Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Texas.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Texas, forkortet TX, er en delstat i USA, som sammen med Arkansas, Louisiana og Oklahoma danner de såkalte Sørvestre sentralstater. Den grenser til Mexico og New Mexico i vest, Oklahoma i nord, Arkansas i nordøst, Louisiana i øst og Mexicogolfen i sør.

Faktaboks

Uttale
tˈeksəs

Texas har et totalt areal på rundt 700 000 kvadratkilometer og er dermed den nest største delstaten i USA, etter Alaska. Med sine 28 304 596 innbyggere (US Census, 2017) er Texas også den nest mest folkerike delstaten, etter California. Texas ble 29. desember 1845 opptatt som stat nummer 28 i USA. Hovedstad er Austin, mens Houston er den største byen.

Texas er ofte kalt The Lone Star State fordi delstaten hadde en enslig stjerne i flaggene da den var selvstendig som Republikken Texas. Det siste av disse flaggene er identisk med delstatsflagget Texas har i dag.

Natur

Texas grenser mot Mexico i sørvest langs elven Rio Grande, mot New Mexico i vest; Red River danner grense mot Oklahoma og Arkansas i nordøst og Sabine River mot Louisiana i øst. Mot Mexicogolfen i sørøst finnes lagunekyst og lange sandbanker fra Galveston i nord til munningen av Rio Grande i sør. Innenfor ligger en bred kystslette, som i vest går over i et fruktbart svartjordområde; «blackland prairie». Det sentrale og vestlige Texas er et platåland på 400–700 meter over havet og er en del av Great Plains. Lengst i vest, vest for Pecos River er terrenget fjellrikt og ulendt. Her når landskapet høyest, med delstatens høyeste fjell Guadalupe Peak på 2667 meter over havet.

En rekke større elver renner gjennom Texas mot Mexicogolfen, blant annet Rio Grande, Nueces, Colorado, Brazos og Trinity. Øst-Texas er bevokst med et belte av sypresser og langnålet furu langs sandmoene ved kysten; for øvrig finnes mye løvskog, blant annet eik, hickory, platan og morbærtre. Platålandet i Vest-Texas er overveiende prærie; lengst vest busksteppe og til dels ørken. Fjellområdene har mer nedbør, og er bevokst av nåletrær, hovedsakelig furuskog i det nordvestre hjørnet.

Mexicogolfen, og enkelte år også Texas, rammes ofte av orkan. Den verste var orkanen Rita i 2005 mellom Sabine Pass, Texas, og Johnsons Bayou i Louisiana. Orkanen Harvey rammet Texas 25. august 2017, og førte til stormflo, store nedbørmengder og i etterkant den verste flommen i delstatens historie.

Befolkning

Innsiden av senatet i Texas, i hovedstaden Austin.

Hestekultur og rodeo står sterkt i Texas, en delstat der kvegnæringen har stått sterkt helt siden koloniseringen. Her rundes en tønne i høy fart under en såkalt barrel race-konkurranse under et rodeoshow i Johnson City, Texas.

Texas har en befolkningstetthet på om lag 39 innbyggere per kvadratkilometer, mot cirka 33 for hele USA. Nærmere 85 prosent av befolkningen i Texas bor i urbane strøk, mot rundt 80 prosent for hele USA. Øst-Texas er ganske tett befolket, med størst konsentrasjon i Houston-området. Det vestlige Texas er imidlertid tynt befolket utenom spredte byområder.

Av befolkningen er 42 prosent hvite, 39,4 prosent er hispanic eller latino (cirka 32 prosent meksikansk opprinnelse) og 12,7 prosent er afroamerikanere. Av delstatens rundt 30 millioner innbyggere antar man at mer enn én million er illegale immigranter.

De største byene er Houston (2 312 717 innbyggere, US Census 2017), San Antonio (1 511 946), Dallas (1 341 075), hovedstaden Austin (950 715), Fort Worth (874 168) og El Paso (683 577). Austin er universitetsby og et viktig industrielt forskningssenter, samt hjemby til den store, årlige kultur- og teknologifestivalen South by Southwest (SXSW). Største kirkesamfunn er baptistsamfunnet, den katolske kirke og metodistkirken.

Texas sender to senatorer og 36 representanter til den føderale kongressen i Washington D.C.

Næringsliv

Elven Rio Grande skiller delstaten Texas fra Mexico, og er et viktig krysningspunkt for ulovlige migranter inn i USA. Her holder nasjonalgarden i Texas utkikk.
Av /U.S. Army.
Lisens: CC BY ND 2.0

Texas har den nest største delstatsøkonomien i USA etter California. Hadde Texas vært et land, hadde det rundt regnet vært verdens tiende største økonomi.

Texas har betydelige arealer med jordbruksland. Den er USAs ledende produsent av bomull; dessuten avles mye hvete og durra, ris, mais, peanøtter, grønnsaker og frukt. Godt kjent er mattradisjonen texmex. Husdyrholdet er også betydelig. I sentrale og vestlige områder av Texas finnes noen av de største kvegfarmene i USA. Delstaten har gitt navn til texasfeber, som tidligere var svært utbredt.

Texas har rike mineralressurser, og er det største oljeproduserende området i USA (3,17 millioner fat per dag i 2014). Gassen blir distribuert via ledningsnett til nesten hele USA, samt deler av Canada og Mexico. Andre viktige mineraler er salt, svovel og kalkstein.

Industrien langs kysten omfatter noen av USAs største konsentrasjoner av oljeraffinerier, kjemiske- og petrokjemiske anlegg, lokalisert blant annet i Houston, Beaumont, Galveston og Corpus Christi. Dessuten finnes smelteverk og skipsverft, omfattende verksteds- og maskinindustri, tekstil-, næringsmiddel- og elektronisk industri.

Romfartsbyen Houston er et betydelig trafikknutepunkt og blant USAs største havnebyer med stor eksport av petroleumsprodukter og landbruksvarer; Dallas er et ledende bank- og finanssentrum i sørveststatene.

Historie

Da europeere kom på 1500-tallet til det vi nå kaller Texas, var området allerede bebodd av amerikanske urfolk, men ble etter hvert kolonisert fra Frankrike og Spania.

Da Mexico erklærte seg uavhengig fra Spania i 1821 ble Texas tilsluttet Mexico, som i 1824 opprettet delstaten Coahuila y TejasCoahuila og Texas»). Innflyttede nordamerikanere gjorde imidlertid opprør i Texasrevolusjonen i 1835–1836. Etter at deres fremste militære leder Sam Houston beseiret den meksikanske generalen Antonio López de Santa Anna, ble Texas en selvstendig republikk i 1836.

Tilslutningen til USA i 1845 førte til den meksikansk-amerikanske krigen i 1846–1848, som endte med at Mexico måtte gi opp alt land øst for Rio Grande. Under den amerikanske borgerkrigen et par tiår senere sto Texas på Sørstatenes side.

I 1901 ble det funnet store mengder olje i Spindletop-feltet nær Beaumont. Siden ble det gjort flere store oljefunn i Øst-Texas, fra 1948 også i det vestlige Texas. Oljeressursene dannet grunnlaget for statens raske industrielle og finansielle vekst på 1900-tallet, og for utviklingen av byer som Houston, Fort Worth og Dallas. Den 22. november 1963 ble president John F. Kennedy skutt og drept i den sistnevnte byen.

Texas' befolkning har økt betydelig etter 1945, og i 1990-årene passerte den New York som USAs nest mest folkerike delstat.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg