livegenskap

Utbredelsen av livegenskap i Europa på 1200-tallet. Til Russland kom livegenskapet først på 1500-tallet. Livegenskap ble ikke innført i Norge.

livegenskap av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Livegenskap betyr at en jordleier eller jordbruksarbeider er bundet til et gods eller til en jordherre med sin person. Livegenskapet innebar at bøndene befant seg i et (ofte arvelig) sosialt, rettslig og økonomisk avhengighetsforhold; de var bundet til jorden og kunne ikke flytte uten godseierens tillatelse. Men til forskjell fra slaver var de livegne ikke helt rettsløse; de hadde egne gårdsbruk og produserte sin egen mat.

Faktaboks

Etymologi
fra tysk, egentlig ‘det å tilhøre en med sin kropp’

I det føydale Europa

Selv om systemet er kjent i mange samfunn rundt om i verden, er begrepet livegenskap særlig knyttet til det føydale samfunn. I middelalderens Frankrike og Tyskland utviklet livegenskapet seg med storgodsene. De livegne betalte avgifter, utførte hoveri (pliktarbeid) og kunne ikke gifte seg uten jordherrens tillatelse (som man i praksis fikk ved å betale en avgift). Den eneste måten en livegen kunne bli fri på, var at han ble gitt fri eller kjøpt fri, eller at han fikk anledning til å oppholde seg en viss tid i en by, som regel «år og dag» (1 år og 6 uker).

Systemet ble alminnelig i hele Mellom-Europa unntatt i alpetraktene og i myrdistriktene, der det ikke vokste frem storgodser. I Italia opphørte livegenskapet allerede ca. år 1000, idet godsene ble drevet kapitalistisk med jordløse arbeidere. I Frankrike falt de vesentlige trekk ved systemet bort på 1300-tallet (de siste rester ble feid vekk av den franske revolusjon), og det samme var tilfellet i England.

I Tyskland bedret bøndenes stilling seg fra 1100- til 1300-tallet, men så kom det et tilbakeslag. Ca. 1500 gikk ridderadelen i det østlige Tyskland over til å bli storgodseiere. Hele landbefolkningen kom i arvelig avhengighetsforhold til godsherren, ble bundet til godsherren og fikk arbeidsplikt. Forholdet opphørte ved krongodsene ved bestemmelser av 1763 og 1807, ved de private i 1807 og 1816.

Til Russland kom livegenskapet sent. På 1500-tallet ble bøndenes frihet opphevet som mottrekk mot utvandringen fra den fattige landadelens eiendommer. Alle adelens bønder ble livegne, og i 1713 ga Peter den store godsherren rett til å straffe sine bønder med torturredskapet knutt. I Østersjøprovinsene ble livegenskapet opphevet under Aleksander 1, og 1861 i resten av Russland.

I Danmark ble det innført former for livegenskap som ble kalt vornedskab og stavnsbånd. Livegenskapet ble ikke innført i Norge, Sverige og Island.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg