korporativ stat

Korporativ stat, stat hvor den politiske makt springer ut av en (eller flere) forsamling(er) som er rekruttert fra korporasjoner. I en korporativ stat kan korporasjonene også være utøvere av statsmakt, og de kan ha større eller mindre grad av indre selvstyre.

Faktaboks

Uttale
kˈorporativ stat

I de industrialiserte vestlige samfunn er det klare innslag av ikke-autoritær korporatisme. Det kalles gjerne korporativ pluralisme.

Ideen om en korporativ stat har røtter tilbake til middelalderen, men ble i moderne versjon utviklet på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet – blant annet av den franske sosiolog Émile Durkheim, de franske syndikalister, de engelske laugssosialister og de italienske fascister.

Demokratisk og autoritær korporativisme

Begrunnelsen for en korporativ stat var opprinnelig at den politiske makten på ulike samfunnsområder burde ha sin basis i de gruppene som hadde spesielle interesser og en spesiell kompetanse på disse områdene: Industrien burde ha spesiell innflytelse over industripolitikken, landbruket over landbrukspolitikken, og så videre. Slik sett blir ideen om den korporative stat i en viss forstand demokratisk, eller ikke-autoritær.

De italienske fascistene, som prøvde å innføre en slags korporativ statsform, brukte imidlertid korporasjonene mer som redskap til å kontrollere og dirigere de ulike samfunnssektorene. På dette vis ble ideen gitt et autoritært preg.

Quislings planer om en omorganisering av det norske politiske systemet gikk i korporativ retning; det skulle opprettes kulturting, næringsting og riksting.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg