Tartu - by

Tartu er Estlands nest største by, beliggende ved elven Emajõgi 190 km sørøst for Tallinn. Byen har 93 715 innbyggere (2018), hvorav cirka 80 prosent er estere og 16 prosent er russere.

Faktaboks

Uttale
tˈartu
Også kjent som

tysk og svensk Dorpat

russisk Jurjevty

Næringsliv

Med hensyn til arbeidsmarkedet er presset fra hovedstaden merkbart. Industrien sysselsetter blant annet næringsmiddel-, skogs-, møbel-, tekstil- og glassproduksjon.

Kultur

Tartu har fra 1600-tallet vært et sentrum for kultur og vitenskap. «Tartu vaim», 'ånden fra Tartu', er et begrep. Byen er sete for landets høyesterett og ministeriet for utdanning og forskning. Universitetet med nå 13 000 studenter ble grunnlagt i 1632. Det er i gruppen av 1,2 prosent av verdens beste universiteter. Landbrukshøyskolen ble etblert i 1951. Domkirken fra 1200-tallet ligger delvis i ruiner, men ble satt i stand i perioden 1804–1807 og rommet da universitetsbiblioteket. Blant andre byggverk og institusjoner av interesse kan nevnes Johanneskirken – et av Europas vakreste byggverk i teglstein, botanisk hage (1803), historisk museum, etnografisk museum og Vanemuine teater med røtter tilbake til 1800-tallet.

Historie

Tartu var opprinnelig en estisk stammeborg, men ble 1030 erobret av Kijev-fyrsten Jaroslav den vise, som anla byen Jurjev her. I en periode på 1200-tallet var den under sverdriddernes herredømme (Dorpat), deretter hansestad til 1500-tallet. I 1558 ble byen erobret av Ivan den strenge, og fra 1582 lå den skiftevis under polakkene og svenskene. Byen ble erobret av Peter den store i 1704 og var russisk til Estland ble selvstendig i 1919 (1893–1919 med navnet Jurjev). Tre bybranner på 1700-tallet førte til at Tartus middelalderarkitektur gikk tapt. Under den estiske «nasjonale vekkelse» fra midten av 1800-tallet spilte byen en vesentlig rolle, og den første estiske sangfestival ble i 1869 avholdt i Tartu. I åre 1941–1944 var byen okkupert av tyske tropper. Sentrale deler av Tartu ble sterkt rasert av sovjetisk bombing 9. mars 1944. På grunn av den militære flyplassen var Tartu under Sovjetunionens okkupasjon en delvis lukket by.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg