Mexicos politiske system

Artikkelstart

Etter grunnloven av 1917 er Mexico en demokratisk forbundsstat. I praksis fungerte imidlertid landet gjennom hele 1900-tallet som en relativt autoritær ettpartistat. Fra 1917 dominerte det institusjonelle revolusjonspartiet (PRI) politikken og byråkratiet og hadde monopol på så vel presidentstillingen som guvernørstillingene i delstatene. Først ved presidentvalget i 2000 ble PRIs monopol brutt.

Presidenten velges i allmenne valg for seks år. Vedkommende har tradisjonelt hatt svært vide fullmakter, men disse ble i 1995 beskåret, samtidig som den lovgivende forsamlingen, domstolene og de delstatlige og lokale myndighetene styrket sin posisjon. Etter forfatningen kan presidenten ikke gjenvelges. Bestemmelsen reflekterer erfaringer fra diktaturet (1876–1911) og den blodige borgerkrigen som endte det.

Den lovgivende forsamlingen, den nasjonale kongress, består av to hus, et føderalt deputertkammer, bestående av 500 medlemmer, valgt direkte (300) og gjennom forholdstallsvalg (200), samt et senat med 128 medlemmer (96 velges direkte og 32 utpekes på basis av partienes styrke). Kongressen velges for tre år, Senatet for seks år. Kongressen møtes bare om høsten. For øvrig ivaretas interessene av en permanent komité på 29 medlemmer.

Administrativ inndeling

Mexico er inndelt i 31 stater samt forbundsterritoriet. Delstatene har egne forfatninger, men er stort sett organisert som forbundet, dog slik at delstatsforsamlingene bare har ett kammer. Den delstatlige uavhengigheten har vært begrenset, men har vært økende i senere år. Hver delstat ledes av en folkevalgt og politisk nokså dominerende guvernør. På lokalt nivå er det nesten to og et halv tusen kommuner, med kommunale valgte råd.

Rettsvesen

Rettssystemet bygger hovedsakelig på franske og nordamerikanske forbilder. Domstolvesenet er primært av føderal karakter, men det er også egne delstatlige domstoler, i første rekke for mindre sivilsaker. Den føderale høyesterett er inndelt i fem avdelinger. På mellomnivå er det seks appelldomstoler og nederst distriktsdomstoler. I hver delstat ledes domstolsvesenet av en delstatlig høyesterett. Forfatningen har en spesiell bestemmelse som sikrer en privat borger rett til øyeblikkelig domstolsbehandling (amparo) hvis han eller hun føler sine konstitusjonelle rettigheter krenket.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg