Havfiske, fiske som drives på åpent hav og på fiskebankene, til forskjell fra kystfiske som drives i fjordene, langs kysten og de nære kystbanker. I Norge setter fiskeriforvaltningen grensen mellom kystfiskeflåten og havfiskeflåten ved båtstørrelse på 28 m. Havfiskeflåten har plass til forsyninger for opphold av lengre varighet til havs, opptil flere måneder. Flåten er delt etter hvilket fangstredskap som brukes, bl.a. bankline-, ringnot- og trålerflåten (fabrikktrål). I tillegg kommer fjernfiskeflåten, som i hovedsak er trålere, som fisker i internasjonalt farvann eller i andre lands fiskerisoner (f.eks. ved Grønland, New Zealand). Havfiske har fått et stadig større omfang etter hvert som bestander i mer kystnære farvann er fullt utnyttet og dels overbeskattet. I 1995 ble det inngått en internasjonal avtale for å bedre kontrollen med fisket utenfor 200 nautiske mil, se havrett.

Havfiske blir også drevet med sportsfiskeredskap etter f.eks. hai, seilfisk, tarpon osv. Fisket foregår med pilk og opphengere, kroker med agn, en kombinasjon av pilk og agn eller med flue. Under havfiskefestivaler konkurreres det om samlet vekt, de største fiskene, eller etter et system hvor hver enkelt art belønnes med et bestemt antall poeng. Aktive havfiskere er organisert i Norges Havfiskeforbund (stiftet 1975) som årlig arrangerer NM i havfiske og Norgescup. EFSA (European Federation of Sea Anglers) og IGFA (The International Game Fish Association), fører egne rekordlister og arrangerer forskjellige typer europa- og verdensmesterskap.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.