avis

Et utvalg aviser fra hele verden i en hylle på et norsk bibliotek.
Av /Wikimedia Commons.

Dagbladet er en av Norges største aviser. Dagbladet 28. april 1918.

Av /Nasjonalbiblioteket.

Artikkelstart

En avis er en regelmessig publikasjon som inneholder nyheter, artikler, kunngjøringer, annonser og så videre.

Faktaboks

Etymologi
av fransk ‘underretning, meddelelse’

Tidligere ble aviser publisert på papir, i dag publiseres aviser i økende grad enten både på papir og internett eller bare på internett. Det er det digitale som driver veksten, og det digitale veier i økende grad opp for nedgangen i salgstall for papiraviser.

Ved utgangen av 2019 ble det i Norge utgitt 228 aviser med minst en utgave per uke, se opplagstall under. Det norske avistallet ligger på et stabilt og meget høyt nivå. Antallet lokalaviser er også høyt i verdenssammenheng.

Avislesing har tradisjonelt stått sterkt i Norge, men avisenes opplagstall falt kraftig utover 2000-tallet. Etter nettavisenes ankomst på 1990-tallet har store deler av avisverdenen hatt økonomiske utfordringer på grunn av færre abonnenter, dårligere løssalg og raskt fallende annonseinntekter. Avisenes annonseinntekter sank, og avisene har fokusert på å skaffe digitale inntekter.

Den første betalingsmuren for en norsk generell nettavis ble introdusert av Hallingdølen den 5. november 2011. Inside Telecom var sannsynligvis den første nettavisen bak betalingsmur, fra mai 2006. Stadig flere aviser innfører brukerbetaling for digitalt innhold og beskytter (deler av) innholdet sitt bak en abonnementsløsning.

Nye betalingsordninger for nettnyheter begynte høsten 2011, og det virkelig store gjennombruddet for nye abonnementsmodeller kom i 2015. I løpet av dette året hadde mer enn halvparten av avisene innført en betalingsordning for nettnyhetene, og mer enn halvparten brukte ordningen med komplett abonnement.

I dag har et flertall av norske aviser innført en betalingsordning for nettsidene sine og satser på en modell som kombinerer papiravis med digital tilgang. Både Schibsted, Amedia og Polaris Media har bidratt aktivt til den nye utviklingen, men det er arbeidet til Amedia som har betydd mest. Amedia har 62 betalte lokalaviser, og med unntak for tre små aviser hadde alle avisene gått over til det nye systemet i løpet av 2015.

Det samlede avisopplaget har sunket siden tidlig 2000-tall, og nedgangen har vært ekstra sterk etter 2009. De annonsefinansierte avisene har måttet tåle store omstillinger. I 2016 viste opplagstallene en positiv utvikling for første gang på mange år med en kraftig vekst i salget av digitale abonnementer. I 2019 kunne 3 av 4 aviser vise til opplagsvekst. Da var 9 prosent av avisopplaget rent papiropplag, 42 prosent var digitalt og 49 prosent var komplettabonnement. Den senere tid ser vi en tendens til at avisene skifter fokus bort fra antall lesere til type lesere, fra kvantitet til kvalitet, der målsetningen er å få flest mulig betalende abonnenter. Samtidig viser tallene at unge mennesker leser mye mindre aviser nå enn før. I 2018 var gjennomsnittsalderen på en Aftenposten-abonnent hele 49 år.

Avisstrukturen

Avisstrukturen, avisenes tilhørighet og graden av uavhengighet er nært knyttet til det enkelte lands egne tradisjoner, historie og samfunnsforhold. I stater med liten pressefrihet har avisene karakter av å være talerør for myndighetene. I andre land kan pressen være sterkt politisert, det vil si at hver avis er talerør for et enkelt politisk parti.

Tidligere var det vanlig at avisene opererte som politiske organer med tette bånd til de politiske partiene. Redaksjonell uavhengighet har stått som et sentralt premiss siden partipressen ble gradvis svekket og forsvant rundt 1980 og en mer markedsorientert presse vokste frem. Avisene var ikke lenger i første rekke målbærere av spesielle politiske ideer, men ville tilby kundene, leserne, en stoffblanding av blant annet nyheter, kommentarer og underholdning. Samtidig skulle avisene være attraktive for annonsørene. Ettersom avisene vektlegger ulike typer stoff, og dermed innretter seg mot ulike målgrupper, utviklet de seg forskjellig og fordelte seg på en akse fra såkalte kvalitetsaviser, innrettet mot et kritisk, lesende publikum, til utpregede populæraviser eller tabloidaviser som konkurrerte med TV om oppmerksomheten. I land som Storbritannia og USA var forskjellen mellom kvalitetsavisene og enkelte av populæravisene svært stor. I Norden har forskjellen tradisjonelt vært mindre, siden også løssalgsavisene leverte seriøst politisk og kulturelt innhold, mens de store abonnementsavisene hadde mer underholdningsstoff enn tilfellet er i en del andre land.

Ulik lokal tilknytning fører også til variasjon i avistypene. Rene lokalaviser tar utgangspunkt i en by eller et tilsvarende område. I tillegg til å være forum for lokale nyheter og debatt, fyller disse en viktig rolle som lokalt annonseorgan. Regionaviser har en utbredelse over et større område. Få aviser er rene riksaviser. For eksempel har de store og kjente avisene i USA, som The New York Times og Washington Post, ikke noen reell riksdekning. I Norge er det bare løssalgsavisene VG og Dagbladet som med noen rett kan kalles riksaviser.

I Norge oppstod det i 1990-årene to nye typer aviser: gratisaviser og søndagsaviser. Gratisavisene baserte inntektene sine utelukkende på annonser. Dagbladet startet søndagsavis i 1991 og ble raskt fulgt av de andre store riksavisene og regionsavisene. Antallet søndagsaviser steg frem til rundt 2005, deretter har tallet sunket, og fra 2016 er det bare Aftenposten og VG som utgir søndagsaviser.

Produksjon

Datateknologi og offsetteknikk revolusjonerte produksjonen av aviser. Den første overgangen var fra bly til fotosats, og denne var for det meste fullført for norske avisers vedkommende i 1970-årene. Neste fase i effektiviseringen var å la journalistene selv skrive inn på avisenes dataanlegg, noe som førte til sterk motstand blant typografer. Særlig i Storbritannia førte det til uforsonlige arbeidskonflikter, som toppet seg i oppsigelsen av over 5000 typografer i Rupert Murdochs aviser i 1986. I Norge gikk man mer forsiktig frem, og her har man stort sett oppnådd avtaler med de ansattes ulike organisasjoner.

Aviser og andre medier

Fjernsynets inntog ga avisene betydelig konkurranse. Konkurransen var medvirkende til avisnedleggelser og strukturendringer i den vestlige verdens presse. Samtidig fikk TV innflytelse på avisenes innhold og presentasjonsform og resulterte i økt vekt på underholdningsstoff og utvidet bruk av bilder. Også i formidlingen av seriøst stoff ble visuelle presentasjoner og grafiske virkemidler tatt i bruk.

I 1980-årene eksperimenterte noen norske aviser med lokal radio- eller TV-virksomhet, men dette ble stort sett oppgitt etter få år. På 1990-tallet ble det vanlig med elektronisk formidling via Internett.

De første avisene

Norske Intelligenz-Seddeler var Norges første avis. Første nummer kom i mai 1763.
Av .

Avisen har sin opprinnelse langt tilbake i tiden, helt fra Romerrikets nyhetsoppslag og de håndskrevne brevaviser på kontinentet på 1400-og 1500-tallet. Den første trykte avisen var, ifølge de nyeste pressehistoriske forskninger, Nieuwe Tijdingen, hvis første nummer utkom i Antwerpen i mai 1605. Byen var den gang beleiret av fienden, og en boktrykker kom på ideen å sende ut et skrift to ganger i uken med beretninger om de beleiredes tilstand, deres heltemot og så videre. Avisen fortsatte etter krigen og fikk i 1610 en fransk utgave, Nouvelles Recentes. I 1609 kom Tysklands to første aviser. Den ene var Relation i Strasbourg (som da var en del av Tyskland), og den andre Aviso Relation oder Zeitung i Wolfenbüttel. Frankrike fikk sin første avis i 1631, nemlig Nouvelles Ordinaires de Divers Endroits. Senere samme år kom La Gazette, utgitt av den berømte journalist Theodore Renaudot. Den første engelske avisen het Weekly News og utkom i London i 1622, mens pioneren i USA var Boston News-Letter i 1704.

I Norden var Sverige først ute med Ordinari Post Tijdender i 1654, en avis som har fortsatt helt til våre dager under navnet Post och Inrikes Tidningar. Extraordinarie Relationes het et dansk blad som i 1672 fikk kongelig privilegium mot at det forpliktet seg til å bringe «Kundskab om Handelen paa fremmede Steder». Fem år tidligere hadde imidlertid kongens hoffpoet Anders Bording startet sin Danske Mercurius i delvis versifisert stand. Norges første avis var Norske Intelligenz-Seddeler fra 1763. Den ble utgitt av boktrykker Samuel Conrad Schwach i Christiania. Tidningar – Utgifne af et Sällskap i Åbo var tittelen på Finlands første avis i 1771.

Opplagstall for norske aviser 2020

Netto totalopplag. Summen av papir- og digitalopplag, kombinerte papir- og digitalabonnement telles som ett abonnement.

Avis Opplag 2020
Adresseavisen 75 630
Aftenposten Junior 27 358
Aftenposten morgen 257 316
Agder (Flekkefjords Tidende) 7 313
Agderposten 19 468
Akers Avis/Groruddalen 10 040
Akershus Amtstidende 8 506
Altaposten 4 978
Alvdal midt i væla/Tynsetingen 2 073
Andøyposten 1 791
Arbeidets Rett 7 628
Arendals Tidende 1 386
Askøyværingen 5 116
Aura Avis 2 792
Aust Agder Blad 3 792
Avisa Hemnes 1 408
Avisa Lofoten 700
Avisa Nordland 22 210
Ávvir 11 269
Bergens Tidende 84 102
Bergensavisen 27 068
Birkenes-Avisa 1 124
Bladet Vesterålen 7 028
Brønnøysunds Avis 3 956
Budstikka 22 394
Bygdanytt 5 066
Bygdebladet 2 366
Bygdebladet – lokalavis for Randaberg og Rennesøy 3 561
Bygdeposten 6 901
Bø Blad 2 795
Bømlo-Nytt 3 630
Dag og Tid 12 904
Dagbladet* 115 364
Dagen 13 313
Dagens Perspektiv/Ukeavisen Ledelse 4 423
Dagsavisen 25 862
Dalane Tidende 7 492
Demokraten 3 201
Drammens Tidende 28 969
Drangedalsposten 1 945
Driva 3 333
Dølen 4 211
Eidsvoll Ullensaker Blad 6 519
Eikerbladet 2 572
Enebakk Avis 2 663
Fanaposten 4 101
Finansavisen 24 167
Finnmark Dagblad 7 793
Finnmarken 6 249
Finnmarksposten 1 589
Firda 11 956
Firda Tidend 2 906
Firdaposten 5 159
Fiskeribladet 7 578
Fjell-Ljom 2 487
Fjordabladet 3 016
Fjordenes Tidende 4519
Fjordingen 3 847
Fjuken 3855
Folkebladet (Troms Folkeblad) 5 940
Fosna-Folket 7209
Framtid i Nord 3800
Fredriksstad Blad 23 841
Fremover 7 853
Frolendingen 1 521
Frostingen 1 792
Fædrelandsvennen 36 614
Gaula 1505
Gauldalsposten 1 403
Gjengangeren 6 793
Gjesdalbuen 3 583
Glåmdalen 15 387
Grannar 2 343
Grenda 2 246
Grimstad Adressetidende 6 142
Gudbrandsdølen Dagningen 22 648
Hadeland 7 555
Halden Arbeiderblad 8 013
Hallingdølen 9 834
Hamar Arbeiderblad 18 920
Hammerfestingen 1 264
Hardanger Folkeblad 5 399
Harstad Tidende 9 054
Haugesunds Avis 21 726
Helgelands Blad 4 083
Helgelendingen (Helgeland Arbeiderblad) 6 953
Hitra-Frøya 4 873
Hordaland 8 159
Hordaland Folkeblad 5 025
Inderøyningen 1 836
Indre Akershus Blad 7 220
Innherred 8 501
iTromsø 8 205
Jarlsberg Avis 4 442
Jærbladet 13 458
Kanalen 1 969
Klar Tale 9 346
Klassekampen 32 375
Klæbuposten 715
Kragerø Blad Vestmar 5453
Kronstadposten 1845
Kvinnheringen 4 415
Kyst og Fjord 2 518
Lierposten 3 621
Lillesands-Posten 4348
Lindesnes 6035
Lister (Farsunds Avis) 5 797
Lofotposten 7294
Lofot-Tidende 3290
Lokalavisa Nordsalten 2261
Lokalavisa Trysil Engerdal (Sør-Østerdal) 2 190
Lyngdals Avis 1677
Laagendalsposten 9 341
Marsteinen 1998
Meråker-posten 909
Midsundingen 1052
Morgenbladet 27 868
Moss Avis 14 555
Møre 3 075
Møre-Nytt 4 931
Namdalsavisa 10 714
Nationen 16 064
Norddalen 2 603
Nordhordland 5 228
Nordlys 25 315
Nordre (Haramsnytt) 2 012
Nordstrands Blad 5 980
Norge IDAG 12 070
Nye Troms 3 424
Opdalingen 2 146
OPP (Oppdal) 2 678
Oppland Arbeiderblad 21 331
Os og Fusaposten 5339
Porsgrunns Dagblad 5 366
Rakkestad Avis 2 503
Rana Blad 9 056
Raumnes 5 871
Ringerikes Blad 11 728
Ringsaker Blad 8 333
Rjukan Arbeiderblad 2 520
Rogalands Avis 4 038
Romerikes Blad 33 074
Romsdals Budstikke 16 449
Ryfylke 2 278
Røyken og Hurums Avis 5 016
Ságat 3 024
Saltenposten 4 299
Samningen 1 398
Sande Avis 2 592
Sandefjords Blad 13 172
Sandnesposten 8 047
Sarpsborg Arbeiderblad 13 300
Selbyggen 2 763
Setesdølen 4 007
Smaalenenes Avis 12 631
Snåsningen 1 395
Sogn Avis 9 132
Solabladet 4 183
SolungAvisa 2 130
Stangeavisa 2 785
Stavanger Aftenblad 63 268
Steinkjer-Avisa 4 625
Stord24 1 125
Storfjordnytt 1 284
Strandbuen 5206
Strilen 5 659
Sulaposten 1 998
Suldalsposten 2 366
Sunnhordland 6 638
Sunnmøringen 1 601
Sunnmørsposten 26 600
Svalbardposten 2 039
Svelviksposten 2 086
Sydvesten 1032
Sykkylvsbladet 2 401
Synste Møre 1 989
Søgne og Songdalen Budstikke 2 055
Sør-Trøndelag 7149
Sør-Varanger Avis 2 456
Søvesten 777
Telemarksavisa 23 218
Telen 4 431
Tidens Krav 12 573
Trønder-Avisa 18 414
Trønderbladet 4 846
Tvedestrandsposten 5 282
Tysnes 2 125
Tysvær Bygdeblad 2 138
Tønsbergs Blad 23 716
Vaksdalposten 2 198
Valdres 9 118
Varden 18 497
Varingen 5 936
Vennesla Tidende 4 335
Vestavind 1 542
Vestby Avis 3 581
Vesteraalens Avis 1 488
Vestlandsnytt 4 507
Vestnesavisa 1 592
Vestnytt 7204
Vest-Telemark Blad 5 536
VG * 287 315
Vigga 2 296
Vikebladet Vestposten 4 244
Våganavisa 1 746
Vårt Land 23 581
Ytre Sogn Avis 1 227
Ytringen Avis 2 374
Øksnesavisa 1 337
Østhavet 1 188
Østlandets Blad 10 863
Østlands-Posten 12 856
Østlendingen 16 831
Øy-Blikk 1 306
Øyene 3 779
Øyposten 1 635
Åndalsnes Avis 3 492
Ås Avis 2 490
Åsane Tidende 1 277

Oversikten omfatter bare aviser som kommer ut minst én gang pr uke.

*For VG og Dagbladet er det benyttet opplagstall som inkluderer plussutgaven der dette er tilgjengelig. For VG er pluss-opplaget inkludert i total og digitalt opplag fra 2017. Dagbladet inkluderte selv pluss-opplaget fram til 2019, da det ble rapportert separat. Her er pluss-opplaget lagt til i Dagbladets total- og digitalopplag fra 2019.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Høst, Sigurd (2021). Avisåret 2020. Rapport nr. 108. Høgskulen i Volda.
  • Ottosen, R. Røssland, l. A. og Østbye H.( 2002): Norsk pressehistorie. Samlaget
  • Stangerup, H. (1973-74): Avisens historie. Politikens Forlag and J.W. Cappelens Forlag, København.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg