Latvia var opprinnelig bebodd av baltiske og finsk-ugriske stammer. Det har vært kontakt med Skandinavia siden 600-tallet, og Daugava var en viktig handelsvei fra Skandinavia til Russland og Bysants i vikingtiden.
Tyske handelsmenn slo seg ned ved munningen av Daugava på 1100-tallet og tyskere angrep stammer som bodde her med korstog siden innbyggerne ikke var kristnet. Riga ble grunnlagt i 1201, og i første halvdel av 1200-tallet kom området under tysk styre. Flere av byene var medlem av Hansaforbundet.
På begynnelsen av 1500-tallet fant reformasjonen sted, og det var kriger med Russland. I 1561 kom Latgale og Vidzeme under Polen-Litauen, mens Kurzeme og Zemgale ble et selvstyrt hertugdømme under polsk-litauisk overhøyhet. På 1620-tallet ble Riga og Vidzeme svensk, og det var fortsatt tysk adel som dominerte på lokalt plan. I 1721 ble den svenske delen av Latvia russisk, mens Latgale ble russisk i 1773 og Kurland ble russisk i 1795 etter delingene av Polen-Litauen.
I november 1918 erklærte Latvia selvstendighet, men først i 1920 ble det inngått fredsavtale med Sovjet-Russland hvor Sovjet-Russland anerkjente Latvias uavhengighet. Det var demokratiske valg fra 1922, men i 1920-årene var den politiske situasjonen ustabil. I 1934 fikk landet et autoritært styre under Kārlis Ulmanis etter et statskupp.
I 1940 ble Latvia erobret av sovjetiske tropper og innlemmet i Sovjetunionen. Landet ble siden okkupert av Tyskland i 1941 og okkupert igjen av Sovjetunionen i 1944.
Etter andre verdenskrig fikk Latvia en betydelig innvandring av russere. Mange latviere ble deportert til Sibir. I 1980-årene foregikk en nasjonal oppvåkning med krav om økonomisk og politisk uavhengighet. Under statskuppet i Sovjetunionen og landets sammenbrudd i 1991 erklærte Latvia uavhengighet. Latvia ble medlem av NATO og EU i 2004 og innførte euro som valuta i 2014.
Kommentarer (1)
skrev Svein Askheim
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.