Folketallet i Mexico ble 2013 beregnet til 122 332 000 (Verdensbanken), årlig befolkningsvekst til 1,2 %. Forventet levealder for kvinner er 79,6 år og 74,8 år for menn. Synkende fødselshyppighet, 18,8 promille (mot 34 promille 1980–85) har redusert den sterke folketilveksten noe. Mens det i midten av 1980-årene var over 40 % under 15 år, var denne andelen sunket til 28,5 % i 2013. Det er imidlertid arbeidsmigrasjon, spesielt til USA, som har bidratt mest til at folketilveksten har sunket. Anslagsvis 6 millioner meksikanere lever i USA uten lovlig oppholdstillatelse. Opptil 3 millioner mennesker krysser årlig grensen illegalt. De fleste «wetbacks», som de kalles – fordi de vasser eller svømmer over Rio Grande som skiller de to landene – drar i forbindelse med frukthøstingssesongen og vender hjem igjen etter et kort opphold. Dessuten er enkelte grenseboere dagpendlere. Mexico har også lenge vært et fristed for politiske flyktninger, og mange latinamerikanere har de siste årene tatt opphold her.

Den indianske befolkningen, anslått til 4,5 millioner i 1492, gikk tilbake under erobring og tidlig kolonitid. Senere har den holdt seg noenlunde konstant. Den prosentvise andel av de indiansktalende er synkende. Dette skyldes en alminnelig forspanskning eller «mestisering», som særlig rammer områder der indiansk språk og levesett står svakt vis-à-vis et ekspanderende storsamfunn. Likevel legger det offisielle Mexico overfor omverdenen vekt på sitt indianske opphav og prekolumbiske særpreg. Rundt 60 % av befolkningen er mestiser, 30 % indianere og 9 % er hvite av europeisk avstamning. Svarte, asiater og arabere bidrar ytterligere til landets etniske mangfold.

Mexico har en befolkningstetthet på 62,9 per km2 (2013). Tettest befolket er Mesa Central, eller platålandet omkring hovedstaden, som har over halvparten av landets befolkning. De tørre områdene i nord og kyststatene i sør er forholdsvis tynt befolket. Siden 1940-årene har befolkningspresset i landdistriktene ført til en økende flytting fra land til by, særlig til hovedstaden Ciudad de México. Drøye 70 % av befolkningen bor i byer, og hovedstaden Ciudad de México, på norsk  Mexico by, er en av verdens aller største byer.

Offisielt språk er spansk, som er morsmål for ca. 90 % av befolkningen. Anslagsvis 10 % snakker indianske språk, hvorav de fleste er tospråklige. Blant de mest utbredte indianske språkene er nahuatl, aztekernes språk, som snakkes av ca. 1,6 mill. mennesker, mixtek (0,5 millioner), zapotek (0,5 million) og mayaspråket yucatek (1 million).

Den spanske erobringen på 1500-tallet førte til at den katolske kirken fikk en meget dominerende stilling, med et mektig hierarki og tallrike klostre. Etter grunnloven av 1917 ble det gjennomført et fullstendig skille mellom stat og kirke, og den nye staten var i de følgende årtier klart kirkefiendtlig. 90 % av befolkningen oppgis å være katolikker. Mange elementer fra de indianske kulturenes religioner lever imidlertid videre innenfor kirken, spesielt i forbindelse med helgenkulten. Særlig viktig er kulten av Mexicos skytshelgen, Jomfruen av Guadalupe, innstiftet 1531, med senter i utkanten av Ciudad de México på samme sted som det tidligere lå et aztektempel. Flere av Mexicos indianske folk har utviklet synkretistiske religioner der trekk fra katolsk kristendom er kombinert med tradisjonelle religioner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.