Estlands geografi

Av .
Kysten av Peipussjøen på estisk side.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Estland er stort sett sletteland eller et lavt platå som sjelden går høyere enn 100 meter over havet. Gjennomsnittshøyden er 61 meter over havet. Høyest når høydedraget Haanja i sørøst med Suur Munamägi (317 meter over havet), som er landets høyeste punkt og også høyest i hele Baltikum. De laveste områdene ligger i vest og i de midtre delene av landet. Høyest er det i nord og i sørøst. I tillegg til fastlandet omfatter Estland 2222 øyer i Østersjøen. De tre største estiske øyene i Østersjøen er Hiiumaa, Saaremaa og Vormsi. 318 av øyene har et areal på mer enn et hektar.

Berggrunnen består mest av nesten horisontale lag, i nord ordovicisk kalk som danner en bratt styrtning mot kysten, i sør særlig devonbergarter. Kalksteinen i nord inneholder Estlands største mineralrikdommer; oljeskifer og fosforitt. Landskapet er preget av siste istid, med lave morenebakker, avrundede drumliner og hauger av glasifluvialt materiale. Vassdragene er små, unntatt elven Narva ved østgrensen. Den er avløp for Peipussjøen og dens fortsettelse i sør, Pihkva (Pskov). Mange av elvene som munner ut i Finskebukta, har i det nedre løpet skåret seg ned i kalksteinen, og løpet ligger på grunn av karst noen steder inne i grunnen. Lengste elv er Pärnuelven (Pärnu jõgi) i sør som måler 144 kilometer. Innsjøer dekker 4,7 prosent av totalarealet og har en vanlig dybde på cirka fire meter. Bare få steder er det dypere enn 20 meter. I innsjøene er det i alt 133 øyer. Av totalarealet består 22 prosent av myr, mens skog, som har hatt markert tilvekst gjennom 1990-årene dekker 52,1 prosent av arealet. Landhevningen er forholdsvis rask, i nordvest mer enn 25 centimeter på hundre år (2–3 millimeter per år).

Klima

Klimaet er temperert, men værlaget skiftende. Estland ligger i et overgangsbelte mellom maritimt og kontinentalt klima. Middeltemperaturen for kaldeste måned, februar, veksler fra minus 3 °C på øyene i vest til minus 7,6 °C i de sørøstlige områdene. Gjennomsnittlig julitemperatur er 16,3 °C i vest og 17,1 °C i innlandet. Høyeste og laveste målte temperatur er 35 °C og minus 43,5 °C.

Årsnedbøren er moderat; cirka 500 millimeter på de vestlige øyene og 750 i noen av de høyereliggende områdene i innlandet. Registrert årlig nedbørsrekord er 1157 millimeter. Normalt vil det være 150–200 regndager i året, tørrest om våren og fuktigst i august. Temperaturer under null kan normalt måles cirka 100 dager i året. Snøen kommer i desember og ligger til slutten av mars. Snødekket er dypest (over 50 centimeter) i innlandet i sørøst. Variasjonen fra år til år kan være ganske stor.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg