evangelisk-lutherske kirker

Den evangelisk-lutherske kirke inntar på mange måter en midtstilling blant de kristne kirkesamfunnene. Den skiller seg fra den ortodokse og den katolske kirke ved å sette Bibelen over tradisjonen, ved å hevde det alminnelige prestedømme og derfor avvise hierarkiets midler-rolle, ved å avvise messeofferet samt ved å hevde et annet syn på sakramentene. Den skiller seg fra den reformerte kirke ved sin sakramentalistiske oppfatning av dåp og nattverd, ved sin konservatisme i kirkeforfatningsspørsmål og gudstjenesteformer samt ved en noe annerledes orientert fromhetstype. På 1600-tallet ble særlig forskjellene i sakramentlæren, kristologien og læren om utvelgelsen (forutbestemmelsen) betont; til andre tider har det dyptgående fellesskapet hatt et sterkere fokus enn forskjellene.

De lutherske kirkene ble tidlig statskirker idet landsherren tok reformasjonsverket i sin hånd både i Tyskland og i Norden. Lutherske frikirker oppstod først i land der lutheranerne var i sterk minoritet. Statskirkeforfatningen opphørte i Sverige 1. januar 2000 og i Norge 21. mai 2012.

Den evangelisk-lutherske kirke legger stor vekt på sine bekjennelsesskrifter, som dog ikke er helt de samme i alle kirkene. I Danmark og Norge gjelder de oldkirkelige symbolene, Luthers lille katekisme og den augsburgske konfesjon som bekjennelsesskrifter. Den svenske og den finske kirken har i tillegg Konkordieformelen.

• kristendommens historie
• kristendommens historie i Norge
• reformasjonen
• Den norske kirke
• protestantisme