avis

Avis, en regelmessig publikasjon som inneholder nyheter, artikler, kunngjøringer, annonser osv.

Ved utgangen av 2016 ble det utgitt 227 aviser med minst en utgave per uke. Dette er en avis mindre enn året før, men betyr likevel at det norske avistallet ligger på et stabilt og meget høyt nivå. Antallet lokalaviser er også høyt i verdenssammenheng. Avisene ble utgitt på 186 forskjellige steder, mot 187 året før (Høst 2017).

Tidligere ble aviser publisert på papir, i dag publiseres aviser i økende grad både på papir og internett eller bare på internett, se opplagstall under. Avislesing har tradisjonelt stått sterkt i Norge, men avisenes opplagstall falt kraftig utover 2000-tallet. Etter nettavisenes ankomst på 1990-tallet har store deler av avisverdenen hatt økonomiske utfordringer på grunn av færre abonenneter, dårligere løssalg og raskt fallende annonseinntekter. Avisenes annonseinntekter sank og avisene har fokusert på å skaffe digitale inntekter. Den første betalingsmuren for en norsk nettavis ble introdusert av Hallingdølen den 5. november 2011. Stadig flere aviser innfører brukerbetaling for digitalt innhold og beskytter (deler av) innholdet sitt bak en abonnementsløsning. Nye betalingsordinger for nettnyheter begynte høsten 2011 og Sigurd Høst (2017) viser at det virkelig store gjennombruddet for nye abonnementsmodeller kom i 2015. I løpet av dette året hadde mer enn halvparten av avisene innført en betalingsordning for nettnyhetene, og mer enn halvparten brukte ordningen med komplett abonnement.I dag har et flertall av norske aviser innført en betalingsordning for nettsidene sine og satser på en modell som kombinerer papiravis med digital tilgang. Både Schibsted, Amedia og Polaris Media har bidratt aktivt til den nye utviklingen, men i følge Høst (2017) er det arbeidet til Amedia som har betydd mest. Amedia har 62 betalte lokalaviser, og med unntak for tre små aviser hadde alle avisene gått over til det nye systemet i løpet av 2015.

Det samlede avisopplaget har sunket siden tidlig 2000-tall og nedgangen har vært ekstra sterk etter 2009. I 2016 viser opplagstallene en positiv utvikling for første gang på mange år med en kraftig vekst i salget av digitale abonnementer. Den senere tid ser vi også en tendens til at avisene skifter fokus bort fra antall lesere til type lesere, fra kvantitet til kvalitet der målsetningen er å få flest mulig betalende abonnenter. Samtidig viser tallene at unge mennesker leser mye mindre aviser nå enn før. I 2018 er gjennomsnittsalderen på en Aftenposten- abonnent hele 49 år.

Avisstrukturen, avisenes tilhørighet og graden av uavhengighet er nært knyttet til det enkelte lands egne tradisjoner, historie og samfunnsforhold. I stater med liten pressefrihet har avisene karakter av å være talerør for myndighetene. I andre land kan pressen være sterkt politisert, dvs. at hver avis er talerør for et enkelt parti.

Tidligere var det vanlig at avisene opererte som politiske organer med tette bånd til de politiske partiene. Redaksjonell uavhengighet har stått som et sentralt premiss siden partipressen ble gradvis svekket og forsvant rundt 1980 og en mer markedsorientert presse vokste frem. Avisene var ikke lenger i første rekke målbærere av spesielle politiske ideer, men ville tilby kundene, leserne, en stoffblanding av bl.a. nyheter, kommentarer og underholdning. Samtidig skulle avisene være attraktive for annonsørene. Ettersom avisene vektlegger ulike typer stoff, og dermed innretter seg mot ulike målgrupper, utviklet de seg forskjellig og fordelte seg på en akse fra såkalte kvalitetsaviser, innrettet mot et kritisk, lesende publikum, til utpregede populæraviser eller tabloidaviser som konkurrerte med fjernsynet om oppmerksomheten. I land som Storbritannia og USA var forskjellen mellom kvalitetsavisene og enkelte av populæravisene svært stor. I Norden har forskjellen tradisjonelt vært mindre, siden også løssalgsavisene leverte seriøst politisk og kulturelt innhold, mens de store abonnementsavisene hadde mer underholdningsstoff enn tilfellet er i en del andre land.

Ulik lokal tilknytning fører også til variasjon i avistypene. Rene lokalaviser tar utgangspunkt i en by eller et tilsvarende område. I tillegg til å være forum for lokale nyheter og debatt, fyller disse en viktig rolle som lokalt annonseorgan. Regionale aviser har en utbredelse over et større område. Få aviser er rene riksaviser. For eksempel har de store og kjente avisene i USA, som The New York Times og Washington Post, ikke noen reell riksdekning. I Norge er det bare løssalgsavisene VG og Dagbladet som med noen rett kan kalles riksaviser.

I Norge oppstod det i 1990-årene to nye typer aviser: søndagsaviser og gratisaviser. Dagbladet startet søndagsavis i 1991, og ble raskt fulgt av de andre store riksavisene og regionsavisene. Antallet søndagsaviser steg frem til rundt 2005, deretter har tallet sunket og etter at Dagbladet la ned sin søndagsutgave i mars 2014 er det bare fire søndagsaviser igjen. I tillegg ble det etablert en rekke gratisaviser, som baserte inntektene sine utelukkende på annonser.

Datateknologien og offsetteknikken revolusjonerte produksjonen av aviser. Den første overgangen var fra bly til fotosats, denne var for det meste fullført for norske avisers vedkommende i 1970-årene. Neste fase i effektiviseringen, å la journalistene selv skrive inn på avisenes dataanlegg førte til sterk motstand blant typografer, og særlig i Storbritannia førte det til uforsonlige arbeidskonflikter som toppet seg i oppsigelsen av over 5000 typografer i Rupert Murdochs aviser 1986. I Norge gikk man mer forsiktig frem, og her har man stort sett oppnådd avtaler med de ansattes ulike organisasjoner. Norske journalister skriver nå sine artikler direkte inn på avisenes dataanlegg.

Fjernsynets inntog ga avisene betydelig konkurranse. Konkurransen var medvirkende til avisnedleggelser og strukturendringer i den vestlige verdens presse. Samtidig fikk fjernsynet innflytelse på avisenes innhold og presentasjonsform og resulterte i økt vekt på underholdningsstoff og utvidet bruk av bilder. Også i formidlingen av seriøst stoff ble visuelle presentasjoner og grafiske virkemidler tatt i bruk.

I 1980-årene eksperimenterte noen norske aviser med lokal radio- eller fjernsynsvirksomhet, men dette ble stort sett oppgitt etter få år. På 1990 tallet ble det vanlig med elektronisk formidling via Internett.

Avisen har sin opprinnelse langt tilbake i tiden, helt fra Romerrikets nyhetsoppslag og de håndskrevne brevaviser på Kontinentet på 1400-og 1500-tallet. Den første trykte avis var, ifølge de nyeste pressehistoriske forskninger, Nieuwe Tijdingen, hvis første nummer utkom i Antwerpen i mai 1605. Byen var den gang beleiret av fienden, og en boktrykker kom på ideen å sende ut et skrift to ganger i uken med beretninger om de beleiredes tilstand, deres heltemot osv. Avisen fortsatte etter krigen og fikk i 1610 en fransk utgave, Nouvelles Recentes. I 1609 kom Tysklands to første aviser. Den ene var Relation i Strasbourg og den andre Aviso Relation oder Zeitung i Wolfenbüttel. Frankrike fikk sin første avis i 1631, nemlig Nouvelles Ordinaires de Divers Endroits. Senere samme år kom La Gazette, utgitt av den berømte journalist Theodore Renaudot. Den første engelske avis het Weekly News og utkom i London i 1622, mens pioneren i USA var Boston News-Letter i 1704.

I Norden var Sverige først ute med Ordinari Post Tijdender i 1654, en avis som har fortsatt helt til våre dager under navnet Post och Inrikes Tidningar. Extraordinarie Relationes het et dansk blad som i 1672 fikk kongelig privilegium mot at det forpliktet seg til å bringe «Kundskab om Handelen paa fremmede Steder». Fem år tidligere hadde imidlertid kongens hoffpoet Anders Bording startet sin Danske Mercurius i delvis versifisert stand. Norges første avis var Norske Intelligenz-Seddeler fra 1763. Den ble utgitt av boktrykker Samuel Conrad Schwach i Christiania. Tidningar – Utgifne af et Sällskap i Åbo var tittelen på Finlands første avis i 1771.

Se Norsk presses historie for en mer detaljert oversikt over avisenes historie i Norge.

Fra medienorge www.medienorge.uib.no

For papirutgaven angir tallene gjennomsnittlig opplag pr utgave, søndagsutgaver er ikke inkludert. Digitalt opplag omfatter alle utgaver og inkluderer digitale abonnemnet og enkletsalg av elektroniske aviser. Her vil mange av abonnentene være overlappende med papirabonnentene, siden flere aviser bare tilbyr papirabonnement inkludert digitalutgaven. Oversikten omfatter bare aviser som kommer ut minst én gang pr uke.

• Norsk presses historie.
• Massemedier i Norge. Se også artikler om massemedier i hvert enkelt land eks: Massemedier på Kapp Verde
• Høst, Sigurd (2017) Avisåret 2016, Rapport nr 84. Høgskulen i Volda
• Ottosen, R. Røssland, l. A. og Østbye H.( 2002): Norsk pressehistorie. Samlaget
• Stangerup, H. (1973-74): Avisens historie. Politikens Forlag and J.W. Cappelens Forlag, København.