Estlands samtidshistorie er historien etter 1991. Estland ble okkupert av Sovjetunionen under andre verdenskrig. Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 erklærte Estland seg uavhengig.

Estland oppnådde sin uavhengighet uten den samme dramatikken som Latvia og Litauen. De tre baltiske landene valgte å stå utenfor det nyopprettede Samveldet av uavhengige stater (SUS) i 1991. Det var i årene etter 1991 flere alvorlige konfliktspørsmål i forholdet til Russland. Den viktigste har dreid seg om de juridiske vilkårene for den store ikke-estiske folkegruppen (særlig russere) i Estland med hensyn til statsborgerskap, stemmerett og språkkrav. Russland har anklaget Estland for å legitimere diskriminering av den russiske minoriteten ved å definere dem som utlendinger som må søke statsborgerskap, og som dermed ikke automatisk har stemmerett.

I 1993 vedtok parlamentet en utlendingslov som blant annet innebar at de som ikke søkte om oppholdstillatelse, risikerte å bli utvist. Det har også vært en strid om grensen mellom Estland og Russland. Estland har krevd et område på om lag 2000 km2 som tilhørte landet mellom 1920 og 1940, men som ble overført til Russland i den sovjetiske perioden. Et tredje problem har vært det sovjetiske militære nærværet.

Ved uavhengigheten i 1991 stod det 40 000 sovjetiske soldater i Estland, og forhandlinger om hjemsendelse startet om høsten. Russland truet ved flere anledninger med å knytte dette spørsmålet til striden om den russiske minoritetens rettigheter. De siste russiske soldatene forlot likevel Estland i august 1994.

Enkelte paragrafer fra Estlands grunnlov av 1938 ble gjeninnført i mai 1990. Etter uavhengigheten i 1991 ble det utarbeidet en ny grunnlov. Statsformen skulle være republikansk og parlamentarisk, men med en relativt sterk presidentstilling. Den første presidenten skulle velges ved direkte valg. Deretter skulle presidenten velges av riksdagen. Grunnloven trådte i kraft 3. juli 1992 etter å ha blitt godkjent ved en folkeavstemning i juni.

Det første valget etter den nye grunnloven den 20. september 1992 ble vunnet av den sentrums/høyre-orienterte Fedrelandsalliansen (Isamaa). Størsteparten av de ikke-estiske folkegruppene (38,5 %) hadde ikke stemmerett. Etter valget ble Mart Laar statsminister. Han var en av grunnleggerne av Det estiske kulturminneselskapet i 1987 og Det kristendemokratiske partiet, og ledet Isamaa-alliansen fra 1992. Ved det direkte presidentvalget fikk ingen av kandidatene stort nok flertall, og valget gikk over til riksdagen, som valgte Lennart Meri til president.

Isamaa-alliansen ble splittet i juni 1994, og Laar ble avløst av Andres Tarand. Han hadde sin bakgrunn i miljøbevegelsen og tilhørte ikke noe politisk parti. Regjeringen var fortsatt sammensatt av sentrums/høyre-partier, men også sosialdemokrater var med. Ved de neste riksdagsvalgene i mars 1995 led regjeringspartiene nederlag. Den seirende sentrums/venstre-koalisjonen dannet i april en ny regjering under ledelse av Tiit Vähi (også statsminister  i 1992). I 1997 måtte statsminister Vähi gå av etter en korrupsjonsskandale, og Mart Siimann overtok.

Ved valget i 1999 fikk Senterpartiet flest mandater i nasjonalforsamlingen men partiet ble stående utenfor regjeringen. Mart Laar ble på ny statsminister for en sentrum/høyre-regjering. Ved presidentvalget i 2001 seiret Arnold Rüütel fra opposisjonspartiet Folkeforeningen over Toomas Savi fra det regjerende Reformpartiet. I 2002 førte en krise i lokalpolitikken i Tallinn til at regjeringen Laar måtte gå av. Senterpartiet og Reformpartiet ble enige om å danne en koalisjonsregjering til tross for den politiske avstanden. Regjeringen hadde ikke flertall i nasjonalforsamlingen og fikk støtte fra Folkeforeningen. Lederen i Reformpartiet, Siim Kallas, ble ny statsminister.

Det ble fryktet at den ustabile politiske situasjonen kunne forsinke tilnærmingen til EU og NATO. Ved valget til ny nasjonalforsamling i 2003 var det nystiftede høyreorienterte partiet, Res Publica, og Senterpartiet valgets vinnere. President Rüütel utnevnte lederen i Res Publica – Juhan Parts – til statsminister i en bredt sammensatt koalisjonsregjering. Hovedoppgavene til Parts-regjeringen var å føre Estland inn i EU og NATO.

Den økonomiske og sosiale utviklingen etter uavhengigheten har vært preget av de samme omstillingsproblemene som i andre tidligere kommunistland. Både de høyre- og venstreorienterte regjeringene har gått inn for privatisering og markedsøkonomiske reformer, selv om venstresiden har krevd at det må tas større sosiale hensyn. At de baltiske økonomiene tidligere var integrert i den sovjetiske økonomien, har ført til ekstra problemer.

I juni 1992 innførte Estland som den første av de tidligere sovjetrepublikkene sin egen valuta, estisk krone (kroon). Estland ble medlem av Verdensbanken og Det internasjonale valutafondet (IMF) i 1992. Etter flere år med økonomisk tilbakegang begynte det en moderat oppgang i 1994. Etter en krise i den russiske økonomien i 1998 og lav etterspørsel fra Vest-Europa, sank den økonomiske veksten og arbeidsledigheten økte drastisk.

Estland signerte en frihandelsavtale med EU som trådte i kraft 1. januar 1995. En søknad om medlemskap ble sendt samme år, og i 1998 startet forhandlingene. På EU-toppmøtet i desember 2002 ble Estland formelt invitert til å bli EU-medlem fra 2004. Medlemskapsavtalen ble undertegnet i midten av april 2003. Bare en måned senere signerte Estland en erklæring fra 16 av EUs 25 fremtidige medlemmer; erklæringen gikk imot forslaget til ny EU-grunnlov om at det skulle utnevnes en EU-president som skulle avløse ordningen om det roterende formannskapet.

Mange av de små statene i EU fryktet at deres innflytelse i unionen ville bli svekket dersom det skulle utnevnes en president. I tillegg gikk mange små EU-stater imot forslaget om at EU-kommisjonens medlemmer skulle reduseres. EU-kommisjonen godkjente i november 2003 tiltakene som Estland og de andre kandidatlandene hadde iverksatt for å innføre EU-lovgivning.

I september 2003 ble det avholdt en rådgivende folkeavstemning om EU, der ja-siden fikk 66,9 % av stemmene. Ja-siden argumenterte med at EU-medlemskapet ville fungere som en buffer mot politisk press fra Russland og garantere for Estlands selvstendighet og sikkerhet. I tillegg hevdet EU-tilhengerne at et EU-medlemskap ville sikre sterk økonomisk vekst; fagbevegelsen og næringslivet var sterke ja-tilhengere av denne grunn. Nei-siden hevdet at Estlands selvstendighet var truet av et medlemskap, og sammenlignet et medlemskap med tiden under Sovjetunionen. I tillegg argumenterte den med at Estland ville miste en stor del av den lovgivende makten. Senterpartiet – Estlands ledende opposisjonsparti etter valget i mars – var imot EU-medlemskap. Estland ble EU-medlem 1. mai 2004.

Den sikkerhetspolitiske frykten for Russland var bakgrunnen for at Estland ønsket å bli medlem av NATO. Det økte samarbeidet mellom Russland og USA i kampen mot terrorisme ble dermed sett på med skepsis. Russland protesterte kraftig mot at de baltiske statene skulle bli NATO-medlemmer. I 1999 ble det utarbeidet en plan for hvordan de potensielle nye medlemmene skulle tilpasse seg NATO. På et NATO-toppmøte i november 2002 i Praha, ble Estland og seks andre stater invitert til å bli NATO-medlemmer. Estland og de andre nye medlemstatene undertegnet medlemskapsavtalene på et ekstraordinært møte i NATOs høyeste organ 26. mars 2004.

Landet har et meget liberalt økonomisk regime og utenlandske investeringer spiller en viktig rolle i estisk økonomi. Estland trådde inn i eurosonen 1. januar 2011, og oppga da sin egen valuta, estiske kroon, til fordel for euro. Grenseavtalen med Russland er fortsatt uløst. Omkring en fjerdedel av Estlands innbyggere er russere innvandret/tvangsflyttet i sovjettiden. Den estiske regjering arbeider aktivt for å bidra til integrering av den russisktalende befolkningen.

Estland ble en del av Schengensamarbeidet fra medio desember 2007.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.