Eigenskapane til kvikksølv er svært ulikt frå eigenskapane til sink og kadmium. Kvikksølv er til dømes eit av dei få stoffa som reagerer med gull. Fleire av kvikksølvets uvanlege fysikalske og kjemiske eigenskapar kjem av at ytterelektronene er langt frå atomkjernen, og bevegar seg med relativistisk fart.
Metallet blir oksidert vanskeleg. Smeltepunktet er svært lågt (−39 °C), det fordampar lett og er monoatomisk i gassfase. Til metall å vere har kvikksølv dårleg termisk og elektrisk leidningsevne. Ei kvikksølvsøyle med 1 mm2 tverrsnitt og 1,063 m lengd har ved 0 °C ein motstand på 1 ohm, og blir òg brukte som eining for motstand (resistans).
Kvikksølv er giftig og blir lett akkumulert i organismar, sjå kvikksølvforureiningar.
Kvikksølv er eit edelt, lite reaktivt grunnstoff. Først nær kokepunktet (ca 360 °C) reagerer det langsamt med luft under danning av kvikksølvoksid, HgO. Oksidet vil likevel spaltast tilbake til kvikksølv og oksygen ved oppvarming til ca. 450 °C. Reaksjonen er av historisk interesse fordi han vart nytta av Joseph Priestley ved påvising av oksygen i 1774.
Kvikksølv reagerer raskt med ozon, halogena, hydrogenperoksid og anna, og blir løyste i varm salpetersyre eller svovelsyre.
Kvikksølv løyser mange metall som kopar, sølv, gull, natrium og sink og dannar legeringar som blir kalla amalgam (frå latin argentum vivum, «flytande sølv»). Kvikksølv løyser ikkje jern og kan derfor oppbevarast i jernkar. Amalgam med sølv, tinn og kopar har vore viktige tannfyllingsmateriale. Amalgam med til dømes natrium blir brukte som reduksjonsmiddel i syntesar.
Kvikksølv dannar sambindingar og kompleks både i oksidasjonstrinn +I og +II. Døme på Hg(II)sambindingar er kvikksølv(II)oksid, HgO, og kvikksølv(II)sulfid, HgS. Sambindingar av Hg(I) inneheld det toatomige ionet Hg22+. Eit døme er kvikksølv(I)klorid, Hg2Cl2, også kalla kalomel.
Både Hg(I) og Hg(II) er stabile i vatn, men Hg22+-kationet har lett for å disproporsjonere til Hg(II) og Hg. Generelt er Hg22+-sambindinga lite lauslege og dannar få kompleks. Hg(II) derimot dannar mange kompleksambindingar. Eit svært stabilt kompleksion er tetracyanokvikksølv(II), Hg(CN)42−.
Sambindingar med Hg32+ og Hg42+ polykationer er òg kjent, til dømes Hg3 (AlCl42)2.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.