Rug (Secale cereale L.) er en viktig kulturplante, og er den nest mest brukte kornarten, etter hvete, til produksjon av brød. Rug tilhører grasfamilien (Gramineae), og slekten Secale. Planten er ettårig og danner aks med toblomstrede småaks. Nedre inneragn har tydelig kjøl, er håret og er normalt med snerp. Kornet er nakent og noe lengre og smalere enn hos hvete. Oftest er fargen på kornet grågrønn. Det er bare vanlig rug (Cecale cereale) innen denne slekten som dyrkes kommersielt. Rug er en fremmedbefrukter, og sortene som dyrkes har tradisjonelt vært populasjonssorter (består av en blanding av genotyper). En rugåker vil dermed bestå av planter som er genetisk forskjellige, noe som gir variasjon i uteseende, som for eksempel i plantehøyde. I senere år er det utviklet hybridsorter av rug, som gjør individene innen sorten ensartet. Slike sorter har gitt større avling, og de har fått økt utbredelse. Rug er en diploid organisme og har sju kromosompar (2n=14), men det har vært utviklet tetraploide sorter i rug, som har noe dyrkingsomfang. Det finnes både sommerettårige og vinterettårige former. Det er vinterettårige sorter (høstrug) som dominerer i dyrkingen.

Rug har sin opprinnelse i Midtøsten, omtrent samme opprinnelsesområde som hvete og bygg. De første funn som tyder på dyrking av rug kommer fra Europa. Rug ble trolig spredt til Europa som innblanding i hvete, og ble senere dyrket som egen kulturvekst. Rug benevnes derfor som en sekundær kulturvekst.

Rugdyrking er kjent fra ca. 2500 år tilbake hos germanske, keltiske og slaviske folk innen det område hvor nå ca. 80 prosent av verdens rugareal finnes: et sandjordsbelte fra Nederland over Nord-Tyskland, Polen og de baltiske land inn i Russland, Hviterussland og Ukraina.

I dag dominerer Tyskland som det desidert største produksjonsland med nærmere 4,7 millioner tonn i 2013 (se tabell). Det var da også bønder på tysk område som først dyrket rug som matkorn rundt år 400 fvt. Til forskjell fra enkelte andre kornslag, som kan spores flere tusen år tilbake, kom rug således inn som et forholdsvis nytt innslag i verdens kornproduksjon. Rug antas å ha oppstått som en krysning av ville arter som vokste som ugress i hvete- og byggåkrene.

Det tok lang tid innen rugens næringsverdi ble alminnelig kjent. Helt siden de greske og romerske storhetstider har troen på rug som næringskilde vært begrenset, og i mange land ble dette kornslaget lenge regnet som «mat for de fattige». Men selv om forbruket sank i takt med velstandsøkningen, kom rug til å beholde en sterk posisjon i blant annet de skandinaviske land og Øst-Europa.

Næringsverdien av rug er i dag ubestridt blant forskere verden over. Dette er grunnen til at rug har inntatt en prominent plass i varer som frokostblandinger, svært populære ferdigvarer i moderne, vestlig husholdning. Rug er i vår tid blitt et kornprodukt for de fleste av oss, og rapporter viser stadig oftere at det er vist positive helsemessige effekter av rug, spesielt som helkorn i ulike blandinger. Både rug og andre kornslag er blant annet svært rike kilder til magnesium, et mineral som medvirker helsemessig positivt til effektene av over 300 enzymer. Dette gjelder ikke minst enzymer som er involvert i kroppens utnyttelse av glukose (sukker) og i bukspyttkjertelens produksjon av insulin.

Rug tåler tørkestress bedre enn andre kornarter, noe som har gjort den til en viktig kornart, spesielt i Nord- og Øst-Europa og i Russland. Den er imidlertid ingen ubetinget ekstensiv sandjordsvekst. Mange sorter, også de som dyrkes i Norge, kan gi større avling enn høsthvete på stiv leirjord ved intensiv dyrking.

I Norge økte rugdyrkingen sterkt i andre halvdel av 1800-tallet, men avtok igjen fra ca. 1910. Medvirkende til nedgangen var at eldre rugsorter hadde meget lang halm (opptil to meter) og svakt strå. Samtidig ble hvete en mer og mer tilgjengelig kornart i Norge gjennom økende import. Hvete ble således et mer ettertraktet matkorn i Norge.

Selv om nyere rugsorter har kortere strå, er rug fortsatt vanskelig og krevende å dyrke for å oppnå en god matkvalitet. I Norge dyrkes vesentlig høstrug, som normalt blir sådd i september og høstet i august neste år. Tidligere ble høstrug sådd midtsommers (sankthansrug), og bladmassen ble brukt til fôr i løpet av høsten. Plantedekket overvintret og det ble høstet modent korn påfølgende høst. I de senere år er det blitt utviklet hybridsorter av rug som gir større avling, bedre agronomiske egenskaper og bedre kvalitetsegenskaper. Det har ført til en større interesse for å dyrke rug, hvilket førte til økning av rugarealet på midten av 2000-tallet. Imidlertid varierer rugarealet ganske mye fra år til år. Andelen av norskprodusert rug av matkvalitet varierer også. Gjennomsnittsavlingen av rug i Norge er ca. 492 kg per dekar (2004–10).

Produksjon av rug

Årsproduksjon av rug i 1000 tonn i 2003 og 2013*

2003 2013*
Tyskland  2 277  4 689
Russland  4 152  3 360
Polen  3 172  3 359
Kina    709    650
Hviterussland  1 151    649
Ukraina    624    638
Danmark    169    527
Spania    185    383
Tyrkia    240    365
Østerrike    133    234
Canada    372    208
Norge     19     12
Verden 14 610       16 696

Hovedkilde: FAOSTAT* 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.