Økonomi og næringsliv i Estland

Under sovjetperioden ble landets næringsliv integrert i det sentralstyrte sovjetiske med sosialistisk planøkonomi, statlig eiendomsrett over naturressursene og produksjonsmidlene, og hele produksjons- og eksportapparatet rettet mot det sovjetiske markedet.

Omstruktureringen begynte allerede mot slutten av 1980-årene og førte i første omgang til en betydelig nedgang i produksjonen; delvis på grunn av problemer med energi og råstoffer samtidig som produktene var ukurante eller av dårlig kvalitet. Perioden like etter selvstendigheten i 1991 var preget av sterk økonomisk nedgang.

Siden 1995 har Estlands BNP blitt mer enn femdoblet, samtidig som landet har hatt lav arbeidsledighet, styrket handelsbalanse og lav rente. Medlemskapet i EU i 2004 har vært viktig for den økonomiske utviklingen og ført til store utenlandske investeringer. I 2017 tilsvarte disse investeringene størrelsen på landets BNP. Sverige og Finland er de to største investorene.

Primærnæringene bidrar med 2,8 prosent av landets BNP og sysselsetter 2,7 prosent av den yrkesaktive befolkningen.

Den viktigste mineralforekomsten er skiferolje i den nordøstlige delen av Estland, spesielt i fylkene Ida-Viru og Lääne-Viru. Vel 80 prosent den skiferoljen som utvinnes, brukes for å produsere elektrisitet. Andre innenlandske energikilder er torv og ved. De største torvområdene er i fylkene Pärnu, Tartu, Ida-Viru og Harju. Europas største forekomster av fosforitt er ved byen Rakvere i fylket Lääne-Viru. Utvinningen av fosforitt startet i 1924 ved byen Mardu, 15 kilometer øst for Tallinn i fylket Harju. Virksomheten opphørte i 1991, spesielt på bakgrunn av den forurensing som utvinningen forårsaket.

I 2015 var produksjonen av elektrisk energi 11,5 TWh, hvor 86 prosent kom fra varmekraftverk basert på fossil energi, i hovedsak skiferolje (84 prosent). Varmekraftverk som ble fyrt med bioenergi utgjorde 7,3 prosent. Kraftproduksjon fra andre fornybare energikilder utgjorde 6,7 prosent, fordelt på vindkraft (6,4 prosent) og vannkraft (0,3 prosent).

Industrien står for 29,2 prosent av BNP og sysselsetter 20,5 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2017). I 2017 økte industriproduksjonen med 3,8 prosent.

Under sovjetperioden ble industrien integrert i Sovjetunionens produksjon. Som et ledd i den planmessige russifiseringen ble det skapt en kunstig industri som var basert på råvare- og arbeidskraftimport fra de andre sovjetrepublikkene, og disse var på sin side også avtakere av det ferdige produktet. Mange av disse bedriftene har etter selvstendigheten likevel lyktes i å legge om produksjonen og finne nye produkter og markeder.

Industrien er konsentrert i nord og omfatter tekstilproduksjon, elektro- og mekanisk industri, elektronikk og informasjonsteknologi, treforedling, kjemisk industri og næringsmiddelindustri. Tekstilindustrien har sitt sentrum i Tallinn og Narva. I Tallinn og Tartu finnes det en betydelig elektroteknisk industri, samt en allsidig maskinindustri. Estland regnes som et av verdens mest digitaliserte samfunn. Landet har en stor IT-sektor. Denne sektoren står for sju prosent av BNP og sysselsetter fire prosent av den yrkesaktive befolkningen. I 1990-årene var landets industri preget av utstrakt underleverandørvirksomhet til utenlandske selskaper, men etter 2000 har andelen av egen produksjon vært i vekst.

Cellulose- og papirfremstilling har gitt alvorlige miljøskader, og det krever store investeringer å bygge opp en ny industri som er miljømessig akseptabel. Treforedling og møbelindustri er voksende sektorer.

Skiferraffineriene produserer blant annet skifergass, brenselolje, smøreolje, bensin, koks og elektrisk kraft.

Okkupasjonen skar over Estlands lange tradisjoner som ferieland og førte til forurensing av kuranstalter og badestrender. Fremhjulpet av forbedrede kommunikasjoner og mange etableringer har turistnæringen vært i sterk vekst etter 1991.

I 2017 besøkte mer enn seks millioner turister Estland. Det var økning på tre prosent i forhold til 2016. 2,9 millioner av turistene var imidlertid i landet i 2017 bare en dag. Av disse kom en femtedel med cruiseskip. Regnet etter antall turister som besøker Estland, er de tre viktigste landene Finland, Russland og Tyskland. Deretter følger Latvia, Sverige, Norge og Danmark.

Hovedattraksjonen er den velbevarte hansastaden som utgjør gamlebyen i Tallinn. Tross sterk prisstigning gjør fortsatt prisnivået det relativt rimelig å legge konferanser til Estland, eller eventuelt til de store fergene i cruisetrafikk på Tallinn. Den store sangfestivalen som arrangeres i Tallinn (Tallinna Lauluväljak) hvert femte år i juli måned samler hundretusener fra inn- og utland. Stadig flere utnytter mulighetene for jakt (villsvin, rådyr og elg). De mange naturperlene har også skapt bekymring for en overbelastning av vegetasjon om turismen får altfor store dimensjoner. En stor del av de tilreisende er kulturelt interessert eller har familiebånd i landet.

I 2019 beløp den samlete eksporten seg til 29,950 milliarder amerikanske dollar. Importen var i 2019 på 23,323 milliarder amerikanske dollar. Estland hadde med dette et overskudd på handelsbalansen på 6,627 milliarder amerikanske dollar.

Estlands eksport omfatter blant annet maskiner og elektrisk utstyr, næringsmidler, mineralolje, trelast og møbler. I 2017 var de største eksportmarkedene: Finland (16,2 prosent), Sverige (13,5 prosent), Latvia (9,2 prosent), Russland (7,3 prosent), Tyskland (6,9 prosent) og Litauen (5,9 prosent).

Importen består blant annet av energi (olje, gass, kull), biler, kjemikalier, elektronikk, maskiner, tekstiler og næringsmidler. I 2017 var de viktigste markedene for Estlands import: Finland (14,0 prosent), Tyskland (10,7 prosent), Litauen (8,9 prosent), Sverige (8,5 prosent), Latvia (8,2 prosent), Polen (7,2 prosent), Russland (6,7 prosent) og Nederland (5,9 prosent).

Med sin lange kystlinje var Estland gammel sjøfartsnasjon. Mange av de mindre havnene var helt eller delvis ute av bruk under sovjetokkupasjonen. Viktigste havneby er Tallinn med tre havner og størstedelen av den betydelige transitt-transporten, i første rekke til St. Petersburg og Pskov, i noen grad også til Riga. Bortsett fra innenlandsforbindelsene mellom fastlandet og øyene i vest går også den betydelige fergetrafikken hovedsakelig over Tallinn. Jernbanenettet hadde i 2017 en total lengde på 2146 kilometer. Godstransporten er prioritert på bekostning av passasjertransport, der busstrafikken dominerer. Det statlige veinettet er 58 412 kilometer. 10 427 kilometer av veiene er asfaltert. Av dette er 115 kilometer motorveier. I Estland er det 335 kilometer vannveier, hvorav 320 kilometer kan brukes hele året. Det tidligere statlige flyselskapet Estonian Air har kvittet seg med sovjetisk materiell og skiftet i 2015 navn til Nordica.

• Estlands befolkning
• Estlands samtidshistorie
• mynt, mål og vekt i Estland

• CIA World Factbook: Estonia
• Statistics Estonia
• The World Bank. New country classifications by income level: 2018-2019
• FAO. Fishery and Aquaculture Country Profiles: Estonia