En viking er en handelsmann, landnåmsmann eller sjøkriger fra Norden som deltok i reiser til Vest- og Øst-Europa for å handle, bosette nytt land eller plyndre i perioden mellom ca. 800 og 1050.
Sekundært er ordet blitt brukt med betydningen røver. Opprinnelsen til ordet er usikker. Ifølge én forklaring skal det være avledet av ordet vík (bukt), og kanskje ha sammenheng med landskapsnavnet Vík (Viken, det vil si kystområdene på Øst- og Sørlandet). Betydningen blir da 'mann fra Viken'.
En annen forklaring er at ordet er avledet av det norrøne verb víkja; å dra bort på langferd. En viking skulle i så fall være 'en person som reiser ut'.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.