kongeørn

Kongeørn er en  fugleart i haukefamilien. Det er vår nest største rovfugl etter havørn. Kongeørn utgjør også en egen slekt Aquila.

Hunnfuglen er størst og har et vingespenn på opptil 2,24 m (norsk mål). Vekten når maksimum om vinteren, med største kjente norske vekt 6670 g.

Ungfuglen er mørkebrun med hvite partier under vingene, og hvit hale med mørkt endebånd. Den får fullvoksen drakt etter 4–5 år og blir da nokså ensfarget gyllenbrun med gulbrun isse og nakke og ingen hvite partier. Kjønnsmoden ca. 4 år gammel.

Reiret legges oftest på en fjellhylle eller i en stor furu. De to skittenhvite eggene med mørke flekker legges i mars–april, og ruges i ca. 6 uker før de klekkes.

Hønsefugler, ender og hare er de vanligste byttedyrene, men også rev, reinkalver, lam m.m., ofte selvdøde dyr. 11 andre arter av samme slekt hekker i det meste av verden bortsett fra Sør-Amerika.

Bortsett fra i paringstiden er voksen kongeørn som regel taus.

Oppdelt i flere underarter hekker den i store deler av Europa, Asia og Nord-Amerika. I Norge hekker kongeørnen fra heitraktene i Agder til Øst-Finnmark. Den er mest innlandsfugl i høyere strøk, men i Nord-Norge forekommer den også i rene kyststrøk.

Bestanden i Norge avtok gjennom mange år, men har siden totalfredningen i 1968 stabilisert seg. I 2002 ble den norske bestanden anslått til 850–1200 hekkende par. Vårbestanden inkludert ikke-hekkende fugler antas å utgjøre minst 2000 individer. Totalbestanden i Europa anslås til minst 8400 par.

• BirdID: Faktaside om kongeørn