Kongeørn Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Kongeørn er en fugleart i haukefamilien. Den er vår nest største rovfugl etter havørn. Dens latinske navn Aquila chrysaetos betyr «den gyldne ørn» og henspeiler på de gyllenbrune fjærene på hodet.
Hunnfuglen er størst og har i Norge fått målt et vingespenn på opptil 2,24 meter. Vekten når sitt maksimum om vinteren, med 6670 gram som det tyngste som er registrert her i landet.
Ungfuglen er mørkebrun med hvite partier under vingene, og hvit hale med mørkt endebånd. Den får fullvoksen drakt etter 5–6 år og blir da nokså ensfarget gyllenbrun med gulbrun isse og nakke og ingen hvite partier. Kongeørn blir kjønnsmoden cirka fire år gammel.
Reiret legges på en fjellhylle eller i et stort tre, oftest en furu. I Møre og Romsdal og Hordaland ligger henholdsvis 98 og 100 prosent av reira i bergvegg, mens trehekking er vanligere lenger øst i landet. I Nord-Østerdalen ligger således omkring halvparten av reira i trær. Når reiret plasseres i bergvegg, er det vanligvis på ei hylle som er beskyttet under et overheng. Reir i trær ligger vanligvis i midtre del av treet. Reirtrær i Sverige har en gjennomsnittsalder på hele 335 år.
Kongeørna legger vanligvis to, sjeldnere ett eller tre, skittenhvite egg med mørke flekker i slutten av mars eller begynnelsen av april. Rugeperioden er på cirka 43 dager. Begge kjønn ruger, men hunnen står for mesteparten av jobben. Ungene sitter i reiret i 10-11 uker, og forlater det i løpet av juli. Kongeørna avstår ofte fra å hekke i år med liten bestand av småvilt.
Hønsefugler, ender og hare er de vanligste byttedyrene, men også blant annet rev, reinkalver og lam, og ofte selvdøde dyr, inngår i ernæringen.
Bortsett fra i paringstiden er voksen kongeørn som regel taus.
Oppdelt i flere underarter hekker kongeørn i store deler av Europa, Asia og Nord-Amerika. I Norge foregår hekkingen fra heitraktene i Agder til Øst-Finnmark. I høyere strøk holder ørnen seg mest i innlandet, men i Nord-Norge forekommer den også i rene kyststrøk.
Bestanden i Norge avtok gjennom mange år, men har siden totalfredningen i 1968 stabilisert seg. I 2002 ble den norske populasjonen anslått til 850–1200 hekkende par, mens den i 2013 ble estimert til 1224–1545 par. Totalbestanden i Europa anslås til 9300–12 300 par.
Kongeørn tilhører underfamilien ekte ørner, Aquilinae, og kongeørnslekta, Aquila. Det er ti andre arter i samme slekt.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.