Plassering

KF-bok. begrenset

Guatemala, republikk i Mellom-Amerika, grenser i nord og vest til Mexico, i sørvest til Stillehavet, i sørøst til El Salvador, og til Honduras, Belize og Det karibiske hav i øst.

Guatemala er preget av høyland og har et svært variert klima. Landet er det tettest befolkede landet i Mellom-Amerika og kulturelt det mest særpregede. Mesteparten av befolkningen er mayaindianere. Hovedstaden heter Guatemala by og ligger i en dal i høyfjellet, Asuncionsdalen.

Guatemala var spansk koloni i perioden 1524–1821 og hadde sete i Den mellomamerikanske konføderasjon i årene 1823–39, deretter uavhengig republikk. Fra begynnelsen av 1960-tallet pågikk en blodig borgerkrig i landet, der særlig urbefolkningen ble utsatt for grove overgrep. Fredsavtale ble undertegnet i 1996. Landet har hatt demokratiske valg siden 1986.

Nasjonalsangen i Guatemala har ikke et eget navn, men omtales kun som Himno Nacional de Guatemala (Guatemalas nasjonalsang). Sangen innleder med «¡Guatemala feliz...! que tus aras no profane jamás el verdugo», et gammelt uttrykk som viser til det kjære landet som aldri skal bli erobret igjen.

Navnet. Det er ulike beskrivelser av hva navnet Guatemala betyr. Flere kilder oppgir at det betyr «det røde treet» eller «tre av brann» (1).

Guatemala kjennetegnes av fjell. Fjellkjeden Sierra Madre deler landet i tre store områder langs vest/øst-aksen: Høylandet, stillehavskysten sør for høylandet og lavlandet nord for høylandet. Disse tre områdene er svært varierte når det gjelder klima, høyde og terreng samt plante- og dyreliv. Temperaturen er høyere i lavlandet og lavere i høyfjellet. 37 aktive og inaktive vulkaner bidrar til en mangfoldig geografi i Guatemala. Vulkanen Tajumulco ligger vest i Guatemala og er Mellom-Amerikas høyeste fjelltopp (4220 moh.)

Guatemala ligger i et av de åtte viktigste opprinnelsesområdene for dyrkbare planter, kjent som Mesoamerika. Guatemala regnes blant de 25 land i verden med høyest biologisk mangfold (2). Mange plantearter ble domestisert i det mesoamerikanske området, for eksempel bomull, mais, bønner, pepper, kakao, chili, vanilje, tomat, squash og avokado samt mange prydplanter som for eksempel orkideer (2).

Det er beregnet at Guatemala totalt har rundt 15 millioner innbyggere, og det antas at cirka ti prosent av befolkningen bor i USA (3). Selv om spansk er det offisielle språket i Guatemala, finnes det 21 mayaspråk i tillegg til xinka og garifuna. Av mayaspråkene er k'iche', kekchí, mam og kaqchikel de mest utbredte. Flere mayaspråk og xinka snakkes av så få mennesker at de regnes som truede språk.

Flertallet av befolkningen i Guatemala er mayaindianere; den neststørste gruppen er mestiser, mens cirka 18 prosent er hvite etterkommere av europeere. Guatemala er det tettest befolkede landet i Mellom-Amerika (129 innbyggere per km2). Kulturelt er Guatemala det mest særpregede landet i Mellom-Amerika. Landet har 22 urfolksgrupper, 21 mayagrupper og xinka. I tillegg kommer garifuna som er etterkommere av afrikanere som bor på den karibiske kysten, hvite etterkommere av europeere, europeere og asiater, deriblant et voksende koreansk samfunn. Etter salvadoranere (50 000) og meksikanere (11 000) er tyskere (10 000) den tredje største gruppen migranter i Guatemala (3 og 4).

Samfunnet i Guatemala er preget av en ekskluderende organisering, hvor det hvite mindretallet kontrollerer det meste av ressursene og urfolk diskrimineres når det gjelder tilgang til tjenester som utdanning og helse. De deltar mindre i politikk og oppnår sjelden høye posisjoner i det offentlig. Katolisisme (47 prosent) og protestantisme (40 prosent) er de største religionene i landet. Guatemala er det landet i hele Latin-Amerika med høyeste andel protestanter og de fleste protestantene tilhører pinsemenigheter.

Guatemala er en konstitusjonell demokratisk republikk med flerpartisystem, delt inn i 22 administrative regioner (departamentos) som videre er delt inn i 338 kommuner (municipios) styrt av kommunestyrer og direkte valgte ordførere. Presidenten er statsoverhode og regjeringssjef. Makten er fordelt på tre uavhengige instanser: regjeringen er den utøvende makt, lovgivende makt ligger hos kongressen og rettsvesenet er uavhengig av de to andre. President, kongress og ordførere velges hvert fjerde år.

Det partipolitiske systemet i Guatemala kjennetegnes av store skifter og lite stabilitet. Ingen av partiene som deltok i valget etter at demokratiet ble gjenopprettet i 1986 eksisterer i dag.

3. september 2015 ble Otto Pérez Molina avsatt som president i Guatemala som følge av en korrupsjonsskandale og ble erstattet av Alejandro Maldonado til januar 2016. Jimmy Morales er nyvalgt president og ble tatt i ed 14. januar 2016.

Guatemala er medlem av FN og FNs særorganisasjoner; blant annet Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon; dessuten blant annet Organisasjonen av amerikanske stater og Det sentralamerikanske fellesmarked.

Det første beviset for menneskelig bosetning i Guatemala dateres til 12 000 fvt. (5) Dagens Guatemala var en spansk koloni mellom 1524 og 1821. Spanjolene forsøkte å erobre Guatemala fra 1519, men uten hell. Til slutt allierte spanjolene seg med kaqchikelfolket for å kjempe mot den tradisjonelle fienden av kaqchikelene: k’iche’folket. Etter nederlaget overfor k’iche’folket vendte spanjolene seg mot kaqchikelene (6).

I 1524 ble den første hovedstaden i Guatemala grunnlagt, nær kaqchikelenes viktigste by, Iximche'. Kraftig motstand fra kaqchikelene fortsatt i mange år. Som et resultat av kaqchikelenes angrep på den spanskdominerte byen, ble hovedstaden flyttet lengre øst i 1527. Den nye hovedstaden ble flyttet igjen i 1541 til Antigua Guatemala på grunn av flom. Denne byen ble ødelagt av flere jordskjelv mellom 1773 og 1774 og hovedstaden ble flyttet til dens nåværende plassering i 1776.

Spanjolene hadde ikke full kontroll over hele landet og møtte kraftig motstand flere steder mellom 1524 og 1700. Området nord i lavlandet ble endelig erobret først i 1697 og med dette ble det siste uavhengige mayariket beseiret. Koloniperioden i Guatemala var preget av en rekke indianeropprør og motstand.

Guatemala var medlem i Den mellomamerikanske konføderasjon i årene 1823–39, og ble deretter en uavhengig republikk. Innføringen av kaffeproduksjon på 1880-tallet førte til at den siste jorda som var eid av urfolk ble konfiskert av staten. Dette dannet grunnlaget for den ekstremt skeive jordfordelingen som karakteriserer landet og som fremdeles er kilde til konflikter.

Etter uavhengigheten ble landet styrt av flere diktatorer frem til 1944, da store protester veltet den siste diktatoren før borgerkrigen. Mellom 1944 og 1954 ble Guatemala styrt av to demokratiske regjeringer som innførte mange reformer for å modernisere økonomien og samfunnet. En lunken jordreform omfordelte en liten prosentandel av jorda. Særlig denne reformen møtte stor motstand fra Guatemalas elite og USA.

I 1954 ble regjeringen styrtet av opprørere med støtte fra USA. Væpnet opprør startet i 1961 og førte til en 36 år lang borgerkrig. Borgerkrigen regnes som den mest blodige i hele Latin-Amerika. I løpet av borgerkrigen ble mer enn 450 maya-landsbyer ødelagt, og over 200 000 mennesker ble drept, hovedsakelig urfolk. Den FN-oppnevnte sannhetskommisjonen slår fast at den guatemalanske staten deltok i folkemord mot bestemte etniske grupper under borgerkrigen. Volden var spesielt rettet mot urbefolkninger i høylandet. Mayabefolkningen ble utsatt for grove overgrep.

Fredsavtalen mellom geriljaen og regjeringen ble endelig signert i 1996 etter en lang forhandlingsprosess. Norge var involvert i fredsprosessen, som ble fremforhandlet av FN. Det har vært demokratiske valg i landet siden 1986. K'iche'-kvinnen Rigoberta Menchú ble tildelt Nobels fredspris i 1992. 

Guatemalas kultur er preget av urfolks- og spansk kultur, men også amerikansk og meksikansk. Matkulturen er rik og mangfoldig. Flere frukter og ingredienser som brukes over hele verden kommer opprinnelig fra den mesoamerikanske regionen som Guatemala er en del av. Disse inkluderer for eksempel mais, bønner, kakao, avokado, chili, vanilje og tomat. Mais er grunnlaget for mange matretter fra Guatemala. Flere frø og blomster er også brukt i matlaging. Langs den karibiske kysten bærer mat preg av garifunakulturen og ingredienser som banan, kokos, kokebanan, fisk og skalldyr er mye brukt.

Marimba er Guatemalas nasjonale musikkinstrument. I de senere år har det vært en oppblomstring av musikkgrupper og artister som synger vestlige sjangre som rock og hiphop i urfolksspråk, særlig tz'utujil og kaqchikel. Selv om det ikke finnes noe offentlig støtte til kultur, har noen filmer fra Guatemala gjort stor suksess på internasjonale filmfestivaler. For eksempel ble filmen Ixcanul tildelt Sølvbjørnen på den internasjonale filmfestivalen i Berlin 2015.

Guatemala har en nobelprisvinner i litteratur: Miguel Angel Asturias. Popol Vuh er det mest betydningsfulle verket i Guatemalas litteratur på k'iche'språk, og ble skrevet mellom 1554 og 1558 av en ukjent person og oversatt til spansk av Francisco Ximenes ca. 1700.

Utdanning i Guatemala er gratis og obligatorisk i seks år, men bare 74 prosent av befolkningen kan lese og skrive (7). Guatemalas offentlige universitet, San Carlos, etablert i 1676, er det eldste universitetet i Mellom-Amerika og var frem til 1954 det eneste i landet. Det finnes 14 private universiteter i Guatemala nå. Forskningssektoren er i stor grad finansiert av internasjonale midler (49 prosent), og andelen personer ansatt som forskere er 43 per million innbyggere.

Massemedier kjennetegnes i stor grad av eierskapskonsentrasjon. Én person, mexicaneren Angel González, eier fire tv-kanaler, nesten alle kinoer og 26 radiokanaler (8 og 9). Guatemala har seks papiraviser på spansk: Al Día, Nuestro Diario, Prensa Libre, El Periódico de Guatemala, Siglo XXI, Metro og La Hora. To familier eier alle avisene. De siste årene har noen digitale aviser kommet til, og den viktigste er Plaza Publica (http://www.plazapublica.com.gt).

Guatemala er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Guatemala ved sin ambassade i hovedstaden Guatemala.

Mange norske kommuner har vennskapssamarbeid med kommuner i Guatemala, for eksempel: Comalapa – Stord, Sololá – Ål, San Martín Jilotepeque – Fredrikstad, Patzún – Kråkerøy/Fredrikstad, Aguacatán – Moss, Zacapa - Hvaler, San Lucas Tolimán – Kvinnherad, Atitlan - Odda, Panajachel - Stjørdal, La Lucha – Risøyhamn, Quetzaltenango – Tromsø og Retalhuleu/Champerico – Tinn.

Norge var involvert i fredsprosessen i Guatemala. Forhandlinger mellom regjeringen og geriljaen ble ført i Oslo fra 1990, og det ble i 1996 inngått våpenhvile mellom partene.

  1. Prensa Libre (23.02.2014): Las raíces del nombre: Guatemala
  2. Botanical Garden of Córdoba (Spain). Neglected crops: 1492 from a different perspective (FAO Plant Production and Protection Series, no.26)
  3. OIM 2012. Perfil migratorio de Guatemala 2012. Organización Internacional para las Migraciones, Guatemala.
  4. Den tyske ambassaden i Guatemala
  5.  Authentic Maya (lest november 2015): Ancient Guatemala
  6. Universidad Francisco Marroquín (lest november 2015). Quauhquechollan. El lienzo de la conquista
  7. UNESCO. Country profile: Guatemala
  8. Avila, Renata og Alejandra Gutiérrez Valdizán (2013). Mapping Digital Media: Guatemala. A report by the open society foundations. Open Society Foundations
  9. Rockwell, Rick and Janus, Noreene (2001), Stifling Dissent: the fallout from a Mexican media invasion of Central America, Journalism Studies, 2: 4, 497 — 512

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.