Mexicos befolkning

Særlig viktig for meksikanernes religion er kulten av landets skytshelgen, Jomfruen av Guadalupe, innstiftet 1531. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Meksikanerne markerer gjerne sitt forhold til døden gjennom egne fester. Pynting og dekorering av skjeletter og hodeskaller hører med til forberedelsene. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Artikkelstart

Mexico har en befolkning på 126 014 024 (INEGI, 2020) og en årlig befolkningsvekst på rundt én prosent. Forventet levealder for kvinner er 79,9 år og 74,1 år for menn. Synkende fødselshyppighet, 17,3 promille (mot 34 promille i 1980–1985) har redusert den sterke folketilveksten noe. Mens det i midten av 1980-årene var over 40 prosent under 15 år, var denne andelen sunket til 26 prosent i 2021.

Migrasjon

Det er imidlertid arbeidsmigrasjon, spesielt til USA, som har bidratt mest til at folketilveksten har sunket. 11,3 prosent av USAs befolkning er født i Mexico (US Census, 2019). I tillegg lever anslagsvis 6 640 000 meksikanere i USA uten lovlig oppholdstillatelse (U.S. Department of Homeland Security, 2014). Grensen mellom Mexico og USA, som strekker seg fra Stillehavet i vest til Mexicogolfen i øst, er verdens mest kryssede grense med om lag 350 millioner registrerte grensepasseringer årlig. Mange krysser også grensen illegalt. De fleste «wetbacks», som de kalles – fordi de vasser eller svømmer over Rio Grande som skiller de to landene – drar i forbindelse med frukthøstingssesongen og vender hjem igjen etter et kort opphold. Dessuten er enkelte grenseboere dagpendlere. Mexico har også lenge vært et fristed for politiske flyktninger, og mange latinamerikanere har de siste årene tatt opphold her.

Urbefolkning 

Urbefolkningen, anslått til 4,5 millioner i 1492, gikk tilbake under erobring og tidlig kolonitid. Senere har den holdt seg noenlunde konstant. Den prosentvise andel av befolkningen som snakker urfolksspråk er synkende. Dette skyldes en alminnelig forspanskning eller «mestisering», som særlig rammer områder der urfolks språk og levesett står svakt vis-à-vis et ekspanderende storsamfunn. Likevel legger det offisielle Mexico overfor omverdenen vekt på sin opprinnelige befolkning og prekolumbiske særpreg. 21,5 prosent av Mexicos befolkning definerer seg selv som urfolk (INEGI, 2015). Delstatene mest størst andel urfolksspråklig befolkning er Yucatán, Oaxaca, Quintana Roo og Chiapas.

En stor del av befolkningen betrakter seg selv som mestiser (blandet). Siden begrepet har en rekke kulturelle, sosiale og biologiske betydninger varierer estimatene på den meksikanske mestis-befolkningen. Europeiskættede, afrikanskættede, asiater og arabere bidrar ytterligere til landets etniske mangfold.

Urbanisering

Mexico har en befolkningstetthet på 61 per kvadratkilometer (2020). Tettest befolket er Mesa Central, eller platålandet omkring hovedstaden, som har over halvparten av landets befolkning. De tørre områdene i nord og kyststatene i sør er forholdsvis tynt befolket. Siden 1940-årene har befolkningspresset i landdistriktene ført til en økende flytting fra land til by, særlig til hovedstaden Mexico by, verdens femte største by. 81 prosent av befolkningen bor i byer.

Språk

Offisielt språk er spansk, som tales av 98,3 prosent av befolkningen. Rundt fem prosent av befolkningen snakker urfolksspråk, hvorav de fleste er tospråklige. Blant de mest utbredte språkene er nahuatl, aztekernes språk som tales av 1,5 millioner mennesker (INEGI, 2010), mayaspråket yucatec (796 405) mixtek (494 454) og zapotek (460 683).

Religion

Den spanske erobringen på 1500-tallet førte til at den katolske kirken fikk en meget dominerende stilling, med et mektig hierarki og tallrike klostre. Etter grunnloven av 1917 ble det gjennomført et fullstendig skille mellom stat og kirke, og den nye staten var i de følgende årtier klart kirkefiendtlig. 82,7 prosent av befolkningen oppgis å være katolikker. Mange elementer fra urbefolkningens religioner lever imidlertid videre innenfor kirken, spesielt i forbindelse med helgenkulten. Særlig viktig er kulten av Mexicos skytshelgen, Jomfruen av Guadalupe, som ble innstiftet i 1531 og har senter i utkanten av Mexico by på samme sted som det tidligere lå et aztektempel. Flere av Mexicos urfolk har utviklet synkretistiske religioner der trekk fra katolsk kristendom er kombinert med tradisjonelle religioner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg