Befolkningshistorie
Den etnisk og religiøst meget blandede befolkningen består av grekere, albanere, rumenere, tyrkere og forskjellige slaviske folk (serbere, bulgarere m.fl.). De eldste omtalte folk på halvøya (i sør) var pelasgerne, så kom grekerne i det nåværende Hellas, makedonere, thrakere, i nordvest illyrere, i nordøst geter og daker. Særlig dakerne ble romanisert, og fra dem stammer de nåværende rumenere. Rumensktalende folk finnes spredt hist og her i fjellene. De gamle illyrerne ble av innvandrende slaver trengt mot sør. De nåværende albanerne er blitt ansett som etterkommere av illyrerne eller av trakerne. Alt på 500-tallet begynte innvandring av slaviske folk: serbere og bosniere i nordvest kom på 600-tallet og bulgarere (opprinnelig tatarer, men senere slavisert) på 600-tallet. Befolkningen i Makedonia står midt mellom serbere og bulgarere. Så kom til slutt tyrkerne (osmanene) 1300–1500. Tyrkerne bosatte seg vesentlig i det mest fruktbare slettelandet, i Bulgaria og Makedonia. Etter Balkankrigene 1912–13 ble ca. 500 000 tyrkere og bulgarere sendt til sine respektive land, mens omkring 1,5 mill. grekere kom til Hellas fra tyrkiske områder. Av andre mindre tallrike grupper merkes armenere (især i de større byer), jøder og sigøynere.
Politisk historie
Politisk har Balkanhalvøya vært preget av uro i store deler av sin historie, noe som må sees i sammenheng med den sammensatte befolkningen og områdets plassering i grenseområdet mellom Europa og Asia. På midten av 1300-tallet gikk osmanske hærer over til Europa og skaffet seg på 1500-tallet kontroll over Balkanhalvøya. Et av de mest kjente slagene var slaget på Kosovo polje (Trostesletta) i 1389, da tyrkerne slo en styrke som bestod av serbere, bosniere, albanere, bulgarere og rumenere. På 1700-tallet gjorde Østerrike og Russland de viktigste landevinningene på Balkan.
På slutten av 1800-tallet begynte tyrkerne å miste herredømmet over halvøya, og stormaktene begynte dermed å kjempe om hvem som skulle bli tyrkernes arvtaker på halvøya. Situasjonen roet seg ikke før etter den andre verdenskrig. Tito kom til makten i Jugoslavia i 1945 og klarte å holde ro på Balkan så lenge han satt ved makten. Det ble imidlertid ny uro på Balkan i 1991–92 da Jugoslavia gikk i oppløsning. I perioden etter 1992 har det vært krig og borgerkrig i flere av landene i det tidligere Jugoslavia, og det internasjonale samfunnet har vært engasjert på Balkanhalvøya for å skape fred og forsoning mellom befolkningsgruppene.
Se for øvrig historieavsnittene under de enkelte land.
