Etter forfatningen av 1992, basert på forfatningen av 1938, er Estland en enhetsstatlig og demokratisk republikk. Lovgivende myndighet er lagt til en statsforsamling (Riigikogu) med 101 medlemmer, valgt i allmenne valg for fire år. Stemmerettsalderen er 18 år. Forsamlingen velger også presidenten. Presidenten velges for fem år og kan gjenvelges én gang. Presidenten er landets statsoverhode, har selvstendige funksjoner i utenrikspolitikken og er øverste militære leder. Presidenten nominerer statsministerkandidaten, som må godtas av nasjonalforsamlingen og er også ansvarlig overfor den. Estland har slik et kombinert parlamentarisk og presidentielt styresett, ikke ulikt Finland.

Estlands politikk preges av at landet bare har vært uavhengig i kortere perioder og at det har vært knuget mellom stormakter, Sverige (inntil 1721), men særlig Russland/Sovjetunionen og Preussen/Tyskland. Estland ble uavhengig av Russland en kort periode i 1917, så fra 1918 til 1939/40 og endelig siden 1991. Forholdet til Russland og til den store russiske minoriteten i Estland har vært det altoverskyggende politiske problem.

Etter uavhengigheten har Estland orientert seg politisk vest- og nordvestover. I 2004 ble Estland medlem av NATO og EU.

Administrativt er Estland delt inn i 15 fylker og seks byer. Fylkene er videre inndelt i kommuner. Lokalenhetene har valgte råd.

Domstolene omfatter i første instans herreds- og byretter samt egne forvaltningsdomstoler, i annen instans distriktsdomstoler og i øverste instans den nasjonale domstol (Riigikohus) med fire kamre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.