Marie Under, estisk forfatter; en sentral skikkelse i gruppen Siuru og en av stifterne av Estisk forfatterforening 1922. Hun ble anerkjent allerede for sin første diktsamling Sonetter (1917), med sterkt personlig kjærlighets- og naturlyrikk påvirket av tysk ekspresjonisme. I senere samlinger tok hun opp sosiale og filosofiske problemer: Stemmen fra skyggen (1927), Lykkeformørkelse (1929), Under åpen himmel (1930), En sten fra hjertet (1935). I sin lyrikk søker Under sannheten gjennom skjønnhet, og i sine lyriske høydepunkter fra 1930-årene tror hun seg å finne den i gleden over tilværelsen, i harmonien med natur og medmennesker. I samlingen Med sørgende munn (1942) avspeiles Estlands tragiske skjebne under den annen verdenskrig.

Fra 1944 bodde Under i Sverige, og i samlingene Glør i asken (1954) og I grenseland (1963) kommer hennes ensomhetsfølelse og hjemlengsel til uttrykk. Hun regnes som esternes betydeligste kvinnelige lyriker. Et utvalg av hennes dikt i svensk oversettelse er Vigilia (1963).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.