Ved er trevirke som brukes til brensel. Ved er den eldste energikilden vi har, og fortsatt er vedfyringen vanlig i Norge. Omtrent halvparten av husholdningene fyrer med ved. Årlig avvirkning til ved fra norske skoger utgjør cirka 2 millioner kubikkmeter.
Vedprodusentenes interesseforum er Norsk Ved, Forum for vedprodusenter.
Ved regnes som bioenergi og blir derfor ansett som et «klimanøytralt» brensel. Ved forbrenning av trevirke frigjøres karbondioksid (CO₂), men siden trær er dannet gjennom fotosyntesen, blir utslippet av CO₂ i prinsippet like stort som det som ble tatt ut av atmosfæren da treet vokste opp. Påstanden om at vedfyring er karbonnøytralt har vært omstridt da uttak av trevirke har konsekvenser for skogens samlede evne til å binde karbon, og at det tar lang tid fra et tre felles til et nytt tre er vokst opp. Imidlertid har bjørk, som er det viktigste treslaget innen vedproduksjon, relativt kort omløpstid. Ny bjørk kommer raskt i vekst og binder fort mye CO₂. Treslaget råtner dessuten forholdsvis raskt, og et tre som råtner i skogen slipper ut like mye CO₂ som når det brennes.
Røyk fra fyringen kan også være et lokalt miljøproblem, spesielt i tettbygde strøk, siden det fører til økning i mengden svevestøv. Riktig opptenning og overgang til rentbrennende ovner kan redusere mengden svevestøv i vesentlig grad.
Statistisk Sentralbyrå (SSB) har beregnet årlig vedforbruk i Norge siden 1990. I 2019 var vedforbruket ifølge SSB 5,08 terrawatt-timer (TWh) fordelt på 3,91 TWh i boligene og 1, 17 TWh i fritidsboligene.
| 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
7,53 |
6,05 | 5,21 | 5,57 | 5,34 | 5,65 | 5,56 | 5,08 |
Kilde: Statistisk Sentralbyrå
Det beregnede vedforbruket i tabellen over er såkalt innfyrt energimengde, eller brutto energimengde. Dette er altså all potensiell varmeenergi i veden, og ikke den faktiske energien som veden avgir ved forbrenning. Det er stor forskjell på hvor effektive ulike forbrenningsovner er. Fra en vedkjele tilkoblet sentralfyringsanlegg får vi ut cirka 90 prosent av innfyrt energimengde i veden. Energiutnyttingen fra lukkede vedovner kan variere en del. Fra 1. januar 1998 satte myndighetene krav til at utslipp av svevestøv fra nye ovner skulle være maksimum 10 gram per kilogram ved. Dette resulterte i utvikling av såkalt rentbrennende ovner som også utnytter vedenergien mye bedre. For ovner produsert før 1998 regner SSB at vi får ut cirka 60 prosent av vedens bruttoenergi. Fra rentbrennende ovner produsert etter 1998 er dette tallet cirka 75 prosent.
Det omfattende vedforbruket bidrar til stor avvirkning i norske skoger. I 2018 var den totale avvirkningen av skog til industriformål cirka 11 millioner kubikkmeter. Avvirkningen til ved var i underkant av 2 millioner kubikkmeter i tillegg.
Gjennom en svært lang tidsperiode har ved blitt omsatt etter volum, noe som også dominerer vedsalget i dag. I tidligere tider eksempelvis som favn, et vedlag på 2,4 løskubikkmeter. I dag domineres salget av ved i sekker. Småsekker selges i størrelsene 30 liter, 40 liter, 60 liter og 80 liter. Storsekker i størrelsen 1000 liter, 1500 liter og 2000 liter. Det selges også noe ved i såkalt løst mål. Spesielt om våren er det noen som kjøper et lass med rå ved for egen stabling og tørking.
Siden ved ofte kommer i tillegg til annen skogvirksomhet er det vanskelig å beregne nøyaktig hvor stor vednæringen er. En leserundersøkelse fra Norges Skogeierforbunds medlemsblad Skog indikerer at om lag 90 prosent av skogeierforbundets 35 000 medlemmer tar ut ved til eget bruk, og om lag en tredjedel av disse planlegger å selge ved. Undersøkelser gjennomført av Norsk Ved indikerer at vedprodusentenes sysselsetting innen vedproduksjonen utgjør 0,2–0,5 årsverk per produsent.
Selv om dette ikke gir en eksakt oversikt over næringen, viser tallene at salg av ved en viktig del av næringsgrunnlaget for mange skogbrukere.
Brennverdien til de forskjellige treslagene varierer mye. Jo større egenvekt et treslag har, jo høyere er brennverdien.
Brennverdien avtar med stigende fuktighetsinnhold i veden, så jo tørrere veden er, jo mer energi gir den.
| Treslag | Vekt per kubikk¹ | Brutto energiinnhold per kubikk¹ |
|---|---|---|
| Bjørk | 600 kg | 2592 kWh |
| Furu | 528 kg | 2280 kWh |
| Gran | 456 kg | 1970 kWh |
¹ én fastkubikkmeter ved 20 prosent fuktighet
Det mest populære treslaget til ved er bjørk. Salgsandelen bjørkeved blant Norsk Veds medlemmer utgjør mellom 75 og 100 prosent av treslagene.
I 1997 samarbeidet Norsk Ved med Standard Norge om utgivelsen av NS 4144 en egen standard for ved til brensel i husholdninger. Standarden inneholder normer for måling, sekkestørrelser, fuktighetsinnhold, treslag, treslagsblandinger og andre kvalitetsegenskaper. Klassene brukes i markedsføring av veden.
| Klasse | Type | Øverste fuktighetsgrad |
|---|---|---|
| Ekstra | Bjørkeved | 20 %, ingen råte |
| Klasse 1 | Hardved av bjørk, eik, bøk, lønn, rogn | 22 % |
| Klasse 2 | Alle treslag blandet | 25 % |
| Klasse 3 | Alle treslag blandet, inkludert bakhun | 25 % |
Det arbeides med å harmonisere NS 4144 med nye europeiske standarder for bioenergi (såkalte CEN-standarder).
I 2014 avsluttet Norsk Ved et prosjekt med anbefalinger og praktiske retningslinjer for energimerking og salg av ved etter pris per kWh. Flere vedprodusenter har tatt systemet i bruk, men det vil nok ta noe tid før systemet dominerer vedomsetningen.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.