kvikksølv

Kvikksølvtermometer

ajt/iStockphoto. Gjengitt med tillatelse

Kvikksølv er et grunnstoff som er et metall. Symbolet er Hg. Det er det eneste metalliske grunnstoffet som er flytende ved romtemperatur (gallium smelter ved 29,8 °C).

Kvikksølv er kjent helt fra oldtiden. Det er et grunnstoff i gruppe 12 i periodesystemet sammen med sink og kadmium. Det er giftig, og ble tidligere brukt i blant annet termometere og i tannfyllinger.

Det er seks stabile isotoper av kvikksølv: 196Hg (0,15 prosent), 198Hg (10,1 prosent), 199Hg (17,0 prosent), 200Hg (23,1 prosent), 201Hg (13,2 prosent) og 202Hg (26,65 prosent).

Det viktigste kvikksølvmineralet er sinober, kvikksølv(II)sulfid, HgS, som er rødt. Kvikksølv kan i mer sjeldne tilfelle foreligge i gedigen form i naturen sammen med sulfidet. Det er da dannet ved en reaksjon mellom sulfidet og petroleum.

Egenskapene til kvikksølv er svært forskjellig fra egenskapene til sink og kadmium. Flere av kvikksølvets uvanlige fysikalske og kjemiske egenskaper skyldes at ytterelektronene er langt fra atomkjernen, og beveger seg med relativistisk hastighet.

Metallet oksideres vanskelig, smeltepunktet er meget lavt (−39 °C), det fordamper lett og er monoatomisk i gassfase. Til metall å være har kvikksølv dårlig termisk og elektrisk ledningsevne. En kvikksølvsøyle med 1 mm2 tverrsnitt og 1,063 m lengde har ved 0 °C en motstand på 1 ohm og brukes også som enhet for motstand (resistans).

Kvikksølv er giftig og akkumuleres lett i organismer, se kvikksølvforurensninger.

Kvikksølv er et edelt, lite reaktivt grunnstoff. Først nær kokepunktet (ca 360 °C) reagerer det langsomt med luft under dannelse av kvikksølvoksid, HgO. Oksidet vil imidlertid spaltes tilbake til kvikksølv og oksygen ved oppvarming til ca. 450 °C. Reaksjonen er av historisk interesse fordi den ble benyttet av Joseph Priestley ved påvisning av oksygen i 1774.

Kvikksølv reagerer raskt med ozon, halogenene, hydrogenperoksid og annet, og løses i varm salpetersyre eller svovelsyre.

Kvikksølv løser mange metaller som kobber, sølv, gull, natrium og sink og danner legeringer som kalles amalgam (fra latin argentum vivum, «flytende sølv›). Kvikksølv løser ikke jern og kan derfor oppbevares i jernkar. Amalgamer med sølv, tinn og kobber har vært viktige tannfyllingsmaterialer. Amalgamer med for eksempel natrium brukes som reduksjonsmiddel i synteser.

Kvikksølv danner forbindelser og komplekser både i oksidasjonstrinn +I og +II. Eksempler på Hg(II)forbindelser er kvikksølv(II)oksid, HgO, og kvikksølv(II)sulfid, HgS. Forbindelser av Hg(I) inneholder det toatomige ionet Hg22+. Et eksempel er kvikksølv(I)klorid, Hg2Cl2, også kalt kalomel.

Både Hg(I) og Hg(II) er stabile i vann, men Hg22+-kationet har lett for å disproporsjonere til Hg(II) og Hg. Generelt er Hg22+-forbindelsene lite løselige og danner få komplekser. Hg(II) derimot danner mange kompleksforbindelser. Et meget stabilt kompleksion er tetracyanokvikksølv(II), Hg(CN)42.

Forbindelser med Hg32+ og Hg42+ polykationer er også kjent, for eksempel Hg3 (AlCl42)2.

Kvikksølv fremstilles ved å varme sulfidet i luft ved høy temperatur, som denne reaksjonsligningen viser:

HgS(s) + O2(g) → Hg(l) + SO2(g)

Kvikksølv kan også fremstilles ved å varme sulfidet med jernfilspon i inert atmosfære:

Fe(s) + HgS(s) → Hg(l) + FeS(s)

I begge prosessene blir kvikksølv destillert av.

Kvikksølv raffineres ved kombinasjon av vasking med fortynnet salpetersyre, filtrering gjennom glassfiltre og destillasjon under høyvakuum.

På grunn av toksiteten av kvikksølvforbindelser har bruken gått tilbake. Amalgamer brukes ikke lenger til tannfyllinger, og kvikksølvtermometre har blitt erstattet med elektroniske termometre.

Atomvekt 200,59
Smeltepunkt -38,87 °C
Kokepunkt 356,58 °C
Tetthet 13,546 g/mL ved 20 °C
Oksidasjonstall I, II

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.