Sagrada Familia, Barcelona (Spania)
Sagrada Familia er et av verdens mest kjente arkitektoniske verk. Kirken, som ble påbegynt i 1882, er fremdeles uferdig.
Sagrada Familia, Barcelona (Spania)
Av /Shutterstock.

Arkitektur omhandler design og konstruksjon av strukturer, inkludert bygninger og anlegg, som integreres i landskapet. Det kan være individuelle prosjekter eller en samling av dem, med formål å møte både praktiske og estetiske behov til ulike miljøer. Dette skjer ved å ta hensyn til tilgjengelige ressurser og den aktuelle tekniske ekspertisen.

Faktaboks

Uttale
arkitektˈur
Også kjent som

bygningskunst, byggekunst

Arkitekturens mål og virkemidler

Det kongelige slott er et eksempel på monumental arkitektur i Norge.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Arkitekturens verktøy er varierte og inkluderer alt fra abstrakte forhold, som form og struktur, til mer konkrete aspekter som reflekterer produksjonsprosesser, menneskelig atferd og aktiviteter. Dette spenner fra store monumentale byggverk til små, intime rom, og fra overdådige uttrykk til mer nøkterne. Arkitekturen gjenspeiler ofte de rådende forholdene, ideene og verdiene i samfunnet.

Arkitektur kan også karakteriseres som bestemte former for orden. I arkitekturens historie kan slik orden prinsipielt sies å opptre i to hovedformer. Den ene er den formalt bestemte, basert på en tilpasning av tingene innenfor et mer eller mindre geometrisk fastlagt system, som ofte er kjennetegnet ved symmetri omkring en midtakse. Den gammelegyptiske og antikke romerske arkitekturen tilhører denne kategorien, sammen med den europeiske arkitekturen fra renessansen og frem til 1900-tallet.

Den andre form for orden er den organiske, bundet til fremstillingsteknikk og praktisk anvendelighet, slik den gjør seg gjeldende folkelig arkitektur, og som senere har inngått i moderne arkitektur (funksjonalisme). I antikkens arkitektur, som har vært av så stor betydning for den senere europeiske utvikling – middelalderen unntatt – kan de faste formene og det organiske uttrykket sies å være forent.

Arkitekturen kan betraktes som en kunstart. Utøvelsen trenger ikke nødvendigvis å være basert på et personlig uttrykk, men kan representerer et kollektivt, mer eller mindre bevisst uttrykk. På grunn av dette blir arkitektur som regel mindre personlig preget enn verk innenfor andre kunstarter, som billedkunsten. Til gjengjeld kan arkitektur stå som tydeligere uttrykk for en epoke eller miljøers livsholdning, samfunnsforhold, forestillinger og materielle kår.

Anonym og representativ arkitektur

Tyskland

Bindingsverkshus ved Holzmarkt i Hannover.

Av /KF-arkiv ※.
Pyramidene

De tre store pyramidene ved Giza utenfor Kairo sett fra sørøst. Til venstre den minste, Mykerinos’ pyramide, med tre små pyramider foran. I midten Khefrens, og til høyre den største, Kheopspyramiden.

Av /NTB Scanpix ※.

Selv om grenselinjene ellers er utydelige, kan det skilles mellom en representativ (akademisk) og en anonym (folkelig) arkitektur. Den første er knyttet til byggverk av ekstraordinær betydning og/eller prosjektert av spesielt kvalifiserte.

Folkelig arkitektur kan i større grad betraktes som et miljøs samlede arkitektoniske uttrykk, utviklet på grunnlag av tradisjon og felles interesser, uten at det kunstneriske innholdet bevisst konstruert på forhånd. I denne kategorien kan man finne velutviklede byggeskikker fra periodene før industrialismen, særlig hva gjaldt boligbygging. Karakteristiske eksempler er det romerske gård- eller atriumhus, balkanske verandahus eller mellomeuropeiske hallrom hvor den tradisjonsrike norske bondestuen er utviklet. Mange typer byggeskikker fra middelalderen av oppstod som produkt av byenes tomteinndeling, tettbebyggelse og næringsforhold. Mange byer, særlig de middelalderske, må i sin helhet regnes til den anonyme kategori.

Historikk

Vestfasaden til Katedralen i Milano (Duomo di Milano) påbegynt 1386, med overflod av ornamenter. Katedralen er sterkt påvirket av fransk gotikk gjennom nordeuropeiske byggmestere som var med på konstruksjonen.
.
Lisens: CC BY SA 4.0

Borg fra 1200-tallet. Europeisk borgarkitektur hadde på denne tiden fått sterke impulser fra Midtøsten, der korsfarerne var blitt imponert av de nesten uinntakelige festningsanleggene. Runde tårn ble plassert i borgmurens hjørner, slik at en angriper var nødt til å komme i skuddfeltet fra ett eller flere tårn. Det tidligere hovedtårnet midt i borgen ble erstattet av en kraftig portbygning. En fiende som hadde klart å forsere vollgraven, kunne i portrommet risikere å bli stengt inne mellom nedsenkbare jerngitre.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Arkitektur er en syntese av teknikk, funksjon og uttrykksfulle former, men disse ulike delene vil ofte være representert med forskjellig styrke. Hver for seg har de også bidratt til å prege de forskjellige epokene i arkitekturens historie. For teknikken kan nevnes følgende eksempler, som den mesopotamiske, basert på det skjøre soltegl og den egyptiske, hvor bruk av stein gjorde det mulig å operere med helt presise, stereometriske (romgeometriske) former, som pyramidene. Egypterne, og senere grekerne, brukte stein som utpreget konstruktivt materiale i søyler og bjelker, hvor de forskjellige delene kunne hvile på hverandre som byggeklosser.

Romernes utvikling av buen og hvelvet (i tegl eller stein) som avdekking av henholdsvis åpninger og hele rom, ga et mer spenningsfylt og variert bilde. I middelalderens gotiske kirkebygninger er prinsippene disse konstruksjonssystemene særlig fremhevet, ofte illustrert ved luftige strebepilarer og -buer som avløser hvelvenes sidetrykk. Innenfor anonym arkitektur kan også nordisk byggeteknikker nevnes, som laftet tømmer med følgende tunge bygningsformer og bindingsverkshus.

På 1800-tallet ble det innført stålkonstruksjoner, basert på eksakte beregninger. Dette endret alle forestillinger om hva som var mulig, hvor det til verdensutstillingen i Paris 1889 ble bygget det 300 meter høye Eiffeltårnet og en hall med 110 meters fri spennvidde. Jernbetongen forente i neste omgang det bærende og det bårne til noe sammenstøpt, og gjorde det derved blant annet mulig med fritt utstikkende baldakiner og fasader med sammenhengende vindusbånd, uten synlige understøttelser. I en videreutvikling av disse teknikkene, ble det senere mulig å bygge sfæriske skall- og hengekonstruksjoner.

Noen eksempler på arkitektur hvor bruksmessige eller funksjonelle hensyn tydelig kommer til uttrykk er:

  • Antikke teatre, med tilskuernes benkerader i stigende halvsirkler opp fra det runde scenegulvet, som på motsatt side hadde et podium og en skjermende vegg.
  • Romernes forsamlingshus (basilikaer), badeanstalter (termer) og amfiteatre hvor benkeradene danner en sluttet krets omkring den ovale arenaen i midten – anlegg som alle var produkter av rikets spesielle samfunnsstruktur.
  • Middelalderens borger, vasallens befestede residens, var igjen et produkt av en spesiell samfunnsorden.
  • Barokkens teater- og operabygninger, som ikke bare ga plass for oppførelser, men også var ledd i byenes sosiale liv.

Innenfor den anonyme arkitekturen står igjen boligen sammen med forskjellige slags ervervsbygninger som representanter for den bruksmessig pregede arkitekturen. Funksjonalismen – den revolusjonerende arkitektur-bevegelsen som brøt gjennom i 1920- og 1930-årene – hadde funksjonalitet og praktiske forhold som sin kjerne i sin byggefilosofi. Denne nye måten å bygge på hadde sammenheng med teknisk og teknologisk utvikling, samtidens sosiale omveltningsprosesser og en stadig økende boligmangel, oftest i storbyene.

Organisasjoner

Union Internationale des Architectes, UIA, er en verdensomspennende arkitektfaglig sammenslutning hvor arkitektorganisasjoner er medlemmer. Den engasjerer seg først og fremst i arbeidet med fagideelle standpunkter. Norske Arkitekters Landsforbund, NAL, er medlem via den nordiske seksjonen.

Architects' Council of Europe ivaretar arkitekters yrkesmessige interesser i EU. Organisasjonen er arkitekters talerør overfor EUs organer. Private og offentlige arkitektorganisasjoner i EUs medlemsland kan bli medlemmer. NAL er observatørmedlem.

Priser

Det finnes flere internasjonale arkitekturpriser. Størst prestisje har Pritzker-prisen, som har blitt utdelt hvert år siden 1979.

I Norge deles blant annet den viktige prisen Houens fonds diplom ut av Kultur- og likestillingsdepartementet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ching, Francis D.K.: Architecture : form, space, & order, 3rd ed., 2007
  • Gunnarsjaa, Arne: Arkitekturhistorie : en kort innføring i byggekunst, 2001
  • Gunnarsjaa, Arne: Arkitekturleksikon, 2. rev. utg., 2007
  • L'Orange, H.P. & Thomas Thiis-Evensen: Oldtidens bygningsverden
  • Norberg-Schulz, Christian: Meaning in western architecture, rev. ed., 1980
  • Nuttgens, Patrick: Arkitekturens historie, 1999
  • Pevsner, Nikolaus: Europas arkitekturhistorie: en oversigt, 1973
  • Rasmussen, Steen Eiler: Om at opleve arkitektur, 2. opl., 1966
  • Thiis-Evensen, Thomas: Europas arkitekturhistorie : fra idé til form, 1995

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg