Kunsten i Estland før 1850 var preget av innflytelse fra Tyskland, Sverige og Russland. I siste halvdel av 1400-tallet var billedhuggeren Bernt Notke virksom i Tallinn. Michel Sittow, hoffmaler hos Karl 5, var født i Tallinn 1469. Hans malerier finnes i flere av Europas store museer. Billedhuggeren Arent Passer laget en rekke betydelige renessanseskulpturer i Tallinn på slutten av 1500-tallet.

Kunsten i perioden 1850-1900 utviklet seg med de nasjonale strømningene som påvirket kulturlivet i Estland frem til selvstendigheten i 1918. En foregangsmann var maleren Johan Köler (1826-99), utdannet ved kunstakademiet i St. Petersburg. Hans mest kjente arbeid er absidemaleriet i Karlskirken i Tallinn, og portrettene han laget av sine foreldre. Billedhuggeren August Weizenberg (1837-1921) laget stilskapende skulpturer med motiver fra det estiske nasjonaleposet Kalevipoeg, og Amandus Adamson (1855-1229) laget Rusalka-statuen i Tallinn.

Flere kunstskoler ble opprettet. Kunstnere som Ants Laikmaa og Kristjan Raud samt Nikolai Triik forsøkte på ulike måter å gi uttrykk for en nasjonal egenart i kunsten. Raud utførte ekspressive illustrasjoner til en ny utgave av Kalevipoeg 1935. Laikmaa og Triik var dyktige portrettmalere.

Kubismen og futurismen ble introdusert i 1913 av Ado Vabbee, en nær venn av Kandinskij. Med opprettelsen av den estiske stat 1918 ble innflytelsen fra den tyske ekspresjonismen og kubismen sterk, og i 1924 ble den første kubistutstilling arrangert i Tartu. Opprettelsen av kunstskolen Pallas i 1919 var av stor betydning for estisk kunst. De fleste av de ledende kunstnerne fikk sin utdannelse her.

Under den annen verdenskrig flyktet noen kunstnere til Sverige og fortsatte sin virksomhet der.

Grafikk har alltid hatt en fremtredende plass i estisk kunst, og landets internasjonalt mest kjente kunstner er grafikeren Eduard Wiiralt. Han var i mange år bosatt i Paris, men kom tilbake til Estland i 1930-årene. Han laget bilder med motiver fra Paris' kafeer og eksotiske dyr i Jardin des Plantes. I sine estiske motiver viser han tydelig sin kjærlighet til hjemlandet.

Etter den sovjetiske maktovertakelsen, og særlig i Stalintiden, ble den kunstneriske friheten sterkt begrenset. I 1950-årene ble det laget malerier og skulpturer som hyllet det nye regimet. I 1960-årene frigjorde estisk kunst seg fra det sovjetiske kunstidealet. Man oppdaget igjen de mulighetene for kunstnerisk utfoldelse som finnes i moderne kunst, og kunstnergruppen ANK 64 fikk stor innflytelse under ledelse av Tonis Vint og Jüri Arrak. Amerikansk popkunst ble introdusert på utstillingen SOUP 69. Senere har Raoul Kurvits fått internasjonal oppmerksomhet for sin performance-kunst.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.