avis

Et utvalg aviser fra hele verden i en hylle på et norsk bibliotek.
Av .

Dagbladet er en av Norges største aviser. Dagbladet 28. april 1918.

Av /Nasjonalbiblioteket.

En avis er en regelmessig publikasjon som inneholder nyheter, artikler, kunngjøringer, annonser og så videre.

Faktaboks

etymologi:
av fransk ‘underretning, meddelelse’

Tidligere ble aviser publisert på papir, i dag publiseres aviser i økende grad både på papir og internett eller bare på internett. Det er det digitale som driver veksten, og det digitale veier i økende grad opp for nedgangen på papir.

Ved utgangen av 2019 ble det i Norge utgitt 228 aviser med minst en utgave per uke, se opplagstall under. Det norske avistallet ligger på et stabilt og meget høyt nivå. Antallet lokalaviser er også høyt i verdenssammenheng.

Avislesing har tradisjonelt stått sterkt i Norge, men avisenes opplagstall falt kraftig utover 2000-tallet. Etter nettavisenes ankomst på 1990-tallet har store deler av avisverdenen hatt økonomiske utfordringer på grunn av færre abonnenter, dårligere løssalg og raskt fallende annonseinntekter. Avisenes annonseinntekter sank og avisene har fokusert på å skaffe digitale inntekter. Den første betalingsmuren for en norsk generell nettavis ble introdusert av Hallingdølen den 5. november 2011. Inside Telecom var sannsynligvis den første nettavisen bak betalingsmur, fra mai 2006. Stadig flere aviser innfører brukerbetaling for digitalt innhold og beskytter (deler av) innholdet sitt bak en abonnementsløsning.

Nye betalingsordinger for nettnyheter begynte høsten 2011, og det virkelig store gjennombruddet for nye abonnementsmodeller kom i 2015. I løpet av dette året hadde mer enn halvparten av avisene innført en betalingsordning for nettnyhetene, og mer enn halvparten brukte ordningen med komplett abonnement. I dag har et flertall av norske aviser innført en betalingsordning for nettsidene sine og satser på en modell som kombinerer papiravis med digital tilgang. Både Schibsted, Amedia og Polaris Media har bidratt aktivt til den nye utviklingen, men det er arbeidet til Amedia som har betydd mest. Amedia har 62 betalte lokalaviser, og med unntak for tre små aviser hadde alle avisene gått over til det nye systemet i løpet av 2015.

Det samlede avisopplaget har sunket siden tidlig 2000-tall og nedgangen har vært ekstra sterk etter 2009. De annonsefinansierte avisene har måttet tåle store omstillinger. I 2016 viste opplagstallene en positiv utvikling for første gang på mange år med en kraftig vekst i salget av digitale abonnementer. I 2019 kunne 3 av 4 aviser vise til opplagsvekst. Da var 9 prosent av avisopplaget rent papiropplag, 42 prosent var digitalt og 49 prosent var komplettabonnement. Den senere tid ser vi en tendens til at avisene skifter fokus bort fra antall lesere til type lesere, fra kvantitet til kvalitet, der målsetningen er å få flest mulig betalende abonnenter. Samtidig viser tallene at unge mennesker leser mye mindre aviser nå enn før. I 2018 var gjennomsnittsalderen på en Aftenposten-abonnent hele 49 år.

Avisstrukturen

Avisstrukturen, avisenes tilhørighet og graden av uavhengighet er nært knyttet til det enkelte lands egne tradisjoner, historie og samfunnsforhold. I stater med liten pressefrihet har avisene karakter av å være talerør for myndighetene. I andre land kan pressen være sterkt politisert, det vil si at hver avis er talerør for et enkelt parti.

Tidligere var det vanlig at avisene opererte som politiske organer med tette bånd til de politiske partiene. Redaksjonell uavhengighet har stått som et sentralt premiss siden partipressen ble gradvis svekket og forsvant rundt 1980 og en mer markedsorientert presse vokste frem. Avisene var ikke lenger i første rekke målbærere av spesielle politiske ideer, men ville tilby kundene, leserne, en stoffblanding av blant annet nyheter, kommentarer og underholdning. Samtidig skulle avisene være attraktive for annonsørene. Ettersom avisene vektlegger ulike typer stoff, og dermed innretter seg mot ulike målgrupper, utviklet de seg forskjellig og fordelte seg på en akse fra såkalte kvalitetsaviser, innrettet mot et kritisk, lesende publikum, til utpregede populæraviser eller tabloidaviser som konkurrerte med fjernsynet om oppmerksomheten. I land som Storbritannia og USA var forskjellen mellom kvalitetsavisene og enkelte av populæravisene svært stor. I Norden har forskjellen tradisjonelt vært mindre, siden også løssalgsavisene leverte seriøst politisk og kulturelt innhold, mens de store abonnementsavisene hadde mer underholdningsstoff enn tilfellet er i en del andre land.

Ulik lokal tilknytning fører også til variasjon i avistypene. Rene lokalaviser tar utgangspunkt i en by eller et tilsvarende område. I tillegg til å være forum for lokale nyheter og debatt, fyller disse en viktig rolle som lokalt annonseorgan. Regionale aviser har en utbredelse over et større område. Få aviser er rene riksaviser. For eksempel har de store og kjente avisene i USA, som The New York Times og Washington Post, ikke noen reell riksdekning. I Norge er det bare løssalgsavisene VG og Dagbladet som med noen rett kan kalles riksaviser.

I Norge oppstod det i 1990-årene to nye typer aviser: gratisaviser og søndagsaviser. Gratisavisene baserte inntektene sine utelukkende på annonser. Dagbladet startet søndagsavis i 1991, og ble raskt fulgt av de andre store riksavisene og regionsavisene. Antallet søndagsaviser steg frem til rundt 2005, deretter har tallet sunket og fra 2016 er det bare Aftenposten og VG som utgir søndagsaviser.

Produksjon

Datateknologien og offsetteknikken revolusjonerte produksjonen av aviser. Den første overgangen var fra bly til fotosats, denne var for det meste fullført for norske avisers vedkommende i 1970-årene. Neste fase i effektiviseringen, å la journalistene selv skrive inn på avisenes dataanlegg, noe som førte til sterk motstand blant typografer. Særlig i Storbritannia førte det til uforsonlige arbeidskonflikter, som toppet seg i oppsigelsen av over 5000 typografer i Rupert Murdochs aviser i 1986. I Norge gikk man mer forsiktig frem, og her har man stort sett oppnådd avtaler med de ansattes ulike organisasjoner.

Aviser og andre medier

Fjernsynets inntog ga avisene betydelig konkurranse. Konkurransen var medvirkende til avisnedleggelser og strukturendringer i den vestlige verdens presse. Samtidig fikk fjernsynet innflytelse på avisenes innhold og presentasjonsform og resulterte i økt vekt på underholdningsstoff og utvidet bruk av bilder. Også i formidlingen av seriøst stoff ble visuelle presentasjoner og grafiske virkemidler tatt i bruk.

I 1980-årene eksperimenterte noen norske aviser med lokal radio- eller fjernsynsvirksomhet, men dette ble stort sett oppgitt etter få år. På 1990-tallet ble det vanlig med elektronisk formidling via Internett.

De første avisene

Norske Intelligenz-Seddeler var Norges første avis. Første nummer kom i mai 1763.
Av .

Avisen har sin opprinnelse langt tilbake i tiden, helt fra Romerrikets nyhetsoppslag og de håndskrevne brevaviser på kontinentet på 1400-og 1500-tallet. Den første trykte avis var, ifølge de nyeste pressehistoriske forskninger, Nieuwe Tijdingen, hvis første nummer utkom i Antwerpen i mai 1605. Byen var den gang beleiret av fienden, og en boktrykker kom på ideen å sende ut et skrift to ganger i uken med beretninger om de beleiredes tilstand, deres heltemot og så videre. Avisen fortsatte etter krigen og fikk i 1610 en fransk utgave, Nouvelles Recentes. I 1609 kom Tysklands to første aviser. Den ene var Relation i Strasbourg (som da var en del av Tyskland), og den andre Aviso Relation oder Zeitung i Wolfenbüttel. Frankrike fikk sin første avis i 1631, nemlig Nouvelles Ordinaires de Divers Endroits. Senere samme år kom La Gazette, utgitt av den berømte journalist Theodore Renaudot. Den første engelske avis het Weekly News og utkom i London i 1622, mens pioneren i USA var Boston News-Letter i 1704.

I Norden var Sverige først ute med Ordinari Post Tijdender i 1654, en avis som har fortsatt helt til våre dager under navnet Post och Inrikes Tidningar. Extraordinarie Relationes het et dansk blad som i 1672 fikk kongelig privilegium mot at det forpliktet seg til å bringe «Kundskab om Handelen paa fremmede Steder». Fem år tidligere hadde imidlertid kongens hoffpoet Anders Bording startet sin Danske Mercurius i delvis versifisert stand. Norges første avis var Norske Intelligenz-Seddeler fra 1763. Den ble utgitt av boktrykker Samuel Conrad Schwach i Christiania. Tidningar – Utgifne af et Sällskap i Åbo var tittelen på Finlands første avis i 1771.

Opplagstall for norske aviser 2019

Netto totalopplag. Summen av papir- og digitalopplag, kombinerte papir- og digitalabonnement telles som ett abonnement.

Avis

2019

Adresseavisen 71 138
Aftenposten Junior 28 562
Aftenposten morgen 247 840
Agder (Flekkefjords Tidende) 7 225
Agderposten 19 282
Akers Avis/Groruddalen 10 101
Akershus Amtstidende 7 876
Altaposten 4 836
Alvdal midt i væla/Tynsetingen 1 956
Andøyposten 1 799
Arbeidets Rett 7 441
Arendals Tidende 1 340
Askøyværingen 5 040
Aura Avis 2 771
Aust Agder Blad 3 698
Avisa Hemnes 1 470
Avisa Lofoten 651
Avisa Nordland 20 316
Ávvir 1 201
Bergens Tidende 83 217
Bergensavisen 25 302
Birkenes-Avisa 1 042
Bladet Vesterålen 6 367
Brønnøysunds Avis 3 776
Budstikka 21 465
Bygdanytt 5 164
Bygdebladet 2 391
Bygdebladet – lokalavis for Randaberg og Rennesøy 3 442
Bygdeposten 6 709
Bø Blad 2 559
Bømlo-Nytt 3 555
Dag og Tid 12 053
Dagbladet 32 584
Dagen 11 636
Dagens Perspektiv/Ukeavisen Ledelse 4 420
Dagsavisen 20 331
Dalane Tidende 7 385
Demokraten 3 201
Drammens Tidende 27 607
Drangedalsposten 1 953
Driva 3 317
Dølen 4 020
Eidsvoll Ullensaker Blad 6 401
Eikerbladet 2 796
Enebakk Avis 2 498
Fanaposten 3 886
Finansavisen 23 810
Finnmark Dagblad 7 386
Finnmarken 5 917
Finnmarksposten 1 669
Firda 11 763
Firda Tidend 2 862
Firdaposten 5 032
Fiskeribladet 7 456
Fjell-Ljom 2 314
Fjordabladet 2 920
Fjordenes Tidende 4 718
Fjordingen 3 864
Fjuken 3 879
Folkebladet (Troms Folkeblad) 5 940
Fosna-Folket 6 859
Framtid i Nord 4 011
Fredriksstad Blad 23 002
Fremover 7 689
Frolendingen 1 450
Frostingen 1 683
Fædrelandsvennen 37 344
Gaula 1 517
Gauldalsposten 1 543
Gjengangeren 6 464
Gjesdalbuen 3 327
Glåmdalen 14 775
Grannar 3 507
Grenda 2 246
Grimstad Adressetidende 6 280
Gudbrandsdølen Dagningen 22 454
Hadeland 7 413
Halden Arbeiderblad 7 614
Hallingdølen 9 204
Hamar Arbeiderblad 19 019
Hammerfestingen 1 242
Hardanger Folkeblad 5 159
Harstad Tidende 9 403
Haugesunds Avis 21 177
Helgelands Blad 4 074
Helgelendingen (Helgeland Arbeiderblad) 6 753
Hitra-Frøya 4 483
Hordaland 8 043
Hordaland Folkeblad 4 924
Inderøyningen 1 825
Indre Akershus Blad 7 365
Innherred 7 821
iTromsø 8 176
Jarlsberg Avis 4 443
Jærbladet 12 849
Kanalen 1 959
Klar Tale 9 346
Klassekampen 30 434
Klæbuposten 825
Kragerø Blad Vestmar 5 137
Kronstadposten 1 786
Kvinnheringen 4 404
Kyst og Fjord 2 050
Lierposten 3 642
Lillesands-Posten 4 395
Lindesnes 6 576
Lister (Farsunds Avis) 6 152
Lofotposten 6 929
Lofot-Tidende 3 064
Lokalavisa Nordsalten 2 390
Lokalavisa Trysil Engerdal (Sør-Østerdal) 2 249
Lyngdals Avis 1 540
Laagendalsposten 8 980
Marsteinen 2 037
Meråker-posten 871
Midsundingen 1065
Morgenbladet 28 408
Moss Avis 13 521
Møre 3 028
Møre-Nytt 4 904
Namdalsavisa 10 798
Nationen 15 309
Norddalen 2 603
Nordhordland 5 078
Nordlys 24 692
Nordre (Haramsnytt) 1 962
Nordstrands Blad 4 534
Norge IDAG 11 511
Nye Troms 3 360
Opdalingen 2 072
OPP (Oppdal) 2 244
Oppland Arbeiderblad 20 600
Os og Fusaposten 5 022
Porsgrunns Dagblad 5 424
Rakkestad Avis 2 454
Rana Blad 8 605
Raumnes 5 604
Ringerikes Blad 11 209
Ringsaker Blad 7 890
Rjukan Arbeiderblad 2 413
Rogalands Avis 4 038
Romerikes Blad 30 291
Romsdals Budstikke 16 241
Ryfylke 2 327
Røyken og Hurums Avis 5 433
Ságat 3 032
Saltenposten 4 718
Samningen 1 411
Sande Avis 2 521
Sandefjords Blad 12 620
Sandnesposten 6 904
Sarpsborg Arbeiderblad 12 533
Selbyggen 2 832
Setesdølen 3 987
Smaalenenes Avis 12 081
Snåsningen 1 427
Sogn Avis 8 045
Solabladet 3 870
SolungAvisa 2 273
Stangeavisa 2 743
Stavanger Aftenblad 62 609
Steinkjer-Avisa 4 736
Stord24 1 009
Storfjordnytt 1 264
Strandbuen 4 914
Strilen 5 708
Sulaposten 1 998
Suldalsposten 2 212
Sunnhordland 6 467
Sunnmøringen 1 652
Sunnmørsposten 26 323
Svalbardposten 2 025
Svelviksposten 2 176
Sydvesten 1060
Sykkylvsbladet 2 469
Synste Møre 2 023
Søgne og Songdalen Budstikke 2 055
Sør-Trøndelag 6 733
Sør-Varanger Avis 2 565
Søvesten 973
Telemarksavisa 22 029
Telen 4 323
Tidens Krav 12 198
Trønder-Avisa 18 221
Trønderbladet 4 404
Tvedestrandsposten 5 025
Tysnes 2 138
Tysvær Bygdeblad 2 163
Tønsbergs Blad 22 437
Vaksdalposten 2 233
Valdres 8 763
Varden 18 857
Varingen 5 676
Vennesla Tidende 4 311
Vestavind 1 519
Vestby Avis 3 398
Vesteraalens Avis 1 604
Vestlandsnytt 4 569
Vestnesavisa 1 497
Vestnytt 6 910
Vest-Telemark Blad 5 563
VG (62 032) VG Pluss (203 100) 265 132
Vigga 2 278
Vikebladet Vestposten 4 263
Våganavisa 1 928
Vårt Land 22 786
Ytre Sogn Avis 1 308
Ytringen Avis 2 339
Øksnesavisa 1 391
Østhavet 1 233
Østlandets Blad 10 235
Østlands-Posten 12 095
Østlendingen 16 415
Øy-Blikk 1 348
Øyene 3 811
Øyposten 1 316
Åndalsnes Avis 3 502
Ås Avis 2 344
Åsane Tidende 1 270

Oversikten omfatter bare aviser som kommer ut minst én gang pr uke.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Høst, Sigurd (2017) Avisåret 2016, Rapport nr 84. Høgskulen i Volda
  • Ottosen, R. Røssland, l. A. og Østbye H.( 2002): Norsk pressehistorie. Samlaget
  • Stangerup, H. (1973-74): Avisens historie. Politikens Forlag and J.W. Cappelens Forlag, København.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg