiske og kulturelle sentrum. Også landets viktigste kommunikasjonsknutepunkt med en av Østersjøens største havner. Havnen er islagt ca. tre måneder av året og er supplert med uthavnen Daugavgrīva (flåtestasjon). Internasjonal lufthavn. Stor og mangesidig industri, bl.a. elektroteknisk og elektroniske bedrifter, omfattende maskinindustri, kjemisk, farmasøytisk, glass-, tekstil- og verkstedindustri. Flere universiteter og høyskoler, bl.a. Latvias universitet (1919, tidligere Riga polytekniske institutt fra 1862), Riga tekniske universitet, Riga Stradiņš universitet, Stockholm School of Economics in Riga, Latvias kunstakademi, Latvias musikkakademi og Latvias kulturakademi. Rigas borgermester er siden juli 2009 Nils Ušakovs.

Gamlebyen ligger på østbredden og er omgitt av bykanalen, den gamle vollgraven. Befestningene ble nedlagt 1857 og har gitt plass til parker og offentlige bygninger, bl.a. operaen (1863) og universitetet. I parkområdet rundt gamlebyen befinner også Frihetsmonumentet fra 1935 seg. Ved elven ligger slottsborgen, bygd 1328–40 og ombygd 1494–1515, tidligere presidentbolig, nå presidentens kontor. Øst for borgen er Ridderhuset, senere Parlamentsbygningen, bygd i renessansestil på 1860-tallet, børsen samt en ring av boulevarder og parker. Lenger sør ligger domkirken (ca. 1220), bygd i teglstein. St. Peterskirken med 135 m høyt tårn. Rundt om og på vestbredden er nyere bebyggelse. Spesielt kjent er Riga for sin jugendstilbebyggelse som utgjør en stor andel av sentrumsområdet. Byen feiret sitt 800-års jubileum i 2001. Byens historiske sentrum er ført opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

Riga ble grunnlagt 1201 av den tyske biskop Albert av Livland som bispesete og støttepunkt for videre tysk erobring og handel. Erkebispesete fra 1255, hansaby fra 1282. Ble en av de viktigste handelsbyene ved Østersjøen. Fra 1330 underlagt Den tyske orden. Etter ordenens oppløsning 1561, var Riga fristad til 1581, da byen kom under Polen (området rundt byen alt i 1561). Byen ble erobret av Sverige 1621 og var en av de viktigste byene i det svenske riket til den store nordiske krig, da Riga i 1710 kom under Russland (formelt avstått 1721). Fra ca. 1850 gikk Riga, som fortsatt hadde et sterkt tysk preg, sterkt frem som Russlands viktigste østersjøhavn, ble en betydelig industriby og sentrum for latvisk kulturliv og politikk. Hovedstad i det selvstendige Latvia 1918–40, i den latviske sovjetrepublikk 1940–91 (tyskokkupert 1941–44), og igjen i det selvstendige Latvia fra 1991. Under sovjetisk styre fikk byen en flertallsbefolkning av russere; ved uavhengigheten i 1991 var bare en tredjedel av Rigas innbyggere latviere. I 2011 utgjorde latviere og russere henholdsvis 42 og 41 % av befolkningen. Andre større befolkningsgrupper er hviterussere, ukrainere og polakker. Det største befolkningstallet hadde Rīga i 1990 med 909 000 innb.

Riga har et rikt kulturliv med ett russiskspråklig og flere latviskspråklige teatre, opera- og balletthus og Baltikums eneste permanente sirkus (fra 1888). Det arrangeres flere årlige musikkfestivaler. Siden 1873 har det blitt arrangert nasjonale sangfestivaler i Riga (siden 1940-tallet også med dans), hvor mange tusen dansere og sangere deltar. Sang- og dansefestivalen arrangeres hvert femte år og står på listen over UNESCOs liste over verdens ikke-materielle kulturarv i likhet med de nasjonale sang- og dansefestivalene i Estland og Litauen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.