ritual

Utveksling av gifteringer

Nadtochiy/iStock. Gjengitt med tillatelse

Ritual, en handling som gjentas bevisst og etter et bestemt mønster fra gang til gang. Ritualer kan også bestå av en serie formelle handlinger i en fast rekkefølge. De foregår oftest i en sosial sammenheng. Et eksempel på et kort og enkelt rituale er å hilse hverandre med et håndtrykk, ofte kombinert med en kort språkhandling som hilsen eller å si navnet sitt. I dagligtalen kan også familietradisjoner som å spise «fredagstaco» omtales som et rituale.

Religiøse ritualer skiller seg fra annen rituell adferd ved at de bygger på en virkelighetsforståelse som inkluderer guder og gudinner, eller andre overmenneskelige vesener slik som forfedre og avdøde helter som har oppnådd slik guddommelig statur. Alle kjente religioner har utviklet ritualer for å dyrke fellesskapet og styrke den enkeltes tro.

Religiøse ritualer brukes til å uttrykke lojalitet til himmelske og jordiske makter, til å søke hjelp og støtte fra dem, men også å til å be om tilgivelse for menneskets synder eller handlinger. Det katolske skriftemålet er et eksempel på et slikt personlig rituale, mens den jødiske forsoningsdagen, jom kippur, er et eksempel på et felles tilgivelsesrituale.

Religiøse ritualer brukes også til å markere endringer i menneskers biologiske liv, slik som overgang fra barn til voksen, ekteskapsinngåelse og barnefødsler og ikke minst døden. Ritualisering av sorg er antakelig blant menneskehetens eldste ritualer. Begravelsesritualene er også blant de religiøse tradisjonene som oftest blir gjennomført på tradisjonelt vis, også av mennesker som ikke deltar i mange andre religiøse ritualer.

Andre religiøse ritualer markerer årets gang i årlige fester som den kristne julen, divali-festen i hinduismen eller den jødiske nyttårsfeiringen rosh ha-shana. Noen av ritualene kan ha bakgrunn i en kosmologi der ritualene ble forstått å ha makt over, eller til og med styre naturens orden. I mange kulturer kan en slik forståelse ha gitt prester stor makt og derfor også ha hatt økonomisk betydning.

Ritualer kan være gjentagelser eller synliggjøringer av religiøse fortellinger, eller myter, om de guder eller gudinner som feires i fester tilegnet dem, slik som kristen julefeiring og påske, hinduismens feiring av gudinnen Durgas seier over det onde, eller buddhisters feiring av Buddhas fødsel eller hans oppvåkning. Jødedommens årlige pesach-feiring, der man gjenopplever utvandringen fra Egypt, og Islams id al-adha, der man minnes Abrahams (Ibrahims) villighet til å ofre sin sønn Ismael, er eksempler på ritualer som er basert på hellige tekster.

Ritualer for innvielse av nye hellige steder og bygg markerer at et rom er endret fra profant til hellig og er blitt et verdig bosted for guddommer. Slike ritualer er sentrale i flere religioner. I de fleste tilfellene må en slik bygning gjennomgå et nytt rituale før den igjen kan brukes til verdslige formål.

Håndbøker for korrekt utførelse av ritualer er vanlig i mange religioner. Korrekt utførelse av de minste detaljer oppfattes ofte som veldig viktig. Siden ritualer er så viktige, har mange religioner egne fortolkningstradisjoner og fortolkningstekster som prøver å forstå meningen i detaljene. Jødedommens Talmud og Shulhan Arukh, er eksempler på slike konkrete rettledninger i gjennomføring av ritualer. Islams sharia gir omfatter også forskrifter for hvordan de store helligdagene skal gjennomføres. Et av hinduismens filosofiske systemer, kalt mimamsa, er en systematisk tolkning av betydningen av ritualer og ser på ritualer som paradigmatisk for all menneskelig adferd.

Sekulære ritualer foregår i sosiale sammenhenger som ikke inkluderer slike overmenneskelige vesener, men slike ritualer kan også søke støtte i religiøse maktsymboler særlig når makt skal legitimeres. Nasjonalstaten har laget sine egne ritualer knyttet til feiring og fremvisning av slike ting som flagg, krigere og våpen, og med rituell sang og besvergelser, og egne helligdager knyttet til nasjonens helter og forfedre og avgjørende hendelser. Ritualer knyttet til nasjonalstaten har fått en stadig mer dominerende rolle. Vi har flere slike ritualer i Norge.

Flaggheising og avsynging av nasjonalsangen om morgenen 17. mai ved mange skoler i Norge er et eksempel på et ritual som uttrykker lojalitet og takknemlighet til nasjonen. I de omfattende hyllestene av nasjonale helter som foregår om morgenen på gravplassene i Norge 17. mai, kobles tradisjoner for forfedredyrkelse til nasjonalstatens liv. Ritualet på gravplassene bruker feiringen av nasjonens grunnlegging til å uttrykke takknemlighet til de som har gitt vesentlige bidrag til nasjonen. Ritualet uttrykker at den enkeltes død overskrides av nasjonens liv.

Veterandagen som markeres 8. mai feirer nasjonens krigere, de som har ofret livet og deres villighet til å dø for nasjonen, som på denne dagen kobles til nasjonens frihet. Kongehuset har viktige symbolske roller i ritualene knyttet til nasjonalstaten. Deltakelse av representanter for Den norske kirke tilfører ritualene hellighet og ritualiserer kirkens rolle i nasjonalstaten.

Hvordan nye ritualer blir til og hva som ritualiseres varierer mellom kulturer. Ritualisering er en kontinuerlig prosess der nye ritualer utvikles og andre forsvinner. Dette gjelder både religiøse og ikke-religiøse (sekulære) ritualer. Ritualisering og avritualisering er kontinuerlige prosesser. I motsetning til enkle ritualer, som håndtrykket, kan andre ritualer være kompliserte og involvere mange elementer og mange mennesker. Et eksempel på dette er hinduistiske tempelritualer og religiøse fester. Et annet er nyere norske ritualer som borgerlig konfirmasjon eller vielser og begravelser og foretatt i regi av Human-Etisk Forbund.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.