Økonomi og næringsliv i Estland

Gamlebyen i Tallinn er en meget godt bevart hansaby som er ført opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. De to runde tårnene er kanontårn fra den gamle bymuren. I bakgrunnen spiret på St. Olaikirken. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Estland, Gamlebyen av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Estland har vært medlem av EU siden 2004 og sluttet seg til eurosonen i 2011, og har en åpen økonomi og et meget liberalt økonomisk regime med lav inntektsskatt, lav bedriftsbeskatning og lavt avgiftsnivå.

Estlands bruttonasjonalprodukt (BNP) utgjorde 41,56 milliarder USD i 2017 (CIA World Factbook). Økningen i BNP fra 2016 til 2017 var på 4,9 prosent. BNP per innbygger var USD 31 800. Arbeidsledigheten var i 2017 på 5,6 prosent, og inflasjonen utgjorde 3,7 prosent. Den offentlige gjelden var 8,8 prosent av BNP.

BNP per innbygger var i 2017 lavere enn i Litauen, men høyere enn i Latvia og cirka 13 prosent lavere enn gjennomsnittet for alle EU-landene. Estlands servicenæringer og industrisektor er vel utviklet, takket være store utenlandske investeringer. De viktigste økonomiske samarbeidspartnere er EU, Sverige og Finland.

Historisk bakgrunn

Under sovjetperioden ble landets næringsliv integrert i det sentralstyrte sovjetiske med sosialistisk planøkonomi, statlig eiendomsrett over naturressursene og produksjonsmidlene, og hele produksjons- og eksportapparatet rettet mot det sovjetiske markedet.

Omstruktureringen begynte allerede mot slutten av 1980-årene og førte i første omgang til en betydelig nedgang i produksjonen; delvis på grunn av problemer med energi og råstoffer samtidig som produktene var ukurante eller av dårlig kvalitet. Perioden like etter selvstendigheten i 1991 var preget av sterk økonomisk nedgang.

Siden 1995 har Estlands BNP blitt mer enn femdoblet, samtidig som landet har hatt lav arbeidsledighet, styrket handelsbalanse og lav rente. Medlemskapet i EU i 2004 har vært viktig for den økonomiske utviklingen og ført til store utenlandske investeringer. I 2017 tilsvarte disse investeringene størrelsen på landets BNP. Sverige og Finland er de to største investorene.

Jordbruk

Estland: Arealbruk.

Estland, øk. kart av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Jordsmonnet er stort sett lite fruktbart. Massive deportasjoner av selveiende bønder ryddet etter andre verdenskrig veien for en kollektivisering av jordbruket. Det kollektiviserte jordbruket var sterkt mekanisert og sysselsatte 12 prosent av yrkesbefolkningen i 1989. Etter selvstendigheten i 1991 og den endrete økonomiske politikken har den prosentvise andel av den yrkesaktive befolkningen som arbeider i jordbruket, blitt vesentlig redusert. Andelen var 5 prosent i 2002 og utgjorde 2,7 prosent i 2017. De samlete jordbruksarealet dekker 22,2 prosent av landets areal, mens det dyrkete arealet utgjør 14,9 prosent. Jordbrukets bidrag til landets BNP var 3,4 prosent i 2017.

De viktigste jordbruksproduktene er bygg, rug, poteter og grønnsaker. Av husdyrbestanden er storfe, griser, sauer, geiter og fjørfe viktig.

Skogbruk

Skog dekker 52,1 prosent av landets areal. Cirka 40 prosent av skogsarealet eies av staten, og rundt 70 prosent av skogsområdene utnyttes økonomisk. De viktigste tretypene er furu, bjørk og gran. Møbelindustrien har i de senere årene vært under sterk utvikling og er gjenstand for store utenlandsinvesteringer og -etableringer. Avvirket trevirke brukes fortsatt i stor grad til brensel. Det eksporteres tømmer, spesielt til Finland og Sverige.

Fiske

Havfiske drives i Østersjøen og Atlanterhavet. I 2016 utgjorde den totale fangst 60 438 tonn. Viktige fiskeslag er sild, brisling, taggmakrell og havabbor. Ferskvannsfiske blir drevet i elvene og i innsjøene, først og fremst i Peipussjøen og Võrtsjärv. Fiskeslagene der er blant annet abbor, gjørs, krøkle og brasme.

Mineraler, energi

Mineralforekomster og industri.

Estland, øk. kart av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Den viktigste mineralforekomsten er skiferolje i den nordøstlige delen av Estland, spesielt i fylkene Ida-Viru og Lääne-Viru. Vel 80 prosent den skiferoljen som utvinnes, brukes for å produsere elektrisitet. Andre innenlandske energikilder er torv og ved. De største torvområdene er i fylkene Pärnu, Tartu, Ida-Värnu og Harju. Europas største forekomster av fosforitt er ved byen Rakvere i fylket Lääne-Viru. Utvinningen av fosforitt startet i 1924 ved byen Mardu 15 km øst for Tallinn i fylket Harju. Virksomheten opphørte i 1991, spesielt på bakgrunn av den forurensing som utvinningen forårsaket.

I 2015 var produksjonen av elektrisk energi 11,5 TWh, hvor 86 prosent kom fra varmekraftverk basert på fossil energi, i hovedsak skiferolje (84 prosent). Varmekraftverk som ble fyrt med bioenergi utgjorde 7,3 prosent. Kraftproduksjon fra andre fornybare energikilder utgjorde 6,7 prosent, fordelt på vindkraft (6,4 prosent) og vannkraft (0,3 prosent).

Industri

Vindmøllemuseum på Estlands største øy, Saaremaa. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Estland, vindmøllemuseum av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Under sovjetperioden ble industrien integrert i Sovjetunionens produksjon. Som et ledd i den planmessige russifiseringen ble det skapt en kunstig industri som var basert på råvare- og arbeidskraftimport fra de andre sovjetrepublikkene, og disse var på sin side også avtakere av det ferdige produktet. Mange av disse bedriftene har etter selvstendigheten likevel lyktes i å legge om produksjonen og finne nye produkter og markeder.

Industrien stod i 2017 for 27,8 prosent av BNP og sysselsatte 20,5 prosent av den yrkesaktive befolkningen. I 2017 økte industriproduksjonen med 3,8 prosent.

Industrien er konsentrert i nord og omfatter tekstilproduksjon, elektro- og mekanisk industri, elektronikk og informasjonsteknologi, treforedling, kjemisk industri og næringsmiddelindustri. Tekstilindustrien har sitt sentrum i Tallinn og Narva. I Tallinn og Tartu finnes det en betydelig elektroteknisk industri, samt en allsidig maskinindustri. Estland regnes som et av verdens mest digitaliserte samfunn. Landet er har en stor IT-sektor. Denne sektoren står for 7 prosent av BNP og sysselsetter 4 prosent av den yrkesaktive befolkningen. I 1990-årene var landets industri preget av utstrakt underleverandørvirksomhet til utenlandske selskaper, men etter 2000 har andelen av egen produksjon vært i vekst.

Cellulose- og papirfremstilling har gitt alvorlige miljøskader, og det krever store investeringer å bygge opp en ny industri som er miljømessig akseptabel. Treforedling og møbelindustri er voksende sektorer.

Skiferraffineriene produserer blant annet skifergass, brenselolje, smøreolje, bensin, koks og elektrisk kraft.

Turisme

Okkupasjonen skar over Estlands lange tradisjoner som ferieland og førte til forurensing av kuranstalter og badestrender. Fremhjulpet av forbedrede kommunikasjoner og mange etableringer har turistnæringen vært i sterk vekst etter 1991.

I 2017 besøkte mer enn seks millioner turister Estland. Det var økning på tre prosent i forhold til 2016. Nesten halvparten av turistene var imidlertid i landet i 2017 bare en dag. Regnet etter antall turister som besøker Estland, er de tre viktigste landene Finland, Russland og Latvia. Deretter følger Tyskland, Sverige, Norge og Danmark.

Hovedattraksjonen er den velbevarte hansastaden som utgjør gamlebyen i Tallinn. Tross sterk prisstigning gjør fortsatt prisnivået det relativt rimelig å legge konferanser til Estland, eller eventuelt til de store fergene i cruisetrafikk på Tallinn. Den store sangfestivalen som arrangeres i Tallinn (Tallinna Lauluväljak) hvert femte år i juli måned samler hundretusener fra inn- og utland. Stadig flere utnytter mulighetene for jakt (villsvin, rådyr og elg). De mange naturperlene har også skapt bekymring for en overbelastning av vegetasjon om turismen får altfor store dimensjoner. En stor del av de tilreisende er kulturelt interessert eller har familiebånd i landet.

Utenrikshandel

I 2017 beløp den samlete eksporten seg til 14,02 milliarder USD mot 12,36 milliarder USD i 2016. Importen var i 2017 på 15,31 milliarder USD mot 13,31 milliarder USD i 2016. Dette innebar at underskuddet på handelsbalansen økte fra 0,96 til 1,26 milliarder USD.

Estlands eksport omfatter blant annet maskiner og elektrisk utstyr, næringsmidler, mineralolje, trelast og møbler. I 2017 var de største eksportmarkedene: Finland (16,2 prosent), Sverige (13,5 prosent), Latvia (9,2 prosent), Russland (7,3 prosent), Tyskland (6,9 prosent) og Litauen (5,9 prosent).

Importen består blant annet av energi (olje, gass, kull), biler, kjemikalier, elektronikk, maskiner, tekstiler og næringsmidler. I 2017 var de viktigste markedene for Estlands import: Finland (14,0 prosent), Tyskland (10,7 prosent), Litauen (8,9 prosent), Sverige (8,5 prosent), Latvia (8,2 prosent), Polen (7,2 prosent), Russland (6,7 prosent) og Nederland (5,9 prosent).

Samferdsel

Med sin lange kystlinje var Estland gammel sjøfartsnasjon. Mange av de mindre havnene var helt eller delvis ute av bruk under sovjetokkupasjonen. Viktigste havneby er Tallinn med tre havner og størstedelen av den betydelige transitt-transporten, i første rekke til St. Petersburg og Pskov, i noen grad også til Riga. Bortsett fra innenlandsforbindelsene mellom fastlandet og øyene i vest går også den betydelige fergetrafikken hovedsakelig over Tallinn, se artikkelen om Tallinn. Jernbanenettet hadde i 2017 en total lengde på 2146 km. Godstransporten er prioritert på bekostning av passasjertransport, der busstrafikken dominerer. Det statlige veinettet er 58 412 km, hvorav 10 427 km er asfaltert. I Estland er det 335 km vannveier, hvorav 320 km kan brukes hele året. Det tidligere statlige flyselskapet Estonian Air har kvittet seg med sovjetisk materiell og skiftet i 2015 navn til Nordica.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg