Ved er trevirke som brukes til brensel. Ved er den eldste energikilden vi har, og fortsatt er vedfyringen vanlig i Norge. Omtrent halvparten av husholdningene fyrer med ved. Årlig avvirkning til ved fra norske skoger utgjør cirka 2 millioner kubikkmeter.

Vedprodusentenes interesseforum er Norsk Ved, Forum for vedprodusenter.

Miljøaspekter

Ved regnes som bioenergi og blir derfor ansett som et «klimanøytralt» brensel. Ved forbrenning av trevirke frigjøres karbondioksid (CO₂), men siden trær er dannet gjennom fotosyntesen, blir utslippet av CO₂ i prinsippet like stort som det som ble tatt ut av atmosfæren da treet vokste opp. Påstanden om at vedfyring er karbonnøytralt har vært omstridt da uttak av trevirke har konsekvenser for skogens samlede evne til å binde karbon, og at det tar lang tid fra et tre felles til et nytt tre er vokst opp. Imidlertid har bjørk, som er det viktigste treslaget innen vedproduksjon, relativt kort omløpstid. Ny bjørk kommer raskt i vekst og binder fort mye CO₂. Treslaget råtner dessuten forholdsvis raskt, og et tre som råtner i skogen slipper ut like mye CO₂ som når det brennes.

Røyk fra fyringen kan også være et lokalt miljøproblem, spesielt i tettbygde strøk, siden det fører til økning i mengden svevestøv. Riktig opptenning og overgang til rentbrennende ovner kan redusere mengden svevestøv i vesentlig grad.

Vedforbruk i Norge

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har beregnet årlig vedforbruk i Norge siden 1990. I 2019 var vedforbruket ifølge SSB 5,08 terrawatt-timer (TWh) fordelt på 3,91 TWh i boligene og 1, 17 TWh i fritidsboligene.

Vedforbruket i boliger og fritidsboliger 2012–2019 (i TWh)
2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

7,53

6,05 5,21 5,57 5,34 5,65 5,56 5,08

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Det beregnede vedforbruket i tabellen over er såkalt innfyrt energimengde, eller brutto energimengde. Dette er altså all potensiell varmeenergi i veden, og ikke den faktiske energien som veden avgir ved forbrenning. Det er stor forskjell på hvor effektive ulike forbrenningsovner er. Fra en vedkjele tilkoblet sentralfyringsanlegg får vi ut cirka 90 prosent av innfyrt energimengde i veden. Energiutnyttingen fra lukkede vedovner kan variere en del. Fra 1. januar 1998 satte myndighetene krav til at utslipp av svevestøv fra nye ovner skulle være maksimum 10 gram per kilogram ved. Dette resulterte i utvikling av såkalt rentbrennende ovner som også utnytter vedenergien mye bedre. For ovner produsert før 1998 regner SSB at vi får ut cirka 60 prosent av vedens bruttoenergi. Fra rentbrennende ovner produsert etter 1998 er dette tallet cirka 75 prosent.

Avvirkning og salg av ved

Det omfattende vedforbruket bidrar til stor avvirkning i norske skoger. I 2018 var den totale avvirkningen av skog til industriformål cirka 11 millioner kubikkmeter. Avvirkningen til ved var i underkant av 2 millioner kubikkmeter i tillegg.

Gjennom en svært lang tidsperiode har ved blitt omsatt etter volum, noe som også dominerer vedsalget i dag. I tidligere tider eksempelvis som favn, et vedlag på 2,4 løskubikkmeter. I dag domineres salget av ved i sekker. Småsekker selges i størrelsene 30 liter, 40 liter, 60 liter og 80 liter. Storsekker i størrelsen 1000 liter, 1500 liter og 2000 liter. Det selges også noe ved i såkalt løst mål. Spesielt om våren er det noen som kjøper et lass med rå ved for egen stabling og tørking.

Vednæringen

Siden ved ofte kommer i tillegg til annen skogvirksomhet er det vanskelig å beregne nøyaktig hvor stor vednæringen er. En leserundersøkelse fra Norges Skogeierforbunds medlemsblad Skog indikerer at om lag 90 prosent av skogeierforbundets 35 000 medlemmer tar ut ved til eget bruk, og om lag en tredjedel av disse planlegger å selge ved. Undersøkelser gjennomført av Norsk Ved indikerer at vedprodusentenes sysselsetting innen vedproduksjonen utgjør 0,2–0,5 årsverk per produsent.

Selv om dette ikke gir en eksakt oversikt over næringen, viser tallene at salg av ved en viktig del av næringsgrunnlaget for mange skogbrukere.

Brennverdi

Brennverdien til de forskjellige treslagene varierer mye. Jo større egenvekt et treslag har, jo høyere er brennverdien.

Brennverdien avtar med stigende fuktighetsinnhold i veden, så jo tørrere veden er, jo mer energi gir den.

Treslag Vekt per kubikk¹ Brutto energiinnhold per kubikk¹
Bjørk 600 kg 2592 kWh
Furu 528 kg 2280 kWh
Gran 456 kg 1970 kWh

¹ én fastkubikkmeter ved 20 prosent fuktighet

Det mest populære treslaget til ved er bjørk. Salgsandelen bjørkeved blant Norsk Veds medlemmer utgjør mellom 75 og 100 prosent av treslagene.

Standarder og energimerking

I 1997 samarbeidet Norsk Ved med Standard Norge om utgivelsen av NS 4144 en egen standard for ved til brensel i husholdninger. Standarden inneholder normer for måling, sekkestørrelser, fuktighetsinnhold, treslag, treslagsblandinger og andre kvalitetsegenskaper. Klassene brukes i markedsføring av veden.

Klasse Type Øverste fuktighetsgrad
Ekstra Bjørkeved 20 %, ingen råte
Klasse 1 Hardved av bjørk, eik, bøk, lønn, rogn 22 %
Klasse 2 Alle treslag blandet 25 %
Klasse 3 Alle treslag blandet, inkludert bakhun 25 %

Det arbeides med å harmonisere NS 4144 med nye europeiske standarder for bioenergi (såkalte CEN-standarder).

I 2014 avsluttet Norsk Ved et prosjekt med anbefalinger og praktiske retningslinjer for energimerking og salg av ved etter pris per kWh. Flere vedprodusenter har tatt systemet i bruk, men det vil nok ta noe tid før systemet dominerer vedomsetningen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg