Avis, en regelmessig publikasjon som inneholder nyheter, artikler, kunngjøringer, annonser osv.

Ved utgangen av 2016 ble det utgitt 227 aviser med minst en utgave per uke. Dette er en avis mindre enn året før, men betyr likevel at det norske avistallet ligger på et stabilt og meget høyt nivå. Antallet lokalaviser er også høyt i verdenssammenheng. Avisene ble utgitt på 186 forskjellige steder, mot 187 året før (Høst 2017).

Tidligere ble aviser publisert på papir, i dag publiseres aviser i økende grad både på papir og internett eller bare på internett, se opplagstall under. Avislesing har tradisjonelt stått sterkt i Norge, men avisenes opplagstall falt kraftig utover 2000-tallet. Etter nettavisenes ankomst på 1990-tallet har store deler av avisverdenen hatt økonomiske utfordringer på grunn av færre abonenneter, dårligere løssalg og raskt fallende annonseinntekter. Avisenes annonseinntekter sank og avisene har fokusert på å skaffe digitale inntekter. Den første betalingsmuren for en norsk nettavis ble introdusert av Hallingdølen den 5. november 2011. Stadig flere aviser innfører brukerbetaling for digitalt innhold og beskytter (deler av) innholdet sitt bak en abonnementsløsning. Nye betalingsordinger for nettnyheter begynte høsten 2011 og Sigurd Høst (2017) viser at det virkelig store gjennombruddet for nye abonnementsmodeller kom i 2015. I løpet av dette året hadde mer enn halvparten av avisene innført en betalingsordning for nettnyhetene, og mer enn halvparten brukte ordningen med komplett abonnement.I dag har et flertall av norske aviser innført en betalingsordning for nettsidene sine og satser på en modell som kombinerer papiravis med digital tilgang. Både Schibsted, Amedia og Polaris Media har bidratt aktivt til den nye utviklingen, men i følge Høst (2017) er det arbeidet til Amedia som har betydd mest. Amedia har 62 betalte lokalaviser, og med unntak for tre små aviser hadde alle avisene gått over til det nye systemet i løpet av 2015.

Det samlede avisopplaget har sunket siden tidlig 2000-tall og nedgangen har vært ekstra sterk etter 2009. I 2016 viser opplagstallene en positiv utvikling for første gang på mange år med en kraftig vekst i salget av digitale abonnementer. Den senere tid ser vi også en tendens til at avisene skifter fokus bort fra antall lesere til type lesere, fra kvantitet til kvalitet der målsetningen er å få flest mulig betalende abonnenter. Samtidig viser tallene at unge mennesker leser mye mindre aviser nå enn før. I 2018 er gjennomsnittsalderen på en Aftenposten- abonnent hele 49 år.

Avisstrukturen, avisenes tilhørighet og graden av uavhengighet er nært knyttet til det enkelte lands egne tradisjoner, historie og samfunnsforhold. I stater med liten pressefrihet har avisene karakter av å være talerør for myndighetene. I andre land kan pressen være sterkt politisert, dvs. at hver avis er talerør for et enkelt parti.

Tidligere var det vanlig at avisene opererte som politiske organer med tette bånd til de politiske partiene. Redaksjonell uavhengighet har stått som et sentralt premiss siden partipressen ble gradvis svekket og forsvant rundt 1980 og en mer markedsorientert presse vokste frem. Avisene var ikke lenger i første rekke målbærere av spesielle politiske ideer, men ville tilby kundene, leserne, en stoffblanding av bl.a. nyheter, kommentarer og underholdning. Samtidig skulle avisene være attraktive for annonsørene. Ettersom avisene vektlegger ulike typer stoff, og dermed innretter seg mot ulike målgrupper, utviklet de seg forskjellig og fordelte seg på en akse fra såkalte kvalitetsaviser, innrettet mot et kritisk, lesende publikum, til utpregede populæraviser eller tabloidaviser som konkurrerte med fjernsynet om oppmerksomheten. I land som Storbritannia og USA var forskjellen mellom kvalitetsavisene og enkelte av populæravisene svært stor. I Norden har forskjellen tradisjonelt vært mindre, siden også løssalgsavisene leverte seriøst politisk og kulturelt innhold, mens de store abonnementsavisene hadde mer underholdningsstoff enn tilfellet er i en del andre land.

Ulik lokal tilknytning fører også til variasjon i avistypene. Rene lokalaviser tar utgangspunkt i en by eller et tilsvarende område. I tillegg til å være forum for lokale nyheter og debatt, fyller disse en viktig rolle som lokalt annonseorgan. Regionale aviser har en utbredelse over et større område. Få aviser er rene riksaviser. For eksempel har de store og kjente avisene i USA, som The New York Times og Washington Post, ikke noen reell riksdekning. I Norge er det bare løssalgsavisene VG og Dagbladet som med noen rett kan kalles riksaviser.

I Norge oppstod det i 1990-årene to nye typer aviser: søndagsaviser og gratisaviser. Dagbladet startet søndagsavis i 1991, og ble raskt fulgt av de andre store riksavisene og regionsavisene. Antallet søndagsaviser steg frem til rundt 2005, deretter har tallet sunket og etter at Dagbladet la ned sin søndagsutgave i mars 2014 er det bare fire søndagsaviser igjen. I tillegg ble det etablert en rekke gratisaviser, som baserte inntektene sine utelukkende på annonser.

Datateknologien og offsetteknikken revolusjonerte produksjonen av aviser. Den første overgangen var fra bly til fotosats, denne var for det meste fullført for norske avisers vedkommende i 1970-årene. Neste fase i effektiviseringen, å la journalistene selv skrive inn på avisenes dataanlegg førte til sterk motstand blant typografer, og særlig i Storbritannia førte det til uforsonlige arbeidskonflikter som toppet seg i oppsigelsen av over 5000 typografer i Rupert Murdochs aviser 1986. I Norge gikk man mer forsiktig frem, og her har man stort sett oppnådd avtaler med de ansattes ulike organisasjoner. Norske journalister skriver nå sine artikler direkte inn på avisenes dataanlegg.

Fjernsynets inntog ga avisene betydelig konkurranse. Konkurransen var medvirkende til avisnedleggelser og strukturendringer i den vestlige verdens presse. Samtidig fikk fjernsynet innflytelse på avisenes innhold og presentasjonsform og resulterte i økt vekt på underholdningsstoff og utvidet bruk av bilder. Også i formidlingen av seriøst stoff ble visuelle presentasjoner og grafiske virkemidler tatt i bruk.

I 1980-årene eksperimenterte noen norske aviser med lokal radio- eller fjernsynsvirksomhet, men dette ble stort sett oppgitt etter få år. På 1990 tallet ble det vanlig med elektronisk formidling via Internett.

Avisen har sin opprinnelse langt tilbake i tiden, helt fra Romerrikets nyhetsoppslag og de håndskrevne brevaviser på Kontinentet på 1400-og 1500-tallet. Den første trykte avis var, ifølge de nyeste pressehistoriske forskninger, Nieuwe Tijdingen, hvis første nummer utkom i Antwerpen i mai 1605. Byen var den gang beleiret av fienden, og en boktrykker kom på ideen å sende ut et skrift to ganger i uken med beretninger om de beleiredes tilstand, deres heltemot osv. Avisen fortsatte etter krigen og fikk i 1610 en fransk utgave, Nouvelles Recentes. I 1609 kom Tysklands to første aviser. Den ene var Relation i Strasbourg og den andre Aviso Relation oder Zeitung i Wolfenbüttel. Frankrike fikk sin første avis i 1631, nemlig Nouvelles Ordinaires de Divers Endroits. Senere samme år kom La Gazette, utgitt av den berømte journalist Theodore Renaudot. Den første engelske avis het Weekly News og utkom i London i 1622, mens pioneren i USA var Boston News-Letter i 1704.

I Norden var Sverige først ute med Ordinari Post Tijdender i 1654, en avis som har fortsatt helt til våre dager under navnet Post och Inrikes Tidningar. Extraordinarie Relationes het et dansk blad som i 1672 fikk kongelig privilegium mot at det forpliktet seg til å bringe «Kundskab om Handelen paa fremmede Steder». Fem år tidligere hadde imidlertid kongens hoffpoet Anders Bording startet sin Danske Mercurius i delvis versifisert stand. Norges første avis var Norske Intelligenz-Seddeler fra 1763. Den ble utgitt av boktrykker Samuel Conrad Schwach i Christiania. Tidningar – Utgifne af et Sällskap i Åbo var tittelen på Finlands første avis i 1771.

Se Norsk presses historie for en mer detaljert oversikt over avisenes historie i Norge.

Fra medienorge www.medienorge.uib.no

Avis

2017

papir

2017

digital

Adresseavisen 50 438 59 529
Aftenposten Junior 29 529 634
Aftenposten morgen 140 655 217 780
Agder (Flekkefjords Tidende) 6 758 6765
Agderposten 16 553 18 270
Akers Avis/Groruddalen 11 420 11 339
Akershus Amtstidende 5 434 6779
Altaposten 3 029 3975
Alvdal midt i væla/Tynsetingen 0 1467
Andøyposten 1 511 1715
Arbeidets Rett 5 770 6555
Arendals Tidende 979 91
Askøyværingen 3 188 3598
Aura Avis 2 283 2635
Aust Agder Blad 2 793 3366
Avisa Hemnes 1 538 46
Avisa Lofoten 1 101 0
Avisa Nordland 14 024 17 969
Ávvir 913 999
Bergens Tidende 45 539 69 642
Bergensavisen 10 769 14 788
Birkenes-Avisa 1 272 1223
Bladet Vesterålen 5 714 5556
Brønnøysunds Avis 2 887 3172
Budstikka 15 168 17 072
Bygdanytt 3 708 4198
Bygdebladet 2 477 2227
Bygdebladet – lokalavis for Randaberg og Rennesøy 3 242 3208
Bygdeposten 5 245 6089
Bø Blad 2 568 0
Bømlo-Nytt 3 204 3150
Dag og Tid 11 221 50
Dagbladet 39 362 33 317
Dagen 6 907 9419
Dagens Perspektiv/Ukeavisen Ledelse 3 346 4292
Dagsavisen 16 582 18 188
Dalane Tidende 7 133 7179
Demokraten 4 191 4415
Drammens Tidende 19 811 26 254
Drangedalsposten 1 965 0
Driva 2 773 2861
Dølen 3 468 3356
Eidsvoll Ullensaker Blad 5 757 6172
Eikerbladet 2 824 3053
Enebakk Avis 2 229 2404
Fanaposten 3 578 3471
Finansavisen 19 263 4804
Finnmark Dagblad 3 152 5769
Finnmarken 3 376 4913
Finnmarksposten 1 091 27
Firda 8 743 10741
Firda Tidend 2 853 0
Firdaposten 3 879 4635
Fiskeribladet 4 525 892
Fiskeribladet Nett 0 2481
Fjell-Ljom 2 349 15
Fjordabladet 2 278 2353
Fjordenes Tidende 3 766 4226
Fjordingen 3 269 3618
Fjuken 3 519 3483
Folkebladet (Troms Folkeblad) 4 240 5168
Fosna-Folket 4 904 5205
Framtia 1 582 0
Framtid i Nord 2 691 3056
Fredriksstad Blad 13 127 18 984
Fremover 4 450 6598
Frolendingen 1 341 0
Frostingen 1 620 1596
Fædrelandsvennen 24 777 32 131
Gaula 1 642 0
Gauldalsposten 1 573 0
Gjengangeren 5 254 6264
Gjesdalbuen 3 094 3056
Glåmdalen 12 402 14 107
Grannar 3 522 3404
Grenda 2 215 2166
Grimstad Adressetidende 5 609 5874
Gudbrandsdølen Dagningen (fusjon 1997) 17 548 19 567
Hadeland 5 438 6718
Halden Arbeiderblad 4 953 6608
Hallingdølen 8 374 8389
Hamar Arbeiderblad 19 094 19 536
Hammerfestingen 1 250 9
Hardanger Folkeblad 3 999 4598
Harstad Tidende 7 282 8597
Haugesunds Avis 15 703 19 114
Helgelands Blad 3 999 3138
Helgelendingen (Helgeland Arbeiderblad) 5 001 6595
Hitra-Frøya 2 996 3716
Hordaland 7 437 7516
Hordaland Folkeblad 5 109 5109
Inderøyningen 1 905 1875
Indre Akershus Blad 6 498 7201
Innherred 6 355 6767
iTromsø 4 466 6449
Jarlsberg Avis 3 434 3692
Jærbladet 12 204 12 461
Kanalen 1 890 8
Klar Tale 10 670 0
Klassekampen 23 559 1460
Klæbuposten 967 0
Kragerø Blad Vestmar 3 441 4179
Kronstadposten 1 633 20
Kvinnheringen 3 540 4097
Kyst og Fjord 1 655 257
Lierposten 3 038 3449
Lillesands-Posten 3 590 3831
Lindesnes 4 665 5436
Lister (Farsunds Avis) 4 369 5294
Lofotposten 3 724 5752
Lofot-Tidende 2 286 2465
Lokalavisa Nordsalten 2 575 37
Lokalavisa Trysil Engerdal (Sør-Østerdal) 2 215 2020
Lyngdals Avis 1 293 1266
Laagendalsposten 6 112 8370
Marsteinen 2 164 108
Meløyavisa 1 601 31
Meråker-posten 923 0
Morgenbladet 26 174 26 113
Moss Avis 9 404 12 145
Møre 3 120 3013
Møre-Nytt 4 243 4448
Namdalsavisa 8 528 10195
Nationen 11 948 13355
Norddalen 2 426 2372
Nordhordland 3 678 4294
Nordlys 13 217 20 697
Nordre (Haramsnytt) 2 071 1968
Nordstrands Blad 3 303 3974
Nordvestnytt 1 386 0
Norge IDAG 11 491 11 574
Nye Troms 3 496 3310
Opdalingen 1 706 1772
OPP (Oppdal) 2 254 18
Oppland Arbeiderblad 16 178 19 565
Os og Fusaposten 4 541 4324
Porsgrunns Dagblad 3 146 4322
Rakkestad Avis 2 066 2358
Rana Blad 6 379 8645
Raumnes 5 204 5269
Ringerikes Blad 8 223 10 194
Ringsaker Blad 5 512 6731
Rjukan Arbeiderblad 1 801 2083
Rogalands Avis 3 424 3535
Romerikes Blad 20 432 26 466
Romsdals Budstikke 12 632 14 903
Ryfylke 2 241 161
Røyken og Hurums Avis 3 492 4463
Ságat 2 447 495
Saltenposten 4 209 4126
Samningen 1 396 0
Sande Avis 2 056 2302
Sandefjords Blad 8 652 11 492
Sandnesposten 5 303 5436
Sarpsborg Arbeiderblad 8 569 10 964
Selbyggen 2 929 29
Setesdølen 4 145 0
Smaalenenes Avis 8 978 11 023
Snåsningen 1 537 12
Sogn Avis 7 492 8606
Solabladet 3 408 3504
SolungAvisa 2 506 2473
Stangeavisa 2 670 2526
Stavanger Aftenblad 40 879 54 967
Steinkjer-Avisa 5 019 4880
Stjørdalens Blad 6 719 6908
Storfjordnytt 1 358 0
Strandbuen 4 710 4574
Strilen 4 657 5089
Sulaposten 2 123 1976
Suldalsposten 2 274 2164
Sunnhordland 6 099 5933
Sunnmøringen 1 530 1566
Sunnmørsposten 20 613 23 744
Svalbardposten 2 265 164
Svelviksposten 1 915 2072
Sydvesten 1 368 1365
Sykkylvsbladet 2 617 0
Synste Møre 2 139 46
Søgne og Songdalen Budstikke 2 728 2652
Sør-Trøndelag 5 101 5438
Sør-Varanger Avis 2 883 2786
Søvesten 1 198 4
Telemarksavisa 14 526 18 227
Telen 3 485 4076
Tidens Krav 9 121 11 303
Trønder-Avisa 16 111 17 460
Trønderbladet 3 623 3787
Tvedestrandsposten 3 067 3954
Tysnes 2 129 46
Tysvær Bygdeblad 2 090 2075
Tønsbergs Blad 16 679 20 970
Vaksdalposten 2 156 2079
Valdres 7 084 7430
Varden 15 088 17 206
Varingen 4 883 4818
Vennesla Tidende 2 906 3258
Vestavind 1 575 0
Vestby Avis 1 966 3016
Vesteraalens Avis 1 791 1758
Vestlandsnytt 4 210 150
Vestnesavisa 1 692 15
Vestnytt 4 636 5232
Vest-Telemark Blad 5 190 5070
VG 78 289 5840
Vigga 2 047 1945
Vikebladet Vestposten 3 313 3558
Våganavisa 2 020 7
Vårt Land 16 515 21 418
Yderst 819 0
Ytre Sogn Avis 1 415 0
Ytringen Avis 2 327 66
Øksnesavisa 1 542 29
Østhavet 1 302 19
Østlandets Blad 6 670 8419
Østlands-Posten 9 069 11 303
Østlendingen 11 507 14 786
Øy-Blikk 1 376 0
Øyene 3 306 3438
Øyposten 1 304 14
ÅmliAvisa 1 173 0
Åndalsnes Avis 2 898 3241
Ås Avis 1 746 2118
Åsane Tidende 1 390 1335

For papirutgaven angir tallene gjennomsnittlig opplag pr utgave, søndagsutgaver er ikke inkludert. Digitalt opplag omfatter alle utgaver og inkluderer digitale abonnemnet og enkletsalg av elektroniske aviser. Her vil mange av abonnentene være overlappende med papirabonnentene, siden flere aviser bare tilbyr papirabonnement inkludert digitalutgaven. Oversikten omfatter bare aviser som kommer ut minst én gang pr uke.

  • Norsk presses historie.
  • Massemedier i Norge. Se også artikler om massemedier i hvert enkelt land eks: Massemedier på Kapp Verde
  • Høst, Sigurd (2017) Avisåret 2016, Rapport nr 84. Høgskulen i Volda
  • Ottosen, R. Røssland, l. A. og Østbye H.( 2002): Norsk pressehistorie. Samlaget
  • Stangerup, H. (1973-74): Avisens historie. Politikens Forlag and J.W. Cappelens Forlag, København.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.