Toltek er navnet på en innflytelsesrik kultur som dominerte Mesoamerika i perioden mellom år 650 og 1200 evt. Toltek viser både til arnestedene for denne kulturen, ruinbyene Tula (Tollan) og Chichén Itzá i Mexico, så vel som til en politisk tradisjon som levde videre i regionen til spanjolene erobret området på 1500-tallet.
toltec
På náhuatl betyr toltek noe i retning av ‘mesterhåndverker’ eller ‘profesjonell’, noe raffinert og urbant som står i motsetning til en primitiv og nomadisk tilværelse i villmarka (chichimek). Både azteker og mayaer hadde fortellinger om toltekene som en slags forløpere for deres egne sivilisasjoner. Samtidig hadde de selv vært chichimeker før de erobret byene.
Sannsynligvis forestilte aztekere og mayaer seg toltekene som dem som hadde hersket i den foregående epoken, i den fjerde skapelse, mens de selv nå hersket i ‘den femte sol’. Grunnlaget for å styre en bystat (altepetl), grunnenheten i mesoamerikansk politikk, var et velutviklet håndverk og religiøs legitimitet gjennom å være sete for en tidssyklus. Dette fikk man ved å besøke og representere den mytiske byen Tula.
Den spanske erobringen var også åndelig. Omvendelse til kristendommen var fundamentalt for spanjolene og ble forvaltet av katolske munker. Munkene ble ofte ble svært fascinert av de erobredes tradisjoner. De rekrutterte sønnene i den innfødte adelen til å skrive dem ned, gjerne på deres egne språk, med latinske bokstaver. På denne måten samlet man detaljert kunnskap om tiden før erobringen, men måten å forstå tid på var svært forskjellig fra den kristne. Aztekene satte alle hendelser inn i en rekke av 52-årige sykluser. Da datoene ble overført til kristen tidsregning, skapte det dyp forvirring med hensyn til hva som var myte og hva som var faktisk historie.
Inntil meksikanske arkeologer begynte systematiske utgravinger av ruinbyen Tula i delstaten Hidalgo (omtrent 80 km nord for Mexico By) på 1940-tallet, hersket det stor uenighet blant historikere hvor Tula hadde ligget, og hvorvidt den var noe mer enn et mytisk sted. Utgravningene avdekket et bymessig område på 16 kvadratkilometer som kan ha hatt 60 000 innbyggere i sin storhetstid mellom 650 og 1150. To deler av byen, Tula Chico (bygd 650–900) og Tula Grande (bygd 900-1150), har hver sine sentrumsområder med pyramider, palasser og ballspillarenaer.
Tula var et hierarkisk samfunn, med «jordens hender» nederst og en stor befolkning av håndverkere og handelsmenn over dem. Øverst sto en slags krigeradel, muligens med en form for maktdeling mellom etnisk baserte herskerslekter. Krigerne var organisert i forskjellige ordener med dyr som ørn og jaguar som kjennetegn, sannsynligvis på tvers av slektene. Tula Grandes største pyramide var innviet til guden Quetzalcóatl og er prydet med en rekke fire meter høye atlanter av toltekiske krigere.
Tula ligger rett ved en kjede mineralrike fjell der den meksikanske høysletta begynner. Arkeologien viser at Tula hadde en betydelig produksjon av obsidianredskaper og var sentrum i et handelsnettverk som strakk seg fra Arizona i nord til Costa Rica i sør. Det er ingen klare spor etter én herskerslekt slik aztekiske krøniker beretter. I stedet oppviser toltekisk monumentalarkitektur lange rekker av krigere og relieffer med jaguarer og ørner i ferd med å fortære menneskehjerter. Palassene og plassene er gjerne omsluttet av lange kolonnader som kan ha fungert som torg og arenaer for forsamlinger hvor offiserer og representanter fra de fremste slektslinjene rådslo.
Likhetene mellom Tula i Hidalgo og Chichén Itzá på Yucatán, 800 km unna, er slående. Vi finner de samme typer pyramider og palasser med lange kolonnader og ikke minst de samme relieffene av toltekiske krigere. I Chichén Itzá er dessuten Quetzalcóatls pyramide og ballspillarenaen større enn dem i Tula. Mayaenes annaler (Chilam Balam) forteller om en invasjon av såkalte Putún-mayaer fra golfkysten og er fulle av henvisninger til toltekere når kongelig byrd og herskerfilosofi diskuteres. Derfor var det lenge vanlig å tro at Chichén Itzá var en gammel mayabystat som var blitt erobret av toltekere fra Tula. Da dateringsmetodene ble bedre utover 1950-tallet forsto man at de to byene var bygget omtrent på samme tid.
Etter 1970 er det avdekket spor etter maya-kolonier flere steder i det sentrale Mexico (ofte som separate bydeler, liksom det er funnet meksikanske bydeler i mayabyer). Bildet som avtegner seg er en relativt tett forbundet mesoamerikansk verden hvor langdistansehandel og religiøse og politiske ideer sirkulerer. Det kan være at verken Tula eller Chichén Itzá var først, men ble til samtidig, som knuter i langstrakte nettverk.
Basert på aztekiske krøniker (Anales de Cuauhtitlán) og verkene til spanske munker er det gjort flere forsøk på å konstruere toltekiske kongerekker. Oftest spriker de, men de fleste nevner en konge kalt Quetzalcóatl Topiltzin som skal ha hersket mellom 923 og 947. Han fremstilles som den tapende part i en krig mellom rivaliserende slektslinjer i Tula og en forkjemper for mildere sed og skikk. Guden av samme navn representerer håndverk og visdom og står i motsetning til Tezcatlipoca som var gud for blant annet vind, krig og endring. Tezcatlipoca lurte Quetzalcóatl og hans søster til å drikke seg fulle på pulque (gjæret agavesevje), glemte sine rojale oppgaver og forgrep seg på hverandre. Dermed mistet han tronen og måtte flykte til golfkysten. Der profeterte han sin gjenkomst og satte over havet til Yucatán på en flåte av slanger.
Historien om det som skjedde i Tula i år 947 inneholder pekere til så vel Tulas plass i samtiden som til toltekernes rolle i de større fortellingene som begynte med konfliktene i Tula. Tula var en stor by, men både forløperen Teotihuacán og etterfølgeren Tenochtitlán var tre-fire ganger større og hadde kontroll over store deler av Mesoamerika. Så hvorfor får Tula så mye større plass i historien?
Tula ble sannsynligvis grunnlagt av migranter fra flere kanter etter Teotihuacáns nedgang på 500-tallet, sannsynligvis i kjølvannet av vulkanutbrudd og uår. Foruten flykninger fra Teotihuacán kom chichimeker fra nord og nonoalca-folk fra golfkysten. Tulas viktigste ressurs var ikke jordbruk, men handel og verkstedsproduksjon, for eksempel av våpen (pilspisser med mer). Her lå spirene til et mer militaristisk samfunn. Som toltekisk kunst viser, er soldatordenene de nye herskerne. Arkeologiske utgravninger over hele Mesoamerika støtter hypotesen om militarisering av samfunnene rundt år 1000 (da postklassisk tid tar til) og borgerkrig i selve Tula. Aztekenes annaler forteller at Tula ble forlatt, men arkeologien viser at stedet fortsatte å være bebodd av ulike folk til spanjolene kom. Tula kom under aztekisk kontroll, men man oppfattet ruinene av Teotihuacán som stedet der den femte sol ble født.
Aztekene legitimerte sin makt ved å fremstå som naturgitte herskere da de tok opp i seg arven fra Tula og Teotihuacán. Det samme skjedde i mayastatene på samme tid. Krønikene fra Guatemala (Popol Wuj) og Yucatán (Chilam Balam) begynner med hvordan kongsemnene mottok sine regalier (jadesmykker i tenner og nese, fanebærere og hemmelig kunnskap) etter reiser til Tula og «de sju huler». Tula betyr «siv» og «storby», det vil si steder der menneskene står tett som siv. En rekke mesoamerikanske byer er anlagt over huler. Under den største pyramiden i den største byen, Teotihuacán, ligger det nettopp sju huler. Historien om Quetzalcóatl binder sammen tider og steder og gir lokal historie mange lag med mening.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.