Tallinn er hovedstad i Estland og administrativt senter for Harju fylke, ved Finskebukta. Byen har et areal på 158 km2 og har 430 805 innbyggere (2018, mot 140 000 i 1936 og 478 000 i 1989). Innenfor bygrensene ligger vannet Ülemiste som har gitt byen drikkevann fra 1300-tallet av.

Byen har et betydelig kvinneoverskudd. De største befolkningsgruppene er estere 53,21 prosent, russere 36,78 prosent, ukrainere 2,89 prosent og hviterussere 1,43 prosent (2017). Innflyttingen av russere under sovjetokkupasjonen ble sterkt konsentrert til de nye høyblokkene i bydelene Mustamäe og Lasnamäe. Lasnamaë i øst som har et areal på 30,0 km2 er den sterkest befolkete bydel, hvor cirka en fjerdedel av byens innbyggere bor.

Tallinn har både landets hovedflyplass og hovedhavn. Nesten all innreise til landet skjer via Tallinn. I 2017 benyttet cirka 2,7 millioner passasjerer seg av Tallinn flyplass. Over halvparten av landets eksport og i underkant av tredjeparten av importen går over byens havn. Fra Tallinn går det ferger til Helsingfors, Marieham/Stockholm og St. Petersburg. Gjenreisingen av landet har gitt mange nye arbeidsplasser. Turismen er av stor betydning for byen. Årlig besøker cirka 4,3 millioner turister Tallinn. I gruppen arbeidsledige er en overveiende del russisktalende. Mer enn halvparten av samtlige større registrerte foretak er lokalisert i Tallinn med omland (Harju fylke).

Tallinn har et rikt kulturliv, blant annet opera- og konsertsal, en rekke teatre, museer og tallrike kunstgallerier. Her ligger en rekke læresteder: blant annet universitet, humanitærinstitutt, teknisk høyskole, handelshøyskole, musikkhøyskole, kunsthøyskole, krigsakademi, sjømannsskole og teknologisk institutt.

Festningsverker ble anlagt på høyden Toompea, 'Domberget', like etter danskenes landstigning i 1219. Med senere utvidelser til og med 1500-tallet utgjør bymuren med tårn rammene om gamlebyen. Her kan nevnes det 46 meter høye tårnet Pikk Hermann ('Lange Hermann', fra 1371 og 1500), tårnet Paks Margareeta ('Tjukke Margareta', bygd 1518–29) med nesten 4,75 meter tykke murer) og det største kanontårnet, Kiek in de Kök ('Titt inn i kjøkkenet', bygd 1475–83) som nå fungerer som museum.

Innenfor gamlebyens område finner vi rådhuset i gotisk stil fra 1500-tallet; Europas eldste apotek på Rådhusplassen, nevnt allerede tidlig på 1400-tallet; tre kirker fra 1200-tallet: byens eldste, den lutherske domkirken (1233), Püha vaimu kirik, 'den hellige ånds kirke', og Oleviste kirik ('Olavskirken', 1267) med det nå 124 meter høye kirketårnet, som gjennom tidene har tjent som landemerke for sjøfarende.

På Domberget ligger også det dominikanske katarinaklosteret fra 1246. En dominerende plassering har den ortodokse Aleksander Nevskÿ-kirken i bysantinsk stil (1900). Vis-à-vis kirken finner vi den noe mindre prangende riksdagsbygningen (1920–1923). I nedre by lot Peter den store bygge tsarfamiliens sommersted, Kadrioru slott ('Katarinadalen slott', oppført i 1718) – Estlands vakreste barokkbygning, oppkalt etter tsarens hustru, den senere Katarina 1. Slottet fungerer nå som presidentpalass.

Øst for bysentrum, i bydelen Pirita, ligger de mektige ruinene av birgittinerklosterets kirke, ferdig i 1436, men ødelagt allerede på 1500-tallet av troppene til Ivan den grusomme.

På Lauluväljak ('Sangerfeltet') nedenfor Lasnamäe blir de store sangfestivalene arrangert. Der samlet hundretusener seg til massemøtene under «den syngende revolusjon» i 1988.

Tallinn var allerede på 900-tallet et viktig handelssted, og ble i 1219 erobret av danskene. Den tradisjonelle tolkningen av bynavnet er «taani linn», det vil si 'danskebyen', men i nyere tid blir ofte «talilinn» nevnt. Det skulle bety 'vinterbyen' og ha sammenheng med den nesten alltid isfrie ytre havnen.

I 1285 sluttet byen seg til Hansaforbundet, og blomstret opp på grunn av handelen mellom hansabyene og Russland. I 1346 solgte kong Valdemar Tallinn (sammen med Harju og Viru) til den tyske ordensstaten.

Fra 1561 lå byen under Sverige til den i 1710 ble erobret av Peter den store. Tallinn lå lenge nede som følge av krigsherjingene og konkurransen fra St. Petersburg, og blomstret først opp igjen etter at den baltiske jernbane ble ferdig i 1870.

Etter novemberrevolusjonen i 1917 var byen en kort tid sete for en estisk sovjetregjering. Den tyske minoriteten i Tallinn ble «kalt hjem» av Hitler i 1939. Bysentrum ble sterkt ødelagt av sovjet-russisk bombing 9. mars 1944. Integrert i Sovjetunionens økonomiske system ble Tallinn en viktig industriby og transitthavn. Kapitalismens inntog i 1990-årene har rasert en del kulturminner for å gi plass til moderne virksomhet. I 1997 ble gamlebyen i Tallinn oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Store opptøyer oppstod blant ungdommer med russisk tilhørighet i slutten av april 2007, da estiske myndigheter begynte å flytte krigsmonumentet 'bronsesoldaten' fra 1947. Statuen, som var reist av Sovjetunionen etter seieren over nazistene under andre verdenskrig, blir av mange estere oppfattet som et symbol på den russiske undertrykkelsen og okkupasjonen av Estland, mens russerne ser på den som et frigjøringssymbol. Statuen ble etter kort tid gjenreist på militærkirkegården i Tallinn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.