Estland hadde i 2008 ca 1,3 mill. innbyggere. Forventet levelader ved fødsel er 78,3 år for kvinner og 67,2 år for menn.

Før den annen verdenskrig var befolkningen relativt homogen. Ifølge folketellingen 1934 var det 88,1 % estere, mens russere (8,2 %), tyskere (1,5 %) og svensker (0,7 %) ellers utgjorde de største minoritetsgruppene. Russerne bodde i øst, tyskerne mest i byene og svenskene langs kysten og på øyene i nordvest (se estlandssvensker). Sovjetunionens annektering, krig, deportasjoner og flukt reduserte den estiske befolkningen med 25 %, fra 1 136 000 i 1939 til 854 000 i 1945. En annen konsekvens av krigen var at de fleste tyskerne og svenskene utvandret til henholdsvis Tyskland og Sverige, og rett etter krigen utgjorde esterne 97,3 % av befolkningen. Sovjetunionens massive russifiseringspolitikk forrykket de etniske forholdene. I 2008 var det 67,9 % estere, 25,6 % russere, 2,1 % ukrainere, 1,3 % hviterussere, 0,9 % finner og 2,2 % andre. .

På grunn av bl.a. utvandring, aldersstrukturen i befolkningen og høye aborttall ble landets befolkning redusert med 215 000 individer i perioden 1990–2003. Pensjonistene utgjorde om lag 25 %; et tall som forsøkes redusert bl.a. ved gradvis heving av pensjonsalderen. Samtidig er ca. 70 % av befolkningen bosatt i byer og tettsteder. De største byene er Tallinn, Tartu, Narva , Kohtla-Järve, Pärnu, og Viljandi.

Offisielt språk er estisk, som er morsmål for ca. 1 mill. De russiskspråklige utgjør en gruppe på ca. ½ mill.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.