Førstegangstjeneste er en del av pålagt verneplikt i Norge, og utgjør den første tjenesteperioden i militæret. For noen utgjør førstegangstjenesten den eneste tjenesten; en del innkalles til repetisjonsøvelser, og alle kan bli innkalt til senere tjeneste.

Deler av førstegangstjenesten er i prinsippet lik for alle deler av Forsvaret, med grunnleggende opplæring i soldatferdigheter (rekruttperioden). Deretter blir tjenesten spesialisert, først inn i den enkelte forsvarsgren, deretter inn mot funksjoner den enkelte soldat skal fylle i resten av tjenestetiden.

Tjenestetid

Lengden på førstegangstjenesten har variert over tid, og mellom de forskjellige forsvarsgrener og våpenarter. Tjenestetiden fastsettes av Stortinget. Som hovedregel skal førstegangstjenesten være på mellom 12 og 16 måneder. For de fleste er den på 12 måneder.

Førstegangstjenesten innrettes for å sikre størst mulig operativ evne gjennom året. Derfor er det flere innkallinger i løpet av et år, og det er åpnet for lengre tjeneste for enkelte. 16 måneders tjeneste vil særlig gjelde i avdelinger med høye krav til kompetanse og samtrening. Det er også gjennomført prøveordning med 18 måneders tjeneste, basert på frivillighet.

Det regjeringsoppnevnte Vernepliktsutvalget, som la fram sin innstilling i 2015, anbefalte at 12 måneders førstegangstjeneste bør være det normale.

Tjenesteplikt

Førstegangstjenesten inngår som del av den lovpålagte verneplikten. Den omfattet tidligere bare menn, men er fra 2015 gjort allmenn ved å også omfatte kvinner. Frivillig førstegangstjeneste for kvinner ble innført i 1985.

Norske statsborgere er vernepliktige etter utskrivning fra 1. januar det år de fyller 19, til 31. desember det året de fyller 44. Vernepliktsloven fastsetter at førstegangstjenesten skal avtjenes uten unødig opphold. Den skal så langt mulig være avsluttet innen utløpet av det året den vernepliktige fyller 22 år. Det finnes unntak, og det kan søkes om utsettelse.

Antall ungdom som innkalles til førstegangstjeneste avhenger av hvilket behov Forsvaret til enhver tid har. Særlig etter slutten på Den kalde krigen, og etter avviklingen av mobiliseringsforsvaret på 1990-tallet, har andelen som har avtjent førstegangstjeneste vært rundt en tredel av årskullene, eller lavere.

Historikk

Både alder ved innkalling og lengden på tjenesten har variert over tid. For å bemanne nøytralitetsvakt under første verdenskrig ble alderen senket til 21 år, deretter til 19 år etter krigen. Førstegangstjenesten varierte mellom ulike deler av Forsvaret. I den største troppearten, Infanteriet, var den lenge på bare 48 dager. I 1937 ble dette økt til 72 dager, i 1938 til 84 dager. Norge hadde i mellomkrigstida den korteste førstegangstjeneste i Europa.

Etter andre verdenskrig ble tjenestetiden utvidet. I 1950 ble det innført ni måneders førstegangstjeneste i Hæren, og elleve måneder i Flyvåpenet og Marinen. For tjenestegjørende i Tysklandsbrigaden gjaldt ti måneder. Fra 1954 var førstegangstjenesten på inntil 18 måneder i Flyvåpenet og Marinen, og inntil 16 måneder i Hæren, så vel som for en del av våpnene, inklusive Kystartilleriet og Luftvernartilleriet. Ønsket fra NATO var at tjenesten skulle være på 18 måneder.

Førstegangstjenestens lengde endret seg flere ganger deretter, og i 1993 ble den fastsatt til 9–12 måneder i Hæren (og 6 for de som ble overført til Heimevernet) og 12 måneder som hovedregel for Luftforsvaret og Sjøforsvaret, men lavere for noen våpenarter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg