Lisens: Gnu FDL

Reker. Dyptlevende reker i familien Panaeida. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Reker er en infraorden innen ordenen tifotkreps. Med reker tenker man straks på dypvannsreke, som fanges i store mengder. Det finnes cirka 2800 arter av reker på verdensbasis, og omtrent 35 arter i Norge.

Faktaboks

også kjent som:
Caridea. En foreldet betegnelse er Natantia.

Reker er utbredt i alle hav, noen lever i de frie vannmassene (pelagisk) og andre på bunnen, de fleste på dypere vann. Enkelte rekearter finnes også i ferskvann. I Norge er det kun én art, brakkvannsreke (Palaemonetes varians), som går i brakkvann eller nesten ferskt vann.

Nedenfor er noen eksempler på arter fra norske farvann, med lenker til arter med egne artikler.

Bygning

Rekene er fra én til 30 centimeter lange. De har langstrakt kropp og fem beinpar; minst to av beinparene har klosakser. Haleviften er velutviklet og brukes til bevegelse. Karakteristisk er «rekeknekken» på tredje bakkroppsledd.

De fleste reker er litt gjennomsiktige, og skallet er hornaktig, ikke tykt.

Hodet har et par store, sammensatte og stilkete øyne. Begge antenneparene er togrenet.

Arter

Sandreke

På sandbunnen helt oppe i strandområdene lever sandreke, som er sandgrå og sjelden blir mer enn 5–8 centimeter.

Strandreke

Mellom tang og ålegress finnes to arter strandreker, som blir 6-8 centimeter lange og er gjennomsiktig gulgrønne; når de er kokt, blir de lyserøde.

Dypvannsreke

Dypvannsreke, som danner grunnlaget for vår rekefangst, kan bli opptil 18 centimeter lang og har et fire centimeter langt pannehorn. Levende er den glassaktig, lys og nærmest karminrød med gullglinsende øyne, men den blir mørkere rød når den kokes.

Dypvannsreken er en protandrisk hermafroditt; den gyter som hann ved en størrelse på 9–10 centimeter, men skifter senere om til hunn og gyter da ved 12–16 centimeter totallengde.

Blomsterreke, Pandalus montagui, er en slektning av dypvannsreken.

Sjøgrasreke

Sjøgrasreke, Hippolyte varians, er utbredt i store deler av Atlanterhavet og nord til Lofoten. Den blir tre cm lang, har typisk rekeknekk og mindre pannehorn enn dypvannsreke.

Fargene varierer, den kan være rød, men særlig om natten er den blågrønn.

Kamuflasjereke

Kamuflasjereke, Spirontocaris liljeborgi, finnes ifølge Artsdatabanken både i Syd-Norge og i Troms og Finnmark både på hard og bløt bunn. Den blir 75 millimeter lang, og har en karakteristisk pannetorn. Fargen er rød og rødbrun.

Systematikk

Nivå Norsk navn Vitenskapelig navn
Rike dyreriket Animalia
Rekke leddyr Artropoda
Underrekke krepsdyr Crustacea
Klasse storkreps Malacostraca
Orden tifotkreps Decapoda
Underorden Preocyemata
Infraorden reker Caridea

Rekene deles i 22 familier, hvorav åtte er representert i norske farvann.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Køie, Marianne og Kristiansen, Aase. (2000). Havets dyr og planter. 350 sider. NKS-forlaget.
  • Moen, Frank Emil og Svensen, Erling (2008). Dyreliv i havet. 5. utgave. 768 sider. Kom forlag.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg