Etter grunnloven av 1917 er Mexico en demokratisk forbundsstat. I praksis fungerte imidlertid landet gjennom hele 1900-tallet som en relativt autoritær ettpartistat. Fra 1917 dominerte det institusjonelle revolusjonspartiet (PRI) politikken og byråkratiet og hadde monopol på så vel presidentstillingen som guvernørstillingene i delstatene. Først ved presidentvalget i 2000 ble PRIs monopol brutt.
Presidenten velges i allmenne valg for seks år. Vedkommende har tradisjonelt hatt svært vide fullmakter, men disse ble i 1995 beskåret, samtidig som den lovgivende forsamlingen, domstolene og de delstatlige og lokale myndighetene styrket sin posisjon. Etter forfatningen kan presidenten ikke gjenvelges. Bestemmelsen reflekterer erfaringer fra diktaturet (1876–1911) og den blodige borgerkrigen som endte det.
Den lovgivende forsamlingen, den nasjonale kongress, består av to hus, et føderalt deputertkammer, bestående av 500 medlemmer, valgt direkte (300) og gjennom forholdstallsvalg (200), samt et senat med 128 medlemmer (96 velges direkte og 32 utpekes på basis av partienes styrke). Kongressen velges for tre år, Senatet for seks år. Kongressen møtes bare om høsten. For øvrig ivaretas interessene av en permanent komité på 29 medlemmer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.