Trompet Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Trompet av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Roy Benson Bb-trompet av PJ. CC BY SA 3.0

Trompet, blåseintrument i messingfamilien, med en rik historie og utvikling. Trompeten består av et rør, med bøyler som sammen danner en rektangulær form. I dag er trompeten ofte dominerende i jazz, storband, orkester og janitsjar. Den mest utbredte trompeten i dag er stemt i Bb.

Trompeten var opprinnelig brukt i Eypt, Europa og Kina, som signal-instrument. Den gang var trompeten rett. Den bøyde formen trompeten har i dag, kom først på 1500-tallet. Fra denne tiden ble trompeten brukt til flere musikalske formål enn tidligere.

I barokk-tiden (1600-1700-tallet) fikk trompeten en prominent status. Datidens trompet kalles ofte for barokktrompet. Den bestod av et langt rør som var bøyd på to steder, munnstykke, og sjallstykke, men hadde ingen ventiler. Denne typen trompet krevde at trompetistene klarte å spille i ekstremt høyt register.

På slutten av det 18. århundre ble trompeten utviklet slik at den hadde mulighet til å spille diatonisk skala.

Den moderne trompeten kom i det 19. århundre, samtidig med ventilene. Selv om trompeten ofte blir brukt i forbindelse med jazz, storband og andre sjangre, opprettholdes fortsatt trompetens tradisjonelle rolle som signalhorn.

Selv om Bb trompeten er den som brukes oftest, finnes det flere ulike trompeter i trompetfamilien; C trompet, Ess trompet, pockettrompet og piccolotrompet. Trompeten er også beslektet med kornett og flügelhorn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

5. oktober 2012 skrev Egil Arnt Gundersen

1. hva er slektskapet mellom trompet og kornett? De kommer fra hver sin familie.

2.hvorfor er ikke trompetister som Maynard Ferguson, Harry James og Rafael Mendez nevnt?- for bare å nevne noen få av de utelatte.

14. oktober 2012 svarte Eli Maritha Kåsa Carlsen

1. Takk for spørsmål/kommentar. Artikkelen vil bli oppdatert.

2. Jeg velger de artistene jeg opplever som de mest kjente i Norge, evt pluss noen tilfeldig utvalgte. Det er klart at vi som er spesielt interesserte kan ramse opp flere navn enn de som er tatt med her, men en leksikonartikkel, som denne, bør ikke være en lang oppramsing av navn.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.