PISA (internasjonal skoletest)

Faktaboks

Etymologi

forkortelse for Programme for International Student Assessment

Logoen til PISA.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

PISA er et internasjonalt prosjekt i regi av OECD som skal teste 15-åringers kompetanser på ulike fagområder, spesielt lesing, matematikk og naturfag. I Norge inngår data fra PISA i Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for skolen.

Spørsmålene som PISA skal besvare, er formulert slik i de internasjonale PISA-rapportene:

  • Hvor godt er ungdommer forberedt til å møte framtidas utfordringer?
  • Kan de analysere, resonnere og kommunisere sine ideer på en effektiv måte?
  • Er de i stand til å fortsette å lære hele livet?

Testingen foregår hvert tredje år, første gang var i 2000. Studien er designet for å kunne beskrive endringer over tid og for å sammenligne ferdigheter mellom land. Etter publiseringen av data fra 2022 har man nå data fra åtte runder med PISA-tester. Neste PISA-studie foregår i 2025, og har naturfag som hovedemne.

PISA har stor innflytelse på utdanningspolitikken i deltakerlandene, også i Norge. Det er debatt om hvor mye vekt det skal legges på PISA-resultatene i norsk skole.

Deltagelse

I hvert land tester PISA et representativt utvalg av alle 15-åringer som går på skolen. I 2022 deltok 690 000 elever fra 81 land, blant annet alle 38 OECD-land. Om lag 8500 norske 15-åringer deltok. De var tilfeldig utvalgt fra i alt 260 skoler. Elevene velges ut på individnivå, ikke som hele klasser, slik det er i andre skolestudier, som for eksempel TIMSS og PIRLS. De fleste 15-åringene går i 10. klasse, men det er også noen få som går i 9. klasse og 1. klasse på videregående skole.

Deltakelse i PISA er obligatorisk, men noen elever fritas fra testen. PISA kaller det «exclusion», men det oversettes ofte med «fritak». De som fritas, er elever med funksjonshemning, ulike vansker eller begrensede norskkunnskaper. Andelen elever som blir fritatt fra PISA-testen har økt fra 1,9 prosent i 2000 til 7,3 prosent i 2022. Fritak skjer på den enkelte skole. Det er rimelig å anta at det i hovedsak er elever som presterer svakere som blir fritatt.

I Norge er PISA og de andre internasjonale undersøkelsene definert som en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, og deltakelse for skoler/klasser/elever som trekkes ut er derfor obligatorisk, på samme måte som deltakelse i nasjonale prøver og eksamen.

Testområder

Tre fagområder blir testet hver gang: lesing, matematikk og naturfag. Ett av disse fagene er det sentrale i hver testrunde.

Fra 2012 har det også vært en tilleggsundersøkelse knyttet til forståelse av økonomi. Norge har ikke tidligere deltatt i denne, men ble med i 2022.

For at oppgavene skal fungere godt i ulike land, gjennomgår de en omfattende prosess på forhånd. Man fjerner oppgaver som har lokalt preg for å unngå urettferdighet. PISA forholder seg heller ikke til de ulike landenes læreplaner, men tester ut fra et rammeverk som er utviklet av internasjonale fageksperter.

Gjennomføring

Oppgavene i PISA er, ifølge den norske nettsiden, ment å «legge vekt på at elevene må bruke sin kunnskap og kompetanse for å løse problemer og håndtere utfordringer som hovedsakelig er knyttet til virkelighetsnære situasjoner eller autentiske tekster, som for eksempel aviser, tidsskrifter og brosjyrer.»

PISA-testen består av en faglig del på om lag to timer, samt en drøy halvtimes spørreskjema med bakgrunnsspørsmål, både om familie og skole. Spørreskjemaet inneholder også en del spørsmål knyttet til holdninger, interesser og erfaringer knyttet til det faget som er sentralt i hver runde. I PISA 2022 var det matematikk.

Den faglige prøven i PISA består av et stort utvalg av oppgaver fordelt på de tre fagområdene, noe som tilsvarer omtrent 15 timers prøvetid. Hver enkelt elev får imidlertid bare et utvalg av oppgavene og to timer til å svare på disse. I tillegg får de 30 minutter til å svare på spørreskjemaet. Dette designet gjør at man i PISA kan beregne resultater på gruppenivå, men ikke for enkeltelever eller skoler.

Testen er skriftlig og foregår fra og med 2015 digitalt i de fleste land, gjennomført på datamaskin, men uten nettilgang. Oppgavene er adaptive. Det betyr at de tilpasses det nivået eleven antas å tilhøre. Elever som svarer dårlig på de første spørsmålene, får enklere oppgaver videre.

Undersøkelsen er anonym, og verken elever, lærere, skoler eller kommuner får tilbakemeldinger om resultater eller mulighet til å diskutere oppgavene. Undersøkelsen har til hensikt å gi informasjon om sentrale forhold på systemnivå, altså for nasjonale skolemyndigheter.

Resultater og forbehold

PISA gjennomføres i vårsemesteret, og de første resultatene publiseres tidlig i desember året etter. Testingen som skulle vært gjennomført i 2021, ble på grunn av koronapandemien utsatt i ett år. De elevene som deltok i PISA 2022, hadde i stor grad opplevd å ha varierende grad av skolestengning eller hjemmeskole i de to årene pandemien varte. Dette påvirket utvilsomt resultatene i negativ retning. Det har også vært problemer knyttet til gjennomføringen av PISA 2022, og en lang rekke land har derfor fått en markering av dette i de tabellene som er publisert. Dette betyr at resultatene kan være beheftet med til dels systematisk usikkerhet. I den norske rapporten advarer forfatterne mot å legge for stor vekt på resultatene:

«Usikkerhet og ustabilitet knyttet til utviklingen i pandemien og smitteverntiltak på skoler og i samfunnet generelt bød på ekstra utfordringer med å planlegge og gjennomføre PISA-undersøkelsen.»

PISA er en øyeblikksstudie, og kan ikke si noe om årsak og virkning, men kan vise positiv eller negativ sammenheng mellom testskår og ulike bakgrunnsvariabler eller grupper av variabler fra elevenes spørreskjema.

Rangering etter gjennomsnittsskår

PISA-resultatene presenteres på ulike måter, både internasjonalt og i de enkelte land. Den enkleste presentasjonen, som også får mest oppmerksomhet, er rangeringen av land etter gjennomsnittsverdier for testskår på de ulike fagområdene.

Gjennomsnittsskår for norske elever har hele tiden ligget nokså nær snittet for OECD-landene på alle de tre områdene som er testet. Testingen i 2022 viste tilbakegang på alle tre fagområder for norske elever. På alle tre fagområder er resultatene svakere enn det de tidligere har vært i de drøyt 20 årene siden første runde med PISA-testing. Norske elever ligger likevel omtrent som gjennomsnittet av OECD-landene. Dette skyldes i hovedsak at gjennomsnittet for OECD-landene også har sunket.

Som i andre liknende internasjonale undersøkelser, som TIMSS og PIRLS, har Japan og Sør-Korea utmerket seg ved å skåre høyt, men dette bildet har endret seg over tid.

Blant OECD-landene lå Finland på topp i alle tre fagområdene i de første PISA-rundene. Fra denne topplasseringen har imidlertid Finland hatt stor tilbakegang, og ligger nå omtrent likt med andre nordiske land. I de senere PISA-omgangene er det spesielt Estland, Irland og til dels Polen som bemerker seg med stor framgang, og de ligger nå i toppsjiktet på alle tre fagområdene i PISA.

Blant de land som ikke er medlemmer av OECD, er det østasiatiske land og regioner som dominerer. Bystaten Singapore har hele tiden ligget høyt, faktisk mye høyere enn noen av OECD-landene, likedan Taiwan (Taipei), Hongkong og Macao. Kina deltok både i PISA 2015 og 2018 med storbyen Shanghai og et knippe andre storbyer. Da kom de klart øverst på statistikken, men det er stor usikkerhet knyttet til disse resultatene. Andre regioner i Kina deltok også, men deres resultater er ikke offentliggjort.

Ulikheter i kjønn, skole og sosioøkonomisk status

Kjønnsforskjellene i testskår varierer sterkt mellom ulike land. I PISA 2022 var det ingen kjønnsforskjell i Norge i matematikk, men i naturfag skåret jentene noe høyere. I lesing skåret jentene betydelig høyere. Slik er det i nærmest alle deltakerlandene.

Spredningen i testskåre er større blant gutter enn for jenter. Det er flere gutter enn jenter både på det laveste og det høyeste nivået.

Det er mindre forskjeller i testskår mellom skoler i de nordiske landene enn i de fleste andre land. I Sverige har imidlertid ulikheten mellom skoler økt sterkt over tid, og den er nå større enn i mange andre OECD-land.

I alle landene er det en klar positiv sammenheng mellom PISA-skår og elevenes sosiale, økonomiske og kulturelle status, slik denne måles gjennom elevenes selvrapportering. Sammenhengen er imidlertid mindre i de nordiske landene enn i de fleste andre land, men ulikhetene har økt noe fra 2012 til 2022. Det er spesielt i Sverige at denne ulikheten har vist en markert økning.

Andre resultater

Den norske kortrapporten, lansert i desember 2023, framhever at norske elever i større grad rapporterer om et godt forhold til skolen enn elever i andre nordiske land og OECD. På samme måte oppgir de fleste norske elever at matematikktimene er preget av arbeidsro, men en del elever opplever at de blir distrahert av egen eller andres bruk av digitale ressurser i disse timene.

Økende matematikkangst

Kortrapporten melder også om det de omtaler som «matematikkangst». Resultatene viser at omtrent én av tre norske elever rapporterer at de blir veldig nervøse når de arbeider med matematikkoppgaver, og at omtrent halvparten av norske elever blir veldig stresset når de må gjøre lekser i matematikk. Omtrent to av tre norske 15-årige elever rapporterer å være redd for å få dårlige karakterer i matematikk. De fleste av disse utsagnene var også med i PISA 2003 og 2012. Sammenliknet med resultatene fra PISA 2022 med tidligere år er det en økning i andelen elever som svarer «Svært enig» eller «Enig» for alle utsagnene.

Lav testmotivasjon

En forutsetning for å ha tillit til data fra en test er at elevene faktisk gjør sitt beste. PISA har flere typer data som kaster lys over elevenes motivasjon. Ett av spørsmålene er et «innsats-termometer», der man spør direkte om hvor stor innsats eleven har lagt bak sin PISA-besvarelse. Skalaen går fra 1 til 10. De norske elevene ligger i snitt på 6,9. Det er blant det laveste blant alle land som deltar – og den har gått nedover fra tidligere testrunder.

Fra 2009 har det også i elevenes spørreskjema vært en rekke spørsmål som dreier seg om hvordan de forholder seg til PISA-prøven. Om de «gjorde sitt beste?», om de «var motivert?», og om prøven «var viktig» for dem. Alle svarene er temmelig negativt avvisende, og de hatt klar fallende tendens over tid. Det er grunn til å tro at de norske (og til dels de nordiske) 15-åringene ikke tar en slik anonym test seriøst.

Økonomiforståelse og erfaringer

I PISA 2022 deltok Norge for første gang i tilleggsundersøkelsen «financial literacy», som dreier seg om økonomiforståelse og holdninger til personlig økonomi. Resultater ble lagt fram i juni 2024 i form av en større internasjonal rapport og en egen norsk kortrapport. Det var bare 20 (av i alt 81) land som deltok i denne undersøkelsen, og 14 av disse var OECD-land. I rapporten skriver de norske forfatterne at det ikke er grunnlag for utstrakt sammenligning mellom landenes resultater, men de legger fram en del resultater basert på elevenes spørreskjema.

Elevene ble blant annet spurt om de har lært om ulike begreper på skolen i løpet av de siste tolv månedene. Minst halvparten av de norske elevene oppgir å vite hva lønn, budsjett, banklån, bankkort, aksjer, pensjonsplan, renteutgifter, inntektsskatt og valutakurser er. De ble også spurt om mer spesialiserte begreper som rentes rente, utbytte og avkastning, og få elever oppgir å vite hva disse betyr. Elever som rapporterer at de har lært og fortsatt kan disse økonomirelaterte begrepene, presterer bedre på prøven i økonomiforståelse. De aller fleste norske 15-åringene har egen bankkonto som de betjener med apper.

I den norske rapporten holder man fram følgende hovedfunn:

  • Norske elever har middels økonomisk kompetanse.
  • Flertallet av elevene har lært om personlig økonomi i skolen.
  • Norske elever oppgir at de tar selvstendige valg om hva de bruker penger på.
  • 15-åringene snakker ofte med foreldrene om økonomi.
  • De fleste elevene føler seg trygge på daglige økonomiske handlinger.
  • Norske elever sammenligner i liten grad priser.

Organisering

Det er OECD som er ansvarlig for PISA-prosjektet. Deltakerlandene betaler OECD for å delta, samt for egen gjennomføring og analyse. OECD har oppnevnt de faglige komiteene som lager rammeverket («læreplanen») og testene. Praktisk og teknisk organisering, gjennomføring og analyse av PISA er etter anbud satt ut til eksterne internasjonale aktører, både kommersielle og ikke-kommersielle.

I Norge er det Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo som har stått for testene i de åtte PISA-rundene som til nå er gjennomført. De har også ansvaret for kommende runde, som blir gjennomført i 2025. Tildelingen kommer fra Utdanningsdirektoratet på vegne av Kunnskapsdepartementet.

Norge har i alle år vært godt representert i ledelsen og ulike arbeids- og ekspertgrupper i PISA.

Innflytelse

PISA har stor innflytelse på offentlig debatt, offentlige utredninger og utdanningspolitikk i nær sagt alle deltakerlandene, noe som klart framgår av OECDs egne analyser og rapporter.

I Norge kom resultatene fra første PISA-test i desember 2001, da Kristin Clemet fra Høyre nettopp var blitt minister for skole og utdanning. Resultatene var dårligere enn mange hadde forventet, og saken ble omtalt som «PISA-sjokket». PISA ligger i stor grad til grunn for skolereformen Kunnskapsløftet, og for innføringen av nasjonale prøver i Norge. Begge deler ble videreført i nokså uendret form av den rød-grønne regjeringen (2005–2013). Fagfornyelsen fra skoleåret 2020/2021 har i hovedsak videreført de samme prinsippene i læreplanverket LK20.

Flere PISA-varianter

I 2008 ble OECDs målinger av kompetanse utvidet med prosjektet PIAAC (Programme for the International Assessment of Adult Competencies), en slags «voksen-PISA» som måler omtrent de samme kompetansene som PISA, men da for den voksne befolkningen i OECD-land og om lag 40 andre land. Norge deltok i PIAAC 2008, og også i oppfølgeren PIAAC 2023. Det er også laget en egen «PISA for Schools», der skoler eller skoledistrikt skal kunne sammenlikne seg med andre skoler eller skoledistrikter. Norge deltar ikke i denne studien. OECDs testprogram er ytterligere utvidet til å utvikle et «PISA for Development», der oppgaver og vanskegrad er tilpasset utviklingsland.

Kritikk og feilkilder

PISA har stor innflytelse, og de fleste sidene ved undersøkelsen har siden starten i 2000 blitt mye diskutert og kritisert, slik at det har utviklet seg en stor faglitteratur rundt testen.

Noe av kritikken dreier seg om metodiske og statistiske sider ved testens utforming, gjennomføring og påfølgende databehandling. Det er også debatt om oppgavenes faglige kvalitet og innhold og hvordan oppgavene blir oversatt fra den «originale» engelske versjonen til de mange språkene i land der den gjennomføres. Denne kritikken føres primært i fagtidsskriftene.

I hvert land er det debatt om i hvilken grad PISA-resultater kan brukes som argumenter for å føre en bestemt politikk. Denne debatten føres både i tidsskrifter, avisspalter og i skolepolitiske sammenhenger.

I rapportene gir PISA-sekretariatet i OECD råd om hva slags politikk landene bør føre. Samtidig legger de liten vekt på de problemene og svakhetene som er knyttet til målingene. Flere forskere har bedt om at PISA må vise mer forsiktighet når de trekker konklusjoner, og at de bedre må kommunisere begrensninger, feilkilder og usikkerhet.

Feilkilder

En viktig feilkilde i PISA er at reglene for fritak/ekskludering praktiseres på ulik måte i de enkelte land. I Norge er det lovpålagt å delta i PISA-testen for de skolene som er trukket ut, og for den enkelte skole er det klare kriterier for å utelukke/ekskludere de elevene som er trukket ut. Forskning har vist at disse reglene praktiseres svært ulikt på skolenivå. Noen skoler fritar ingen elever, mens andre fritar mange. Forskning viser at på enkelte skoler ønsker skolens ledelse å skjerme sårbare elever som ofte opplever nederlag ved tester og eksamener. Den stadig økende andelen elever som fritas gir grunn til tvil om kvaliteten på de data som blir presentert. Stor fritaksprosent vil gi kunstig høyere nasjonalt testskåre. Norge og Sverige er blant de tre landene som fritar flest elever. PISA har satt en øvre grense på fem prosent for fritak, men har likevel akseptert både de norske og svenske resultatene fra PISA 2018. Norge hadde da en «exclusion rate» på 7,9 prosent, Sverige hadde 11 prosent. I PISA 2022 var det norske fritaket 7,3 prosent, og ble akseptert av OECD uten merknad.

En annen feilkilde kan være elevenes testmotivasjon. PISA-testen er anonym, og ingen resultater kan føres tilbake til elev, klasse, skole, lærer eller kommune. PISA-data bekrefter at elevenes innsats for å prestere varierer sterkt fra land til land, og at den er lav (og synkende) i Norge.

Politikk og økonomiske bindinger

Kritikken har på et mer overordnet og ideologisk nivå dreid seg om den innflytelsen PISA har fått på utdanningspolitikk gjennom sin definisjon av hva som er viktig både som mål for og innhold i skolen. I 2014 reiste forskere fra 40 land kritikk mot det de oppfattet som at OECD gjennom PISA i realiteten oppførte seg som et globalt utdanningsdepartement.

Det er OECD sentralt som leder PISA, men det konkrete arbeidet legges ut på anbud, der store internasjonale aktører får kontraktene. Det var for eksempel omfattende kritikk av at OECD/PISA ga hovedkontrakten for gjennomføring av PISA 2018 til Pearson, verdens største kommersielle aktør innen utdanning og testing.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer (5)

skrev Rolf Vegar Olsen

Jeg har foreslått endringer, men finner ingen annen plass for å begrunne disse endringene enn her i dette kommentarfeltet. De foreslåtte endringene har hatt som hensikt å:1) Få artikkelen i henhold til SNL sin egen standard for leksikonartikler.2) Fjerne mange skrivefeil (som kanskje indikerer noe hasteverk i skrivingen av artikkelen?)3) Fjerne en del gjentakelser.3) Fjerne flere faktiske feil, eksempelvis om Pearsson.4) Fjerne forfatterens meninger og synspunkter - som forøvrig er godt kjent og som den interesserte leser kan finne fram til gjennom litteraturutvalget som foreslås - men som ikke passer inn i leksikonsjangeren.5) Foreslå et mer balansert utvalg av litteratur. Påfallende mange av postene i litteraturlisten er til kritikken av PISA. Det publiseres hvert år flere hundre forskningsarbeider knyttet til PISA, og det er viktig at leseren får tilgang til et mer representativt bilde.6) Ha mer adekvat bruk av begreper. Mest påfallende i artikkelen er bruken av ordet test og tester - som for det første er noe man primært forbinder med faglige prøver, og som for de fleste lesere har en negativ klang. I Norge brukes ordet "prøve" gjennomgående. Dessuten er PISA langt mer enn faglige "tester"til elevene - derfor er ord som studie eller undersøkelse mer passende.

svarte Kjell-Olav Hovde

Hei Rolf Vegar. Takk for gode innspill som er akseptert.Håper vi i samspill kan løfte dette feltet for utdanningsevaluering som er så viktig og omstridt. Før jul var feltet knapt nevnt med et ord i leksikonet, men nå kommer nye artikler fra Sjøberg på plass, og når du og flere bidrar kan vi finne fram til formuleringer man kan være enige om. Jeg håper at dette ikker er de siste formuligeringene vi diskuterer. Forhåpentlig kan disse artiklene bli et referansepunkt for de som vil lære mer om prøvene og om debattene. Jeg vil minne om muligheten til å sende inn forslag til nye artikler om andre viktige prøver. Trykk lenken "utdanningsevaluering" over artikkelen. Deretter opprett ny artikkel. Beste hilsen Kjell-Olav, redaktør.

skrev Morten Riiser

Jeg skulls gjerne sett at artikkelen inneholdt en presis beskrivelse av "kriteriene" for land som deltar for testen. I flere artikler idag (25/5/2021) kan jeg lese om land (f.eks. Sverige og Norge) som holder flere barn utenfor testen enn det som er krav fra Pisa.

svarte Svein Sjøberg

Takk for viktig kommentar. Jeg skal oppdatere oppslaget med en klargjøring av det forholdet du tar opp.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Utdanningsevaluering

Svein Sjøberg
Professor emeritus, Universitetet i Oslo