estisk

Estisk, språk som hører til den finsk-ugriske språkgruppen i den uralske språkfamilien. Estisk snakkes av ca. 1 mill. i Estland, hvor det er offisielt språk, dessuten av mindre emigrantgrupper i Sverige, USA, Canada og Russland. Estisk er nært beslektet med finsk, og regnes sammen med dette og bl.a. karelsk, votisk og livisk til de østersjøfinske språkene med utbredelse rundt Finskebukta.

Korte lyder skrives med enkel bokstav, lange med dobbelbokstav. Betoningen ligger på første stavelse i ordet. Estisk skiller seg fra finsk først og fremst i lydsystem og ordforråd. Estisk har i forhold til finsk mistet vokaler inni og i slutten av ord, estisk har visse lyder som savnes i finsk, og endelig representerer estisk i noen sammenhenger en eldre lydutvikling ved at det har bevart lange vokaler som er blitt diftongert i finsk. Estisk er som finsk et kasusrikt språk, og verbalsystemet er rikt på former. Ordforrådet inneholder fra gammel tid lånord fra baltiske og germanske språk, fra nyere tid også fra russisk, svensk og finsk. De estiske dialektene inndeles gjerne i en nordlig og en sørlig hovedgruppe etter en grenselinje som går like nord for Tartu til Viljandi og derfra sørvestover.

Skriftspråket og standard talespråk bygger vesentlig på nord-estisk, med litteratur fra 1500-tallet (nedertysk-estisk katekisme trykt 1535). Til inn på 1800-tallet ble det også utgitt litteratur på sør-estisk. Fra slutten av 1800-tallet foregikk en intens språkrøkt, med utrenskning av germanismer og til dels radikale nydannelser, bl.a. helt kunstig lagede ord (f.eks. relv, våpen) og lån av finske ord og endelser (f.eks. superlativ på -im), som har slått igjennom. I begynnelsen av 1900-tallet spilte språkforskerne Johannes Voldemar Veski og Johannes Aavik en viktig rolle i utviklingen av det estiske skriftspråket.