Tempelkomplekset Angkor

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Salt Lake-tempelet på tempelplassen i Salt Lake City er det største templet i trossamfunnet Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.
.
Lisens: CC BY 2.0
Parthenon
Parthenon er et tempel på Akropolis i Athen, det mest berømte av alle greske templer.

Et tempel er en religiøs bygning som kan knyttes til en eller flere guder. Templer kan også være ment som steder der guder og mennesker, himmel og jord, kan møtes. Det kan dreie seg om alt fra en enkel steinkonstruksjon til et enormt praktbygg. Flere tempelbygg kan også sammen danne kan store tempelkompleks, som Esagila i Babylon eller Karnak i Øvre Egypt.

Faktaboks

Etymologi
av latin, ‘sted for gudsdyrkelse’

Mange av de kjente templene fra gammel tid brukes ikke som templer lenger, men har blitt kjente turistattraksjoner. Eksempler på dette er Parthenon i Athen, Luxor og Karnak i Øvre Egypt, soltempelet i Machu Picchu i Peru og Angkor Wat i Kambodsja. Mange templer står på UNESCOs verdensarvliste.

I vår tid forbindes templer hovedsakelig med religioner som har opprinnelse i India, som hinduismen, buddhismen, jainismen og sikhismen, der det å besøke templene er en viktig del av det religiøse livet.

I templene utføres det ritualer som bønn, offer, sang, dans eller meditasjon. Ritualene kan utføres til gudens eller gudenes ære, for å søke tilgivelse for egne handlinger, for å be om helbredelse eller for å sikre landets fruktbarhet, verdens bestående eller folkets seier i en kommende krig.

I mange tilfeller kan tempelet også ha en økonomisk og sosial betydning. Tempeladministrasjonen samler midler, som så fordeles mellom de trengende, som enker og farløse, eller finansiere ulike samfunnsoppgaver. Templene var allerede i tidlig tid også gjerne sentere for undervisning. Slik er det ennå i innenfor flere religioner.

Betegnelsen tempel brukes også om andre hellige bygninger eller religiøse forsamlingshus. Det kristne trossamfunnet Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige bruker betegnelsen tempel om sine helligste bygninger. Det mest kjente ligger i Salt Lake City i Utah. Også Bahá’í-religionens offisielle bygninger blir ofte omtalt som templer. De mest kjente er Lotustempelet i Delhi i India, og religionens hovedsete i Acre (Acco) og Haifa i Israel. Reformjødedommen bruker betegnelsen tempel som en betegnelse på menighetenes synagoger.

Hinduisme

I hinduismen anses templene for å være gudens eller gudenes bolig, og en viktig del av kulten er puja, der guden vaskes og gis mat. Kulten kan omfatte renselsesseremonier, bønn og ofringer av blomster og mat. Hinduismens templer er ofte store og svært rikt utsmykket. Hinduer i ulike land har utviklet forskjellige tradisjoner når det gjelder templenes form, men gudebilder er alltid et viktig element i utsmykningen. Tamilske templer er lett gjenkjennelige gjennom sin rike utvendige utsmykning. Slike templer finne i hele den tamilske diasporaen, ikke minst på Mauritius og i Malaysia.

I Norge har hinduer hittil innredet eksisterende bygg som templer, men et eget nytt praktbygg skal stå ferdig i Groruddalen i Oslo i 2020.

Buddhisme

Biwa-ko

Buddhistisk tempel (Mangetsu-ji) ved Biwa-ko utenfor byen Otsu, Shiga prefektur, Japan.

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Buddhistiske templer ligger gjerne i tilknytning til klostre og omfatter et større område. Selve utformingen varierer mellom de ulike buddhistiske retningene og fra land til land. I templene står eller ligger det gjerne store Buddha-statuer, og mange av disse er rene kunstverk og svært verdfulle. Det foretas puja (dyrkelse) i form av sang, meditasjon og ofring av blomster og røkelse til hans ære. Pagoder eller stupaer er ofte knyttet til templene, men kan også stå alene.

I Norge finnes det i dag flere buddhistiske templer, beregnet på tilhengere av forskjellige buddhistiske retninger.

Sikhisme

det gyldene tempel

Det gylne tempel, en sikh-helligdom i Amritsar i India. Det ble bygd på 1600-tallet av guru Arjun Dev. I 1802 ble det restaurert av Ranjit Singh, som lot taket kle med forgylte kobberplater; derav navnet.

det gyldene tempel
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Også innenfor sikhisme er tempelet, kalt gurdwara, stedet der sikher møtes for å be, synge, feire personlige ritualer og felles høytider. Sikher er monoteister, og det finnes ingen statuer eller gudebilder i sikh-templer, men alle templene inneholder en kopi av sikhenes hellige bok, Guru Granth Sahib (Adi Granth). Templene driver utstrakt veldedighet og undervisning. Et av de mest kjente templene i verden i dag er Det gyldne tempel i Amritsar i Punjab i det nordlige India. Tempelet deler ut mer enn hundre tusen måltider om dagen.

I Norge finnes sikhtempler på Alnabru og i Lier. Det siste er et spesielt bygget praktbygg.

Shinto

I Japan praktiseres religionen shinto, ofte tett sammenvevd med buddhistiske forestillinger. Bare buddhistiske helligdommer omtales som templer, mens de som er knyttet til shinto-religionen, kalles helligdommer.

Historikk

Karnak (Amon-tempelet)

Karnak. Ruinene av det store Amon-tempelet sett fra sørøst.

Av /KF-arkiv ※.

Bygging av egne bygg til guders ære har vært en viktig del av religionen helt tilbake til de tidligste kulturer. De eldste mulige tempelruinene vi kjenner kalles Göbekli Tepe, og ligger i det sydøstlige Tyrkia. De kan stamme fra så tidlig som 9000-tallet fvt., og består av enorme steinblokker. Det er ukjent hvilken kult som ble praktisert her, men utsmykningen tyder på at dette kan ha vært et tempelområde. Tempelruiner er også funnet på Malta. Disse stammer fra 300-tallet fvt. og fra en tid da Malta var et viktig megalittisk kultursentrum.

Midtøsten

Babels tårn
De fleste moderne forskere mener at forestillingen om Babels tårn kan knyttes til Babylons store og praktfulle tempel, Etemenanki. Dette hadde form som en ziggurat, og lå i tilslutning til Marduk-tempelet, Esagila.
Babels tårn
Av /Google Art Project.
Herodes´Tempel

Rekonstruksjon av Herodes´tempel. Israel Museum, Jerusalem.

Tempelet i Jerusalem, betegnelse på tre forskjellig bygninger, reist gjennom et tidsrom på nesten tusen år. Det første tempelet er gjerne omtalt som Salomos tempel, de to neste som Det andre tempelet. Alle er reist på samme sted; Tempelhøyden (Haram al-Sharif) i Jerusalem.

Herodes´Tempel
Av .

I det gamle Midtøsten ble templene ansett for å være gudens eller gudinnens bolig. Mange av de eldste templene minner derfor om bolighus eller palasser i formen, og gudestatuene, som skulle representere gudene, måtte bli vekket, kledd på og gitt mat. Det hellige området omgis av en mur. Innenfor ligger en gårdsplass omgitt av en rekke rom. I det aller innerste rommet stod gudebildet.

I Det gamle riket i Det gamle Egypt var templene også knyttet til pyramidene. Disse har gjerne et såkalt daltempel et stykke fra pyramiden og et gravtempel like ved denne. Begge typene er karakterisert ved søylehaller og gårdsrom med tilliggende kapeller. I de nyere templene blir disse elementene stadig større, og templene kan få stor utstrekning og omfatte en rekke gårdsrom, søylehaller og kapeller som avløser hverandre med aksealitet.

I Mesopotamia hadde man en tradisjon for å plassere de helligste rommene på toppen av en trappepyramide, ziggurat, som symboliserte et fjell. Øverst lå det et lite rom der det ble utført ritualer som skulle sikre landets fruktbarhet.

I Det gamle Israel var det mange mindre templer rundt om i landet i tidlig tid. Hvordan disse så ut vet vi lite om, men ifølge bibeltekstene skal kisten som inneholdt lovtavlene fra Sinai, paktens ark, først ha stått i tempelet i Shilo. Det tempelet som er utførlig beskrevet i Den hebraiske bibelen/Det gamle testamentet er praktbygget som kong Salomo lot reise i Jerusalem.

Formen som beskrives, likner den vi kjenner fra fønikiske templer på samme tid. Selve bygningen besto av to rom, pluss en forhall. Det innerste rommet var det som ble kalt Det aller helligste. Siden gudebilder ikke var tillatt ifølge israelittisk tradisjon, sto det ingen statue av Jahve her, men Paktkisten representertehans nærvær (1. Kongebok, 6,19). Også dette tempelet ble oppfattet som Jahves bolig (1. Kongebok 8, 13).

Også de hetittiske og fønikiske templene bestod av én eller flere påfølgende haller eller gårdsrom omgitt av mindre rom. Det er funnet rundt tretti gamle templer i det tidligere Fønikia. Både proposjoner og byggematerialer er overensstemmende med beskrivelsene av kong Salomos tempel. Templene kunne være viet til alle de kanaaneiske og fønikiske gudene, og spesielt til Melkart og Astarte.

De gammelpersiske templene var mer beskjedne i format. Kulten utspant seg for det meste i friluft. Et bevart zoroastrisk tempel fra 500-tallet fvt. fremstår som en høy, tårnaktig bygning med kvadratisk grunnplan. Denne karakteriserer også senere persiske templer, skjønt noen av disse viser også inspirasjon fra greske og romerske templer.

Antikken

Templer fra Den greske antikken er rektangulære i form og ligger ofte på en høyde i landskapet. Templene kunne være viet til både guder og gudinner. Gudinnen Athenes tempel i Athen er fremdeles et viktig landemerke i byen. Templer fra Romerriket ligger på et høyt podium, med adgang bare i fronten gjennom en trapp. Fronten blir derfor mer markert enn i et gresk tempel. Både grekerne og romerne har også rundtempler omgitt av søyler. (Vestalinnes tempel på Forum Romanum i Roma).

Mellom-Amerika

Mayatempel i tempelkomplekset Chaccoben, Mexico.
Mayatempel i tempelkomplekset Chaccoben, Mexico.
Lisens: CC BY SA 3.0

Aztekerne og mayaene, som begge representerte høykuturer i Mellom-Amerika før europeerne ankomst på 1500-tallet, hadde en rik tempelarkitektur. Høydepunktet for disse kulturene strakte seg fra tiden rundt vår tidsregnings begynnelse til første del av 1500-tallet. Begge kulturene bygget enorme trappepyramider som minnet om fjell, der et lite hus på toppen var ansett som det egentlige tempelet. Her foregikk det rituelle ofringer, i noen tilfeller også av mennesker, for å opprettholde verdensordenen. Templene tjente også som astronomiske observatorier og var ofte knyttet til solen. Tempelpyramidene kunne også inneholde gravkamre for kongene.

Mange av disse, tildels enorme, tempelområdene er godt bevart. Aztekernes kjempepyramide, Teotihuacán, ikke langt fra Mexico City, er blant disse. Mange av Mayatemplene lå lenge skjult av tett jungel, men er nå under restaurering. Flere av dem er nå store turistattraksjoner, spesielt de som ligger på halvøya Yucatan, som Chichen Itza og Chaccoben.

Sør-Amerika

Soltempelet i Machu Picchu
Soltempelet i Machu Picchu
Av /Wikimedia Images.
Lisens: CC BY 2.0

Fra Sør-Amerika er det spesielt Inka-kulturen som har gitt oss innblikk i kultur og religion. Inkaene bygget ikke pyramider, men templer som var tilpasset fjelllandskapet og byens arkitektur. Mest kjent er soltempelet i Machu Picchu.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg