PISA-resultatene presenteres på ulike måter. Den enkleste presentasjonen, som også får mest oppmerksomhet, er rangering av land etter gjennomsnittsverdier for testskår på de ulike fagområdene.
Gjennomsnittskår for norske elever har hele tiden ligget nokså nær snittet for OECD-landene på alle de tre områdene som er testet. I PISA 2018 var det en tilbakegang i lesing for norske elever, men resultatet er fortsatt bedre enn OECD-gjennomsnittet. Dette skyldes i hovedsak at gjennomsnittet for OECD-landene har sunket. De norske PISA-resultatene er i 2018 noe lavere enn de var i første PISA-runde i 2000.
Som i andre liknende internasjonale undersøkelser, TIMSS og PIRLS, har Japan og Sør-Korea utmerket seg ved å skåre høyt, men dette bildet har endret seg over tid.
Blant OECD-landene lå Finland lå på topp i alle tre fagområdene i de første PISA-rundene. Fra denne toppplasseringen har imidlertid Finland hatt stor tilbakegang, men ligger fremdeles høyt oppe. I de senere PISA-omgangene er det spesielt Estland og til dels Polen og Irland som bemerker seg med stor framgang, og de ligger nå i toppsjiktet på alle tre fagområder i PISA.
Blant de land som ikke er medlemmer av OECD, er det øst-asiatiske land og regioner som dominerer. By-staten Singapore har hele tiden ligget høyt, likedan Taipei, Hong Kong og Macao. Kina deltok i både PISA 2015 og 2018 med storbyen Shanghai og et knippe andre storbyer. De kommer ut klart øverst på statistikken, men det er stor usikkerhet omkring disse resultatene. Andre regioner i Kina deltok også, men deres resultater er ikke offentliggjort.
Kjønnsforskjellene i testskår varierer sterkt mellom ulike land. I PISA 2018 skåret jentene i Norge høyere enn guttene i alle tre fag. Forskjellene er små mellom gutter og jenter i matematikk og naturfag, men forskjellene er nokså store i jenters favør i lesing i Norge, noe de er i samtlige 79 land.
Det er mindre forskjeller i skår mellom skoler i de nordiske land enn i de fleste andre land. I Sverige har imidlertid ulikheten mellom skoler økt sterkt over tid, og er nå større enn i mange andre OECD-land.
PISA kan ikke si noe om årsak og virkning, men PISA kan vise positiv eller negativ sammenheng mellom testskår og ulike variabler eller grupper av variabler.
I alle land er det en klar positiv sammenheng mellom PISA-skår og elevenes sosiale, økonomiske og kulturelle status, slik denne måles gjennom elevenes selvrapportering. Sammenhengen er imidlertid mindre i de nordiske land enn i de fleste andre land.
Kommentarer (3)
skrev Rolf Vegar Olsen
svarte Kjell-Olav Hovde
skrev Fredrik Pedersen
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.