ved

Ved regnes som bioenergi og blir derfor ansett som et «klimanøytralt» brensel. Ved forbrenning av trevirke frigjøres karbondioksid (CO₂), men siden trær er dannet gjennom fotosyntese, blir utslippet av CO₂ i prinsippet like stort som det som ble tatt ut av atmosfæren da treet vokste opp. Påstanden om at vedfyring er karbonnøytralt har vært omstridt da uttak av trevirke har konsekvenser for skogens samlede evne til å binde karbon, og at det tar lang tid fra et tre felles til et nytt tre er vokst opp. Imidlertid har bjørk, som er det viktigste treslaget innen vedproduksjon, relativt kort omløpstid. Ny bjørk kommer raskt i vekst og binder fort mye CO₂. Treslaget råtner dessuten forholdsvis raskt, og et tre som råtner i skogen slipper ut like mye CO₂ som når det brennes.

Røyk fra fyringen kan også være et lokalt miljøproblem, spesielt i tettbygde strøk, siden det fører til økning i mengden svevestøv. Riktig opptenning og overgang til rentbrennende ovner kan redusere mengden svevestøv i vesentlig grad.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet årlig vedforbruk i Norge siden 1990. I 2019 utgjorde vedforbruket ifølge SSB 5,08 milliarder kWh eller 5,08 terawattimer (TWh) fordelt på 3,91 TWh i boliger og 1,17 TWh i fritidsboliger.

^{Kilde: Statistisk sentralbyrå}

I 2020 økte det totale vedforbruket i boliger og fritidsboliger med til sammen 470 millioner kWh til 5,5 TWh. En av årsakene til økningen var nok pandemien som bidro til at folk brukte mye tid i hjemmet, og de med fritidsbolig var mye på hytta. Den største andelen av økningen i 2020 skjedde i fritidsboliger hvor vedforbruket økte med 280 millioner kWh, mens det i boliger var en økning på 190 millioner kWh. Totalforbruket på 5,5 TWh i 2020 var fordelt på 4,10 TWh i boliger og 1,45 TWh i fritidsboliger.

Det beregnede vedforbruket i tabellen over er såkalt innfyrt energimengde, eller brutto energimengde. Dette er altså all potensiell varmeenergi i veden, og ikke den faktiske energien som veden avgir ved forbrenning. Det er stor forskjell på hvor effektive ulike forbrenningsovner er. Fra en vedkjele tilkoblet sentralfyringsanlegg får vi ut cirka 90 prosent av innfyrt energimengde i veden. Energiutnyttingen fra lukkede vedovner kan variere en del. Fra 1. januar 1998 satte myndighetene krav til at utslipp av svevestøv fra nye ovner skulle være maksimum ti gram per kilogram ved. Dette resulterte i utvikling av såkalt rentbrennende ovner som også utnytter vedenergien mye bedre. For ovner produsert før 1998 regner SSB at vi får ut cirka 60 prosent av vedens bruttoenergi. Fra rentbrennende ovner produsert etter 1998 er dette tallet om lag 75 prosent. Vedovner produsert etter 2016 utnytter cirka 80 prosent. I Sverige har det nylig blitt utviklet en hel ny ovnstype, Eco Igniz, som utnytter hele 91,2 prosent av vedenergien.

Det omfattende vedforbruket bidrar til stor avvirkning i norske skoger. I 2018 var den totale avvirkningen av skog til industriformål cirka elleve millioner kubikkmeter. Avvirkningen til ved var i underkant av to millioner kubikkmeter i tillegg.

Gjennom en svært lang tidsperiode har ved blitt omsatt etter volum, noe som også dominerer vedsalget i dag. I tidligere tider eksempelvis som favn; et vedlag på 2,4 løskubikkmeter. I dag domineres salget av ved i sekker. Småsekker selges i størrelsene 30, 40, 60 og 80 liter. Storsekker i størrelsen 1000, 1500 og 2000 liter. Det selges også noe ved i såkalt løst mål. Spesielt om våren er det noen som kjøper et lass med rå ved for egen stabling og tørking.

Siden ved ofte kommer i tillegg til annen skogvirksomhet er det vanskelig å beregne nøyaktig hvor stor vednæringen er. En leserundersøkelse fra Norges Skogeierforbunds medlemsblad Skog indikerer at om lag 90 prosent av skogeierforbundets 35 000 medlemmer tar ut ved til eget bruk, og om lag en tredjedel av disse planlegger å selge ved. Undersøkelser gjennomført av Norsk Ved indikerer at vedprodusentenes sysselsetting innen vedproduksjonen utgjør 0,2–0,5 årsverk per produsent.

Selv om dette ikke gir en eksakt oversikt over næringen, viser tallene at salg av ved er en viktig del av næringsgrunnlaget for mange skogbrukere.

Brennverdien til de forskjellige treslagene varierer mye. Jo større egenvekt et treslag har, jo høyere er brennverdien.

Brennverdien avtar med stigende fuktighetsinnhold i veden, så jo tørrere veden er, jo mer energi gir den.

¹ Én fastkubikkmeter ved 20 prosent fuktighet

Det mest populære treslaget til ved er bjørk. Salgsandelen bjørkeved blant Norsk Veds medlemmer utgjør mellom 75 og 100 prosent av treslagene.

2. oktober 2021 fikk Norge en ny vedstandard som erstattet en tidligere standard fra 1997. Viktige endringer i den nye standarden er blant annet strengere krav til fuktighet. I den gamle standarden var maksimal fuktighetsprosent satt til 25 prosent i klasse 2 og 3, men nyere undersøkelser dokumenterer en vesentlig økning i svevestøvutslippene når fuktighetsprosenten overstiger 23 prosent. Maksimal fuktighetsprosent i disse klassene ble derfor satt til 23 prosent.

I 2014 avsluttet Norsk Ved, Forum for vedprodusenter i samarbeid med blant annet Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) et større prosjekt med anbefalinger og praktiske retningslinjer for energimerking og salg av ved etter pris per kWh. Grunnlaget for dette systemet er vedens fuktighetsprosent og vekt. I vedstandarden av 2021 er det nå standardisert hvordan fuktighetsmålingen skal foregå, og det er praktiske veiledninger for energiberegning og merking av salgsved.

• brennverdi
• skogbruk
• skogbruk i Norge
• bioenergi

• Norsk Ved
• Statistisk sentralbyrå (SSB): Statistikk om ved
• Miljøstatus (Miljødirektoratet): Temaside om vedfyring og luftforurensning