Estlands politiske system

Estlands nasjonalforsamling, Riigikogu, holder til i Toompea slott i Tallinn.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Artikkelstart

Etter forfatningen av 1992, basert på forfatningen av 1938, er Estland en enhetsstatlig og demokratisk republikk. Lovgivende myndighet er lagt til nasjonalforsamlingen (Riigikogu) med 101 medlemmer, valgt i allmenne valg for fire år. Stemmerettsalderen er 18 år. Forsamlingen velger også presidenten.

Presidenten velges for fem år og kan gjenvelges én gang. Presidenten er landets statsoverhode, har selvstendige funksjoner i utenrikspolitikken og er øverste militære leder. Presidenten nominerer statsministerkandidaten, som må godtas av nasjonalforsamlingen og er også ansvarlig overfor den. Estland har slik et kombinert parlamentarisk og presidentielt styresett, ikke ulikt Finland.

Historikk

Estlands politikk preges av at landet bare har vært uavhengig i kortere perioder og at det har vært knuget mellom stormakter, først Sverige (inntil 1721), men særlig Russland/Sovjetunionen og Preussen/Tyskland. Estland ble uavhengig av Russland en kort periode i 1917, så fra 1918 til 1939/1940 og endelig siden 1991. Forholdet til Russland og til den store russiske minoriteten i Estland har vært det altoverskyggende politiske problemet.

Etter uavhengigheten har Estland orientert seg politisk vest- og nordvestover. I 2004 ble Estland medlem av NATO og EU.

Administrativt

Administrativt er Estland delt inn i 15 fylker. Fylkene er videre inndelt i i 79 kommuner, hvorav 14 bykommuner og 65 landkommuner. Lokalenhetene har valgte råd.

Rettsvesen

Domstolene omfatter i første instans herreds- og byretter samt egne forvaltningsdomstoler, i andre instans distriktsdomstoler og i øverste instans den nasjonale domstolen (Riigikohus) med fire kamre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg