Ekte frosker er en familie i ordenen haleløse padder, Anura. Ekte frosker er utbredt over hele verden, unntatt det sørlige Sør-Amerika, Australia og New Zealand, samt store ørkener og polare områder. Den viktigste slekten er Rana, med over 250 arter som varierer i kroppslengde fra 2–3 til cirka 30 centimeter. Alle ekte frosker har kraftige bakben, springben, med svømmehud, korte forben, glatt, slimet hud med enkelte vorter, kjertler, på ryggsiden, små tenner bare i overkjeven, og baktil todelt tunge, festet forrest i munnen.

Ekte frosker lever hovedsakelig av insekter, ormer, snegler med mer. På forbenets innerste finger har hannen en stor knute, som i paringstiden er sterkt forhornet. Denne bidrar til et bedre grep om hunnen under paringen. Eggene legges i vann i store geléaktige klumper.

Det finnes nærmere 700 arter av ekte frosker, fordelt på bortimot 50 slekter. Tre arter forekommer i Norge:

Vanlig frosk, Rana temporaria, nå kalt buttsnutefrosk, har den videste utbredelse av alle amfibier i Norge. Den finnes over nesten hele landet til Nordkapp. På fjellet er den funnet opp til 1400 meters høyde, og yngling er påvist til over 1000 meters høyde. Den finnes dessuten over hele Nord- og Mellom-Europa og Asia.

Buttsnutefrosken blir vanligvis om lag 7-8 centimeter lang. Fargen er svært variabel. Som regel er ryggen brun eller olivenbrun med mørke tegninger – sjelden rødlig, svart eller grå – og buken marmorert. Snuten er relativt butt, fotrotsknuten på bakføttene er liten og bløt. Hannen har to innvendige kvekkeposer. Bakbeina er lange og kraftige og den beveger seg med lange hopp.

Buttsnutefrosken yngler meget tidlig om våren (fra april) på grunt vann i de fleste typer av stillestående eller sakterennende ferskvann. Egglegging starter gjerne mens yngledammen fremdeles er delvis islagt. Ofte legger mange individer egg sammen sånn at de typiske store kakene med froskeegg dannes.

Bunnsnutefrosken legger opptil 2000–4000 egg, som først går til bunns, men senere svulmer opp og stiger til overflaten. Rumpetrollene klekkes etter omtrent en uke, men først etter et par måneder, fra midten av juli, krabber småfroskene på land. Sangen er knurrende eller rullende og ofte kan mange hanner synge samtidig.

Leveområdet er eng, myr og skog, sjelden langt fra fuktige områder. Froskene overvintrer på bunnen av dammer eller graver seg ned under mose, blad og lignende på land. Føden består av alle slags bevegelige smådyr, som meitemark, snegler, insektlarver med mer. Larvene er vegetarianere og lever i stor grad av påvekstalger.

Spissnutefrosk, Rana arvalis, forekommer i Norge i lavlandet i sør og sørøst. Den finnes langs svenskegrensa i Østfold og Akershus, der den kan være ganske vanlig og går nordover i Hedmark til Hamar og Rena. Videre finnes den omkring Oslofjorden til Skien-traktene, samt sjelden i Agder sør til Mandal. I Sverige finnes spissnutefrosk relativt nær norskegrensa til nord for polarsirkelen, og det er mulig den kan være oversett i grensenære områder på norsk side. Arten er utbredt fra Øst-Europa til Rhinen og nord til Skandinavia.

Spissnutefrosken er svært lik buttsnutefrosken, og det er lett å forveksle artene. Spissnutefrosken er mindre, og blir aldri over 6–7 centimeter lang. Oversiden er grågul til brunsvart med pletter, undersiden vanligvis ensfarget lys. Den skiller seg fra buttsnutefrosken ved å ha en stor, hard fotrotsknute på innsiden av bakføttene. Snuten er relativt spiss med haiprofil. Det er gjerne stor kontrast mellom det rent lyse båndet langs overkjeven og den mørke maska. I gytedrakt får hannene et sterkt blålig skjær på ryggen og kroppssidene.

Eggene legges på bunnen av dammer, innsjøer og lignende. Hver hunn legger cirka 1000–2000 egg. Den starter egglegginga i april-mai, men gjerne ei uke seinere enn buttsnutefrosken. Larvene metamorfoserer og går på land fra midten av juli. Sangen er klukkende og minner om luftbobler som slippes ut av ei flaske som tømmes

Damfrosk, Rana lessonae, er nylig påvist i Aust-Agder.

Ellers er det kjent en rekke andre froskearter både i Europa, Asia, Afrika og Amerika. Hybridfrosk eller spiselig frosk, Rana esculenta, er utbredt over hele Mellom-Europa. Springfrosk, Rana dalmatina, har vid utbredelse over Europa og Asia. Goliatfrosk, Rana goliath eller Conraua goliath, som blir om lag 30 centimeter lang, er kjent fra Afrika. En nesten like stor art, oksefrosk, Rana catesbeiana, er kjent fra Nord-Amerika.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.