Ringsel, snadd, Phoca hispida, selart i familien ekte seler, den vanligste selarten på den nordlige halvkule. Ringselen er blågrå med ringformede flekker. Kroppsstørrelsen ser ut til å variere noe fra område til område. I våre farvann er den den minste av selene, med en kroppslengde rundt 130 cm og vekt på ca. 60 kg. Hannene er størst. Den er sterkt knyttet til områder med is, hvor den lager pustehull i isen ved hjelp av fremsveivene. Der hvor snødekket tillater det, lager den små hulrom over pustehullene. Den ene ungen blir født i en slik hule, som da kalles kastehule. Ringselen livnærer seg hovedsakelig av pelagiske fisk og krepsdyr. Selv er den et viktig byttedyr for både isbjørn og polarrev.

Ringselen har en polar utbredelse. Hos oss finnes den i områdene rundt Svalbard og Jan Mayen. Streifdyr langs norskekysten – enkelte år i svært store antall. En underart (Phoca hispida botnica) finnes dessuten i Østersjøen. Denne bestanden har gått tilbake i antall på grunn av forurensning, og i dag finnes trolig bare rundt 5000 dyr. Andre underarter og nærstående arter lever i store innsjøer som Ladoga (Phoca hispida ladogensis) og Saimaa (Phoca hispida saimensis), Bajkal (Phoca sibirica) og Kaspiske hav (Phoca caspica). Underarten i Saimaa er sterkt utrydningstruet, trolig finnes bare i overkant av 200 dyr.

I våre områder har det vært liten beskatning av ringselbestanden, hovedsakelig på grunn av den spredte utbredelsen. Ringselen har imidlertid vært et viktig dyr for inuitt-befolkningene i Canada, Alaska og på Grønland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.