Store norske leksikon
Avis, en regelmessig publikasjon som inneholder nyheter, artikler, kunngjøringer, annonser osv.
Faktaboks
- Etymologi
-
av fransk ‘underretning, meddelelse’
Ved utgangen av 2016 ble det utgitt 227 aviser med minst en utgave per uke. Dette er en avis mindre enn året før, men betyr likevel at det norske avistallet ligger på et stabilt og meget høyt nivå. Antallet lokalaviser er også høyt i verdenssammenheng. Avisene ble utgitt på 186 forskjellige steder, mot 187 året før (Høst 2017).
Tidligere ble aviser publisert på papir, i dag publiseres aviser i økende grad både på papir og internett eller bare på internett, se opplagstall under. Avislesing har tradisjonelt stått sterkt i Norge, men avisenes opplagstall falt kraftig utover 2000-tallet. Etter nettavisenes ankomst på 1990-tallet har store deler av avisverdenen hatt økonomiske utfordringer på grunn av færre abonenneter, dårligere løssalg og raskt fallende annonseinntekter. Avisenes annonseinntekter sank og avisene har fokusert på å skaffe digitale inntekter. Den første betalingsmuren for en norsk nettavis ble introdusert av Hallingdølen den 5. november 2011. Stadig flere aviser innfører brukerbetaling for digitalt innhold og beskytter (deler av) innholdet sitt bak en abonnementsløsning. Nye betalingsordinger for nettnyheter begynte høsten 2011 og Sigurd Høst (2017) viser at det virkelig store gjennombruddet for nye abonnementsmodeller kom i 2015. I løpet av dette året hadde mer enn halvparten av avisene innført en betalingsordning for nettnyhetene, og mer enn halvparten brukte ordningen med komplett abonnement.I dag har et flertall av norske aviser innført en betalingsordning for nettsidene sine og satser på en modell som kombinerer papiravis med digital tilgang. Både Schibsted, Amedia og Polaris Media har bidratt aktivt til den nye utviklingen, men i følge Høst (2017) er det arbeidet til Amedia som har betydd mest. Amedia har 62 betalte lokalaviser, og med unntak for tre små aviser hadde alle avisene gått over til det nye systemet i løpet av 2015.
Det samlede avisopplaget har sunket siden tidlig 2000-tall og nedgangen har vært ekstra sterk etter 2009. I 2016 viser opplagstallene en positiv utvikling for første gang på mange år med en kraftig vekst i salget av digitale abonnementer. Den senere tid ser vi også en tendens til at avisene skifter fokus bort fra antall lesere til type lesere, fra kvantitet til kvalitet der målsetningen er å få flest mulig betalende abonnenter. Samtidig viser tallene at unge mennesker leser mye mindre aviser nå enn før. I 2018 er gjennomsnittsalderen på en Aftenposten- abonnent hele 49 år.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.