Marie Under var en estisk forfatter. Hun var en sentral skikkelse i gruppen Siuru og en av stifterne av Estisk forfatterforening i 1922.
Under ble anerkjent allerede for sin første diktsamling Sonetter (1917), med sterkt personlig kjærlighets- og naturlyrikk påvirket av tysk ekspresjonisme. I senere samlinger tok hun opp sosiale og filosofiske problemer: Stemmen fra skyggen (1927), Lykkeformørkelse (1929), Under åpen himmel (1930) og En sten fra hjertet (1935).
I sin lyrikk søker Under sannheten gjennom skjønnhet, og i sine lyriske høydepunkter fra 1930-årene tror hun seg å finne den i gleden over tilværelsen, i harmonien med natur og medmennesker. I samlingen Med sørgende munn (1942) avspeiles Estlands tragiske skjebne under andre verdenskrig.
Fra 1944 bodde Under i Sverige, og i samlingene Glør i asken (1954) og I grenseland (1963) kommer hennes ensomhetsfølelse og hjemlengsel til uttrykk. Hun regnes som esternes betydeligste kvinnelige lyriker. Et utvalg av hennes dikt i svensk oversettelse er Vigilia (1963).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.