Musikk i Estland

Sekkepipe er et av de mest karakteristiske instrumentene i estisk folkemusikk.
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Artikkelstart

Tradisjonell estisk musikk har mye til felles med folkemusikken til andre finsk-ugriske folk og i de nordiske landene. De eldste tradisjonene kan spores tilbake 2000 år. Innen kunstmusikk har Estland fulgt de rådende trendene i Europa, og i nyere tid har Arvo Pärt (født i 1935) markert seg som en av verdens mest populære og innflytelsesrike komponister. Estland har en meget sterk kortradisjon.

Folkemusikk

Den kanskje eldste musikkformen blant de finsk-ugriske folk, runesangen, kan spores 2000 år tilbake og lever fortsatt i estisk folketradisjon. Organumlignende flerstemmighet forekommer i folkesangen, som omfatter sanger ved innhøsting, bryllup, gravferd, midtsommerfeiring og drikkelag. Blant folkeinstrumenter er kannel (kantele), bukkehorn, munnharpe, lur, sekkepipe og forskjellige pipetyper de mest karakteristiske. Den svensktalende befolkningen på Nuckö (Noarootsi), Dagö (Hiiumaa), Ormsö (Vormsi) og Runö (Ruhnu) har bevart en egenartet folkemusikk, blant annet gamle koralvarianter.

Korsang

Korsang spilte en stor rolle i "Den syngende revolusjonen" som ledet fram til de baltiske statenes selvstendighet. Her fra en manifestasjon på en sangfestival i Estland i 1988.

Sangfestivalen i Talinn er en av verdens største korarrangementer med 30 000 i koret og 80 000 tilskuere. De baltiske sangfestivalene er oppført på UNESCOs verdensarvliste.

En sterk korsangtradisjon som minner om den nordiske, ble utviklet på 1800-tallet, med årlig feiring av nasjonale sangerfester siden 1869. Enorme folkemengder samler seg på sangfestivalen som arrangeres hvert femte år i Tallin. De baltiske korfestivalene er oppført på UNESCOs verdensarvliste for immateriell kulturarv. Korsang spilte en vesentlig rolle i «Den syngende revolusjonen», en betegnelse på de politiske omveltningene i Baltikum som ledet fram til uavhengighet fra Sovjetunionen i 1991.

Kunstmusikk

Arvo Pärt var verdens mest framførte levende komponist fra 2011–2018. Han er en del av den større bevegelsen hellig minimalisme med sentrum i øst-europa og den ortodokse kirke.

Kunstmusikken har, som i de andre østersjølandene, røtter i middelalderens kirkemusikk, omvandrende musikere og stadsmusikanter. Senere ble protestantisk kirkemusikk dominerende i nord, mens den katolske tradisjonen ble dyrket i sør. På 1700-tallet ble det utviklet et offentlig musikkliv i byene, med nær kontakt mot kontinental klassisk tradisjon. De første profesjonelle komponistene ble utdannet i St. Petersburg, blant annet J. Kappel (1855–1907), M. Härma (1864–1941), og i Dresden, blant annet A. Läte (1860–1948).

Kunstmusikktradisjonen var til å begynne med knyttet til teatrene Estonia i Tallinn og Vanemuine i Tartu, som var virksomme fra 1870-årene og fikk heltidsansatte ensembler i 1906. I 1913 flyttet Estonia til et nytt teater, som etter krigsødeleggelser ble gjenåpnet som operahus i 1947. Kunstmusikken har hentet materiale og inspirasjon fra folkemusikken. Blant de ledende senere komponister er Veljo Tormis (1930–2017), Eino Tamberg (født i 1930) og Arvo Pärt (født i 1935). Pärt har vært sentral i strømninger som ny-enkelhet og hellig minimalisme og har vært av de mest spilte og framførte av samtidsmusikkens komponister internasjonalt.

Populærmusikk

Etter 1949 har det vært arrangert årlige jazzfestivaler i Tallinn. Estiske musikere har oppnådd suksess i Baltikum og i Europa innen stiler som indie, pop og hiphop.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Sverre Olav Lundal

Eg veit ikkje om det høyrer heime her, men Estland er eit syngjande folk og har store korfestivalar med fleire tusen deltakarar. http://estonia.eu/about-estonia/culture-a-science/song-and-dance-festivals.html

skrev Hallvard Godal

Takk for relevant innspill. Kortradisjonen står sterkt i Estland. Dette vil jeg komme tilbake til i neste oppdatering.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg