brisling

Sprattus sprattus, benfiskart i sildefamilien. En av våre alminneligste sildefisker, opptil 19,5 cm lang, blir neppe over 7 år gammel. Kjennes fra alminnelig sild på en skarp kjøl under buken (heter på svensk skarpsill). Noen lokale stammer gyter i våre farvann, men hovedmassen gyter om våren og sommeren i Skagerrak og Nordsjøen. Yngel fra Skagerrak driver med strømmen inn i våre kystfarvann, hvor den vokser opp. Forekommer spredt lenger nord til Helgeland. Lever av rauåte og andre små krepsdyr i planktonet. Brislingen blir kjønnsmoden 2–3 år gammel, og de fleste forlater da våre farvann.

Brisling er gjenstand for innbringende fiske fra svenskegrensen til Stad, mest på 1–2 år gammel fisk. Fisket foregår særlig med snurpenot om sommeren, og brislingen må stå i lås i tre døgn for å bli mest mulig fri for mageinnhold (åte). Brisling mellom 9 og 11,5 cm legges ned som sardiner (etter 1. juni), større brisling brukes til ansjos. Fangstene veksler sterkt (2700–31 000 tonn de siste 10 årene) og slår til på vekslende kystavsnitt, av og til på Østlandet, særlig i Oslofjorden, av og til på Vestlandet. I den sentrale og sørlige Nordsjøen utøver dessuten ringnotflåten et havfiske etter brisling som anvendes til produksjon av fiskemel og -olje. I 1994 utgjorde dette 37 000 tonn til en førstehåndsverdi av 26 mill. kr. Verdensfangsten av brisling var i 1992 290 000 tonn.

Brisling er en rik kilde til omega-3 fettsyrer og vitamin D. I tillegg har den et høyt innhold av vitamin B 12. 100 g brisling består av 49,1 g tørrstoff, 12,4 g protein, 17,6 g fett og 18,7 μg vitamin D.