Marie Under, estisk forfatter; en sentral skikkelse i gruppen Siuru og en av stifterne av Estisk forfatterforening 1922. Hun ble anerkjent allerede for sin første diktsamling Sonetter (1917), med sterkt personlig kjærlighets- og naturlyrikk påvirket av tysk ekspresjonisme. I senere samlinger tok hun opp sosiale og filosofiske problemer: Stemmen fra skyggen (1927), Lykkeformørkelse (1929), Under åpen himmel (1930), En sten fra hjertet (1935). I sin lyrikk søker Under sannheten gjennom skjønnhet, og i sine lyriske høydepunkter fra 1930-årene tror hun seg å finne den i gleden over tilværelsen, i harmonien med natur og medmennesker. I samlingen Med sørgende munn (1942) avspeiles Estlands tragiske skjebne under den annen verdenskrig.

Fra 1944 bodde Under i Sverige, og i samlingene Glør i asken (1954) og I grenseland (1963) kommer hennes ensomhetsfølelse og hjemlengsel til uttrykk. Hun regnes som esternes betydeligste kvinnelige lyriker. Et utvalg av hennes dikt i svensk oversettelse er Vigilia (1963).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.