hare

Hare med sommerpels på fjellet mellom Kvam og Vinstra i Gudbrandsdalen. 
Hare av /NTB Scanpix. Gjengitt med tillatelse

Hare, art i harefamilien, også kalt fjellhare eller nordhare. Lange bakbein, store øyne og lange ører er godt å ha for å unnslippe rovdyr.

Faktaboks

Også kjent som

Lepus timidus. Dialektnavn: Jase, jasse

Beskrivelse

Hare som beiter i skumring
Hare av . CC BY NC SA 3.0

Fullvoksen kan haren i Norge veie 2–5 kg. Kroppslengden kan bli opptil 60 cm. Halen er svært kort, 5–9 cm. Bakbena er lengre og mye kraftigere enn forbena, dette muliggjør harens lange sprang og store hurtighet.

Haren gjennomgår fargeskifte fra gråbrun om sommeren til snøhvit om vinteren. Enkelte steder på Vestlandet, særlig på Jæren, går vinterfargen ikke lenger enn til blågrå (jærhare). Endringer i lysintensitet og temperatur utløser skiftet til hvit vinterpels. Den hvite fargen gir kamuflasje mot den hvite snøen. Om snøen uteblir er hvite harer på barmark lett synlige og kan lettere bli oppdaga av rovdyr. Haren trykker da gjerne sterkt, det vil si at den gjemmer seg og ligger urørlig så lenge som mulig i håp om ikke å bli oppdaga.

Forplantning

Hannharen kalles ramler, hunnharen sette. Hunnen får 1–3 kull unger i året, med 1–3 unger i kullet, etter en drektighetstid på 46–55 døgn. Ungene er pelskledde, fødes med åpne øyne og dier umiddelbart. Hunnen forlater ungene i lange perioder, de trykker da veldig hardt. Det første kullet om våren kalles skarehopp, fordi det gjerne kastes (fødes) mens snøen ennå ligger.

Levevis

Hareunge som trykker av . CC BY NC SA 3.0

Haren er som regel taus, men i fare kan den lage et skrik som minner om et spedbarnsskrik. Perleuglas hukring er ofte blitt mistolket som harehukring. Harens beste forsvarsmidler er kamuflasje, hurtighet og en meget god hørsel. De store ørene er ikke bare til pynt.

Haren er mest nattaktiv. Den kan leve i vidt ulike habitater, fra tundra til åkermark. Den spiser gras og urter om sommeren, om vinteren mer kvist og bark. Den kan gjøre litt skade på skogen enkelte steder ved å beite på etterveksten, særlig i plantinger. Ellers kan den gjøre skade ved beiting på kulturvekster. Særlig kan det gå ut over frukttrær om vinteren, når haren gnager på barken av stammer og grener.

Harens tørre og runde lortkuler er karakteristiske. Den produserer også myk lort fra den store blindtarmen. Denne spises, noe som gjør at nedbrytningen i fordøyelsen øker med 25 prosent. Dette kalles koprofagi.

Utbredelse

Haren finnes over det meste av landet. Den lever hovedsakelig i skogsområder, men også i kystområder uten skog og i høyfjellet over tregrensa. I resten av verden forekommer haren i det nordlige av Europa og Asia, med isolerte bestander i Japan, Skottland, Irland og Alpene.

Systematikk

Hare i vinterpels
Hare av . CC BY NC SA 3.0

L. timidus er nå skilt fra polarhare Lepus arcticus og alaskahare L. othus, men genetiske undersøkelser har enda ikke gitt klare svar på dette slektskapet. Antall underarter er også usikkert.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Barikmo, Jon & Hans Chr. Pedersen: Harer og harejakt, 1997
  • Frøstrup, Johan Christian: Hare og harejakt, 1996

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg