Estlands geografi

Estland er stort sett sletteland eller et lavt platå som sjelden går høyere enn 100 moh., gjennomsnittshøyden er 61 moh. Høyest når høydedraget Haanja i sørøst med Suur Munamägi (317 moh.) som høyeste punkt og samtidig høyest i hele Baltikum. De laveste områdene ligger i vest og i de midtre delene av landet. Høyest er det i nord og i sørøst. I tillegg til fastlandet omfatter Estland 2222 øyer i Østersjøen. De tre største estiske øyene i Østersjøen er Hiiumaa, Saaremaa og Vormsi.

Berggrunnen består mest av nesten horisontale lag, i nord ordovicisk kalk som danner en bratt styrtning mot kysten, i sør særlig devonbergarter. Kalksteinen i nord inneholder Estlands største mineralrikdommer; oljeskifer og fosforitt. Landskapet er preget av siste istid, med lave morenebakker, avrundede drumliner og hauger av glasifluvialt materiale. Vassdragene er små, unntatt elven Narva ved østgrensen; den er avløp for Peipussjøen og dens fortsettelse i sør, Pihkva (Pskov). Mange av elvene som munner ut i Finskebukta har i det nedre løpet skåret seg ned i kalksteinen og løpet ligger på grunn av karst noen steder inne i grunnen. Lengste elv er Pärnuelven (Pärnu jõgi) i sør som måler 144 km. Innsjøer dekker 4,7 prosent av totalarealet og har en vanlig dybde på cirka 4 meter. Bare få steder er det dypere enn 20 meter. I innsjøene er det i alt 133 øyer. Av totalarealet består 22 prosent av myr, mens skog, som har hatt markert tilvekst gjennom 1990-årene dekker nær halvparten av arealet. Landhevningen er forholdsvis rask, i nordvest mer enn 25 cm på hundre år (2–3 mm per år).

Klima

Klimaet er temperert, men værlaget skiftende. Estland ligger i et overgangsbelte mellom maritimt og kontinentalt klima. Middeltemperaturen for kaldeste måned, februar, veksler fra –3 °C på øyene i vest til –7,6 °C i de sørøstlige områdene. Gjennomsnittlig julitemperatur er 16,3 °C i vest og 17,1 °C i innlandet. Høyeste og laveste målte temperatur er 35 °C og –43,5 °C.

Årsnedbøren er moderat; cirka 500 mm på de vestlige øyene og 750 i noen av de høyereliggende områdene i innlandet. Registrert årlig nedbørsrekord er 1157 mm. Normalt vil det være 150–200 regndager i året, tørrest om våren og fuktigst i august. Temperaturer under null kan normalt måles cirka 100 dager i året. Snøen kommer i desember og ligger til slutten av mars. Snødekket er dypest (over 50 cm) i innlandet i sørøst. Variasjonen fra år til år kan være ganske stor.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg