OSSE – Store norske leksikon

Faktaboks

OSSE

norsk Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa engelsk Organization for Security and Co-operation in Europe (OSCE)

Utenriksminister Knut Vollebæk besøker landsbyen Karamakhi i Dagestan i 1999, i forbindelse med at Norge hadde formannskapet i OSSE. Landsbyen ble ødelagt av tsjetsjenske opprørere.

Knut Vollebæk besøker Dagestan, 1999.

Av Lise Åserud/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

OSSE er en regional organisasjon bestående av i alt 57 medlemsland. OSSE arbeider for sikkerhetspolitikk, sikkerhets- og tillitsskapende tiltak, konfliktavverging, krisehjelp, menneskerettigheter, samt økonomisk, teknisk og økologisk samarbeid.

Medlemslandene i OSSE er alle europeiske stater, inkludert Tyrkia og Kypros, USA, Canada og de åtte sentralasiatiske og kaukasiske statene som tidligere hørte under Sovjetunionen.

Organisasjonen ble opprettet 1. januar 1995 som en videreføring og videreutvikling av arbeidet i Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa (KSSE). OSSE arbeider etter enstemmighetsprinsippet. Beslutningene i organisasjonen er ikke juridisk bindende.

Oppgaver og institusjoner

Etter de politiske omveltningene i Europa etter Sovjetunionens oppløsning i 1990/1991 har KSSE, og senere OSSE, vært beskjeftiget med å løse politiske konflikter med fredelige midler.

OSSE har sendt observatørkorps til en rekke land, særlig på Balkan og i tidligere sovjetisk Sentral-Asia, for å forebygge konflikter og etniske motsetninger. I tillegg har OSSE et omfattende feltnærvær med 16 sendelag på Vest-Balkan, i Sør-Kaukasus, Øst-Europa og Sentral-Europa (2020).

Innenfor rammen av OSSE foregikk også forhandlingene om sluttføringen av den konvensjonelle nedrustningen i CFE-avtalen. I 1995 undertegnet OSSE-landene den såkalte Stabilitetspakten for Europa, hvor landene forplikter seg til en fredelig løsning på alle tvister om grensespørsmål og nasjonale minoriteter. Overholdelse av denne pakten var en forutsetning for at flere av landene i Øst-Europa senere skulle få medlemskap i EU eller NATO.

Til sine fredsbevarende operasjoner kan OSSE be om militær støtte fra NATO eller EU.

OSSE har egne programmer for antiterrorarbeid og en egen enhet mot internasjonal menneskehandel (trafficking).

Formannskapet i OSSE går på årlig rotasjon mellom medlemslandenes utenriksministre. Knut Vollebæk hadde formannskapet i 1999. OSSE arbeider etter enstemmighetsprinsippet. Beslutningene er ikke juridisk bindende.

Organisasjonen har bygd opp flere institusjoner for å gjennomføre sine formål.

OSSEs parlamentarikerforsamling omfatter representanter fra alle medlemsstater. Den holder en årlig sesjon. Sekretariatet for forsamlingen er i København.
OSSEs høykommissær for nasjonale minoriteter har sete i Haag. Knut Vollebæk hadde denne stillingen i perioden 2007–2013.
Et pressefrihetsombud har kontor i Wien.
En voldgiftsdomstol er lokalisert i Genève.
Kontoret for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR) i Warszawa gir bistand til medlemslandene for å fremme demokrati, rettsstatens prinsipper, menneskerettigheter, toleranse og ikke-diskriminering. ODIHR sender også observatørkorps for å overvåke valg i en rekke land.
OSSEs Minsk-gruppe arbeider for en fredelig løsning av Nagorno-Karabakh-konflikten. Gruppen ledes av Frankrike, Russland og USA.

Sekretariat

OSSEs sekretariat er i Wien. Helga Maria Schmid fra Tyskland er (fra desember 2020) organisasjonens generalsekretær.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Regionale organisasjoner

Sten Lundbo

Siviløkonom, tidligere ambassadør